Gå til sidens hovedinnhold

Oljeavhengig krisehåndtering

Vaksineringen er så vidt i gang, men etter finanskrisen tok det ti år før økonomien hentet seg inn igjen.

Av Janne Log, daglig leder i Samvirkene

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter finanskrisen tok det ti år før veksten tok seg ordentlig opp, og arbeidsledigheten gikk ned igjen. I boka «This time is different» skriver Reinhart og Rogoff at all erfaring tyder på at det tar omtrent ti år før økonomien henter seg inn igjen etter en krise.

På søndag iverksatte regjeringen ytterligere tiltak for å redusere smittespredningen.

Les også: Israel har allerede vaksinert 12 prosent av befolkningen: Danske forskere slakter EUs vaksineplan

- Det blir mange enkeltskjebner

Pandemien rammer menneskelig og økonomisk. Allerede i november varslet Virke Reiseliv om at hver fjerde medlemsbedrift var i stor fare for å gå konkurs. Over halvparten av bedriftene har mer enn 70 prosent av staben permittert.

Og en undersøkelse som ble offentliggjort av NHO rett før jul, viser konkursrisikoen som reell for hver femte småbedrift.

Over 60.000 personer måtte feire jul som permittert. Og mer enn halvparten av dem - rundt 35.000 - har vært permittert helt siden mars. Og Nav har varslet høy ledighet frem til 2022. Det blir mange enkeltskjebner.

Les også: Kiwi kutter prisene på over 180 varer: - Dette er gode nyheter

Om å dra lærdom av tidligere kriser

Selv om alle kriser er forskjellige, betyr det ikke at man ikke bør lære av tidligere kriser. Ifølge casestudier gjort av et av FNs forskningsinstitutter, kom virksomheter med langsiktig eierskap kom seg bedre gjennom finanskrisen enn andre.

Finanssamvirkene økte til og med antall ansatte. Årsaken er langsiktigheten som gjorde at man hadde økonomiske reserver i selskapet i det krisen kom.

Rapporten «Organisasjonsformer og eierskap» fra Samfunnsøkonomisk Analyse understøtter disse funnene. Samvirker er motstandsdyktige og skjermer de ansatte og gjør det bedre i nedgangstider. Mens utenlandsk eierskap gir en sårbarhet i nedgangstider.

I nedgangstider vil selskapene verne om hjemmebasene, og det får konsekvenser for norske arbeidsplasser. Videre vil utenlandske eiere over tid bygge opp viktig styringskompetanse knyttet til forvaltning av norske ressurser utenfor landets grenser.

Les også: Førersetet har vært løst i to år. Nå tør ikke Svein Halvard å bruke Teslaen lenger

Utenlandsk eierskap svekker den norske modellen

I en tredje rapport, denne gangen fra Fafo, på oppdrag fra NITO, heter det at utenlandsk eierskap svekker den norske modellen. De nordiske arbeidstakerene er av de mest produktive i verden - målt i produsert verdi per time arbeid.

Det har resultert i at de nordiske landene har høy konkurranseevne internasjonalt, et høyt teknologisk nivå og høy levestandard. Men den økte effektiviteten vi har oppnådd gjennom det norske trepartssamarbeidet reduseres gjennom økt byråkrati ved utenlandsk eierskap.

Og det er kanskje ikke så overraskende.

Ingen land utenfor Norden har klart å kopiere den norske eller nordiske modellen

Fremtiden som betaler

I Norge har vi hatt råd til å rulle ut flere krisepakker på ti-talls milliarder for å bøte på konsekvensene av nedstegningen. Men det som finansieres i dag, må betales av fremtidige generasjoner gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk.

Les også: Ble spådd rakettvekst på børsen – nå tror eksperten at tiden er inne: – Bør være perfekt posisjonert (+)

Derfor kan store krisepakker nå føre til at vi ikke har råd til så store pakker ved neste krise. Derfor trenger vi innebygde stabiliserende elementer i økonomien - også for å motvirke de virkelige langsiktige effektene av krisene.

Et viktig stabiliserende element er et solid innslag av langsiktig, bredt og norsk eierskap. Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter.

Og vi trenger en sammensetning av eierskap som styrker norsk konkurransekraft og den norske modellen på kort og på lengre sikt.

Og vi trenger eierskap som fungerer godt i oppgangstider - og eierskap som har stabiliserende egenskaper i nedgangstider og kriser.

Les også: Klippekortene forsvinner med Solbakken

Trenger mer enn bare oljepenger

For vi trenger flere verktøy for å håndtere fremtidige kriser enn en stor, men tross alt begrenset, oljeformue.

For det eneste som er helt sikkert, er at denne ledighetsbølgen som nå rammer så hardt, ikke er den siste Norge kommer til å oppleve.

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken