Mens EUs medlemsland strever med å samles om en stans i importen av russisk olje, vokser også diskusjonen om den russiske energien Europa er aller mest avhengig av - gassen. EU-landene har ambisjoner om å gjøre seg uavhengig av russisk gass, men klør seg i hodet over hvordan dette skal skje.

Samtidig har Putin raslet med sablene - Russland stanset nylig gassleveransene til Polen da landet nektet å betale regningen i rubler, og har truet med å gjenta dette overfor flere land, etter hvert som regningene forfaller.

Dette var bakteppet for et stappfullt seminar i regi av NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) tirsdag, der en brå slutt på tilgangen til russisk gass ble beskrevet som en nær katastrofal situasjon - for Russland, men også for Europa.

- Vi har havnet i en svært alvorlig situasjon drevet fram av en tro på globalisering framfor egenproduksjon - lav pris har vært viktigere enn selvforsyning. Men du kan ikke bytte ut gass fra Russland med vindturbiner i Nordsjøen når det ikke blåser, sier Erik Wærness, Equinors sjeføkonom.

Les også: Knallharde sanksjoner: EU faser ut all russisk olje

Han tegner et dystert bilde både av energikrisen generelt og av realismen i en rask utfasing av russisk gass.

- Da stopper alt opp på et blunk

EUs mål er å erstatte den russiske gassen innen 2030. Det blir svært krevende, mener Wærness:

- Det er mulig, men ikke uten store økonomiske og sosiale kostnader.

Andre gasskilder som Norge, Nederland og Algerie kan bidra, ved siden av LNG (flytende gass fraktet med skip), men markedet er stramt, og økt import til Europa kan komme i konflikt med etterspørsel andre steder i verden.

Dette presser prisene videre oppover, og enda høyere energipriser gir industrikrise, transportkrise og hva Wærness beskriver som «gule vester»-situasjoner.

Les også: Putins oljehodepine: – Produksjon og inntekter vil stupe

En eventuell oljeboikott vil skade Russland økonomi kraftig. Olje er ifølge ekspertene enklere å erstatte enn gass, fordi transporten av den ikke er bundet opp av fast infrastruktur - mye av gassimporten skjer gjennom rørledninger, mens olje hovedsakelig fraktes med skip. Men også en oljeboikott vil skape stor dramatikk i Europa, fastslår Wærness:

- Vi undervurderer hvor viktig oljen er i mange land. Transportsektoren verden rundt stopper opp på et blunk uten olje. Det er en grunn til at Tyskland allerede har interne diskusjoner om rasjonering. Vi får gule vester, sosial uro, arbeidsløshet og «by og land»-konflikter.

Og dette er før vi tar innover oss konsekvensene for eksempelvis afrikanske land, påpeker sjeføkonomen.

- En togulykke i sakte film

Sanksjoneringen av Russland kommer på et tidspunkt da det trengs globale klimatiltak om verden skal nå 1,5 gradersmålet, som innebærer at CO2-utslippene må halveres innen 2030.

Å få til begge deler blir mildt sagt vanskelig, mener Equinors sjeføkonom:

- Det vil definitivt ikke skje, sier han.

Wernæss peker på at det er svært uvanlig historisk sett at gass er dyrere enn olje, og peker på det sterke dilemmaet i at krisen kommer midt i et lenge planlagt grønt skifte.

Europas planer om å erstatte fossil energi med fornybar energi går ikke raskt nok, og konsekvensen er ironisk:

- Det er en togulykke i sakte film. Vi har investert en tredel av hva vi må inn i det grønne skiftet. Da øker etterspørselen etter det vi skal erstatte.

En massiv havvind-utbygging er på trappene, men også dette påvirkes av Ukraina-krigen. Tilgangen på råvarer som stål begrenses av konflikten, og som om ikke det var nok, benyttes mikrochiper fra Ukraina i infrastrukturen for havvind, opplyser Wærness.

Her er noen hovedpunkter fra Equinor-toppen om hvilke problemer som står i kø:

  • Voldsom etterspørsel etter alternative gasskilder
  • Sterk forsering av utbygging av fornybar energi - konflikter om hav- og landområder til slik utbygging, siden enkeltland tar disse beslutningene
  • Kontrakt-forpliktelser - mange av gass-avtalene strekker seg til lenger enn 2030
  • Svært tidkrevende utbygging av infrastruktur
  • Et allerede stramt marked vil drive prisene mer oppover
  • Ukjente rammebetingelser lenger fram i tid
  • Ubalanse mellom energien som skal erstattes og det som skal erstatte den

Manglende tilgang på råvarer, som stål, kan forsterke problemene med å bygge ut fornybart, fastslår Wærness, som også peker på tidsaspektet som et vesentlig hinder:

- Bare det å bygge ut en kraftlinje i Tyskland tar fem til åtte år.

