Gå til sidens hovedinnhold

Oljefondet nærmer seg 12.000 milliarder: - Vi blir rike og feite

Oljefondet er på rekordhøye nivåer og nærmer seg 12.000 milliarder i verdi. Se hva vi kunne ha kjøpt for disse pengene.

I skrivende stund (mandag kl 13.00) ligger markedsverdien av Oljefondet - Statens pensjonsfond utland - på 11.910 milliarder kroner. Det er på rekordhøye nivåer, ufattelig mye penger og 1000 milliarder høyere enn det regjeringen forutsatte i revidert nasjonal budsjett i mai.

- Ja, vi blir rike og feite og vil ha mer fritid. Selvfølgelig blir vi late, oppsummerer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen 25 år med Oljefondet. Han jobbet selv i fondet på 90-tallet og mener Oljefondet har vært en suksess.

Fondet er nå Norges klart viktigste næring og genererer i et normalår på dagens verdier 5-6 prosent i avkastning før inflasjon, rundt 600 milliarder. I fjor var avkastningen hele 10,9 prosent, 1070 milliarder. Så mye kan vi ikke regne med over tid.

Les også: Avslører milliard-tap for nordmenn: – Det viktigste dokumentet siden 2. verdenskrig

Opp 1000 milliarder

Men hva får vi for 11.910 milliarder hvis vi skulle bruke opp hele fondet og kjøpe oss det vi har lyst til? Nokså mye. Vi kunne eksempelvis:

  • Dele ut 2,2 millioner kroner til hver enkelt nordmann
  • Lønne antall sysselsatte i Norge (2.681.000) med 550.000 kroner i året i åtte år fremover
  • Kjøpe opp hele den norske boligmassen (ca. 9000 milliarder kroner) og likevel ha 3000 milliarder til overs.
  • Kjøpe 2.923.400 utgaver av bilmodellen Rolls Royce Ghost (grunnversjonen)

Oljefondet mottok sine første penger fra den daværende Brundtland-regjeringen i mai 1996. Ved utgangen av 2020 var den samlede tilførselen siden oppstarten på 3092 milliarder kroner, mens fondets samlede avkastning var på 6427 milliarder kroner.

Hittil i år har Oljefondet lagt på seg nesten 1000 milliarder kroner takket være en kraftig oppgang på verdens børser og siden i vår en viss svekkelse av kronen. Ettersom Oljefondet plasserer midlene i utlandet, stiger verdiene i norske kroner når kronen svekkes.

Oljefondet nyter godt av en historisk høy avkastning i aksjemarkedet. Den kan ikke ventes å bli like høy fremover når rentene er så lave. Kanskje snakker vi om en gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning på 5- 6 prosent. Andreassen tror likevel på videre kursoppgang, fordi rentealternativet er så dårlig.

Les også: Står vi på kanten til en ekstrem økonomisk krise?

Trenger ikke innstramming

- Min prognose er at avkastningen faller ganske raskt, men uten at politikerne trenger å stramme inn. Jeg tror at aksjekursene skal stige videre, og jeg tror på en svak krone. Bruken av oljepenger kommer til å falle, spår Andreassen

- Jeg håper kronen blir enda svakere. Satsting på ny grønne teknologier krever enten en svak kronekurs, lav rente eller statlig støtte. En svak krone er en bra verden for alle som er opptatt av grønne skiftet, fortsetter han.

Regjeringen tok i 2017 ned den såkalte handlingsregelen for fondet fra 4 prosent til 3 prosent over tid. Denne oljepengebruken er satt ut fra forventet avkastning etter prisstigning og ble tatt ned på grunn av det lavere rentenivået.

Andreassen mener vi kan ha et nokså avslappet forhold til handlingsregelen.

Stor radius

- Vi trenger ikke runder med valgflesk og ufornuftig oljepengebruk. Men vi kan la bruken over tid svinge med ganske stor radius rundt 3 prosent så lenge det er en fornuftig bruk av pengene.

- Budsjettall og oljepengebruken er ikke så veldig interessant, men hele konseptet. Jeg mener at vi bør ha en ny handlingsregel det man tar ut bruken til store realinvesteringer i offentlig sektor etter fradrag for kapitalslitet, sier Andreassen.

Og dette forbruket, med fradrag for verdiforringelse i infrastruktur og offentligbygninger ol.,er beregnet til ca. 70 milliarder kroner i året.

Andreassen sier at i fredstid akkumulerer land sparekapital. Vi bygger offentlig infrastruktur, mens bedrifter bygger opp fabrikker, anlegg ol. Jo mer vi bygger opp over tid, desto færre ting blir det å bruke penger på.

Les også: Norge på jumbo­plass i ny kåring: – Brutalt ærlig

Bygget det meste

- Da faller kapitalavkastningen og rentene. I Norge har vi bygget det meste av veiene vi trenger, av kulturhus og flyplasser osv. Fødselstallene synker, så vi trenger færre barnehager og skoler osv. At avkastningen faller, er ikke noe gjøre noe med, sier sjeføkonomen.

Oljefondet har om lag 70 prosent av midlene plassert i aksjemarkedet, rundt 25 prosent i rentebærende papirer og litt i eiendom. På dagens rekordlave rentenivåer er flere hundre milliarder plassert i obligasjoner med minusrente. Det mener Andreassen er unødvendig.

- Med et evigvarende tidsperspektiv, burde Oljefondet være hundre prosent investert i aksjer for å øke avkastningen?

- Det avhenger av to ting, hvor stort fondet er og hvor dyrt det er å sitte med disse obligasjoner. Ja, jeg mener vi bør unngå negative renter og øke aksjeandelen videre. Og fondet er nå så stort at aksjeandelen bør kunne være nær 90 prosent.

Retningslinjer

- Men da svinger avkastningen enda mer, og fondet kan falle med flere tusen milliarder i verdi?

- Ja, men hvis man har riktige langsiktige retningslinjer for bruken av oljepenger, bør man ikke la seg affisere av det. Skulle vi få en langvarig krig, er aksjemarkedet borte. Men med så mye penger som det er i fondet nå, tåler vi bortimot en halvering.

Andreassen har derfor et avslappet forhold til om vi bruker 4-5 prosent av Oljefondet i enkelte år, gitt at poengene går til fornuftige formål. Det er viktig ikke å slavisk fotfølge målet om å bruke maksimalt 3 prosent hvert eneste år.

I tillegg er oljeprisen langt høyere enn det Erna Solberg & Co regnet med. Det kan ifølge Andreassen gi 100 milliarder mer i oljeinntekter i 2021.

Langt over budsjett

Pengebruken - handlingsregelen - er i et normalår beregnet ut fra verdien av fondet ved utgangen av budsjettåret. I revidert budsjett var verdien av Oljefondet per 31. desember 2021 anslått til 10.904 milliarder kroner.

På dagens verdier tilsvarer 3 prosent av 11.910 milliarder kroner at vi kan bruke 357 milliarder. I revidert budsjett i mai ble det forutsatt en bruk i år på 421 milliarder kroner, godt over det handlingsregelen tillater.

Den ekstraordinært høye bruken av oljepenger i år - og i fjor - er begrunnet med tiltak for å dempe virkningene av kronakrisen.