Les også: Krisemøte og gasspanikk: - Russland kan gjøre alvor av sine trusler

Krever enorme havvind-utbygginger

Havvind er hyppigst nevnt som energiformen som skal erstatte fossilenergi. Onsdag ble det kjent at også Norge nå trapper opp sine havvind-planer.

Men å bygge ut tilsvarende energi fra havvind som hva den russiske gassen representerer, er mildt sagt utfordrende.

Som eksempel på det siste punktet trekker Wærness fram verdens største havvindpark, Dogger Bank, som Equinor nå holder på å bygge utenfor England. Målt i ren energi vil denne produsere litt mer enn én prosent av den russiske gass-energien.

Om alt går som det skal, vil anlegget ifølge Wærness produsere om lag 1,4 bcm (milliard kubikkmeter - en standard måleenhet for naturgass, red.anm.) - det tilsvarer 10,5 terawattimer, ifølge en energikalkulator - Norges samlede strømforbruk er omtrent 140 terawattimer.

Til sammenligning forsyner den russiske gassen drøyt Europa med 110 bcm - som tilsvarer 1151 terawattimer.

Tyskland alene importerer om lag 43 bcm russisk gass - altså nær 40 ganger mer enn hva Equinors prestisje-prosjekt vil framskaffe. EU-landenes samlede energiforbruk er de siste årene på rundt 3.500 terrawattimer.

Les også: Putin skrudde av gassen - snart blir norsk gass en redningsplanke for Polen


- Mye energitap

Men regnestykket er komplisert - for mye av gassmengden går tapt i energiproduksjonen:

- Tallet er riktig for primærenergien i gassen. Men når gass brukes til strøm forsvinner om lag to tredeler av energien til varme og eksos. Motsatt er det nesten ikke noe energitap fra vindkraft som går direkte til strøm. Så egentlig er det grønne skiftet en gigantisk energieffektivisering. Du trenger en tredel av den samme energien for å gjøre samme jobb, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero.

Bildet kompliseres imidlertid ytterligere av at en god del av gassen går direkte til industri eller oppvarming - da vil virkningsgraden være langt større enn en tredel, opp mot 60 prosent, anslår Evang.

Hvor mye av gassen fra Russland som går til elektrisitet er uklart. Hvis halvparten av gassen utnyttes på denne måten, vil det si at om lag 750 terrawattime-ekvivalenter må erstattes (gitt at to tredeler av gassenergien til elektrisitet forbrennes).

Hvis erstatningen av all denne energien dette skulle skjedd med fornybar energi, tilsvarer det rundt 70 havvindparker i samme størrelsesorden som Equinors Dogger Bank.

Norges nye, samlede ambisjon fram til 2040 (30 gigawattimer årlig) vil dekke om lag en tredel av dette behovet, men altså ikke før rundt 2040.

Evang i Zero er enig i at det blir svært utfordrende å erstatte all russisk gass innen 2030, men er likevel nøktern havvind-optimist:

- Det blir fryktelig krevende til 2030, men til 2035-2040 kan man fase inn ganske store mengder havvind. Norges beste kort er å satse massivt på havvind, for den vil det være bruk for i alle scenarier, sier Evang.

- Jo, sanksjonene virker

Til stede under seminaret var også NUPIs egen Russland-ekspert Jakub Gozimirski. Han understreker at russerne ikke har infrastruktur til å sende gassen et annet sted enn gjennom rørledningene til Europa:

- Europas gassavhengighet skaffer Russland penger og markedstilgang. Det gir dem velferd og sikrer regimets stabilitet. Men russerne tjener enda mer penger på olje. Så hvis energisalget strupes, blir det mindre penger til krigføring. Da blir spørsmålet - er det viktigst og vinne krigen eller å sikre Russlands fremtid?

Les også: Alarm-beskjed fra kraftveteran: - Det finnes ingen andre løsninger

Det er ingen tegn til at sanksjonene så langt har endret Putins oppførsel, mener Godzimirski. Men sanksjoner i energisektoren kan være litt overraskende, på samme måte som Putin ikke hadde ventet et så sterkt samhold og så mye våpenstøtte til Ukraina fra Vesten, poengterer Russland-eksperten.

En importstans som rammer energisektoren kraftig kan derfor være virkningsfull, tror Godzimirski:

- Det kan påvirke strategien. Det er kanskje i ferd med å skje.