Gå til sidens hovedinnhold

Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse

Har klimaforskerne og mediene sviktet? - Jeg tror ikke at det hjelper å sette flere klimaforskere på saken.

- Vi forskere prøver å snakke som vi alltid gjør, med solid argumentasjon, dokumentasjon og bevis. Men vi ser at det ikke går hjem hos alle. Selv om en klimaforsker og en medisiner i utgangspunktet bruker samme fremgangsmåte, så blir bare medisinerens ord tatt for god fisk av de aller fleste, sier Kikki Kleiven, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel. Det vakte også oppsikt da analysebyrået Yougov viste at nordmenn var i verdenstoppen i klimaskepsis, kun slått av utslippsgigantene USA og Saudi-Arabia.

Hva er det som gjør nordmenn så skeptiske?

Allerede i 1965 advarte prominente forskere den amerikanske presidenten Lyndon B. Jonhson mot menneskeskapte klimaendringer. 54 år senere vet vi langt mer, og det som den gang var prognoser, er i dag en pågående krise.

Har klimaforskerne sviktet i å fortelle om hvor alvorlig situasjonen er? Burde mediene ha formidlet annerledes?

Artikkel 1: 1 av 10 nordmenn er som oljearvingen Finn Gjedebo (47) - skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt

Klimaskeptikere er ofte eldre og lavt utdannede menn

Norske klimaskeptikere er ulikt sammensatt enn andre skeptikere i verden, og rokkes ikke nødvendigvis av mer kunnskap og dystre avisforsider, skal vi tro forskerne. Ifølge UiB-stipendiat Mari Skåra Helliesen er én forklaring det psykologien kaller en kognitiv dissonans, en konflikt mellom kunnskap og atferd.

- I Norge har vi et høyt utdanningsnivå og god klimakunnskap, men atferden vår tilsier noe annet. Det handler kanskje om at det er lettere å tilpasse kunnskapen enn atferden, sier Helliesen og fortsetter:

- I Norge er økonomien vår tett knyttet opp til olje og gass, og det er vanskelig å både være positiv til oljeindustrien samtidig som man setter den i sammenheng med menneskeskapte klimaendringer. Vi har høy velstand og høyt forbruk, og mange kjenner på dette og at det kan være i konflikt med kunnskapen vår om klima.

UiB-forskerens egne studier og arbeid gjennom Norsk medborgerpanel tegner en viss profil av nordmenn som anerkjenner at klimaet endrer seg, men som ikke tror menneskelig aktivitet påvirker endringene: Menn er mer skeptiske enn kvinner. Eldre er mer skeptiske enn yngre. Lavt utdannede er mer skeptiske enn høyt utdannede. Spesielt et politisk parti skiller seg ut - Frp.

- Når det gjelder arbeidstilknytning, så ser vi spesielt at ansatte knyttet til olje- og gassnæringen er skeptiske, sier Helliesen.

Klimaforsker Kleiven mener nordmenns nære tilknytning til olje og gassnæringen, for ikke å snakke om Norges økonomiske avhengighet av oljeinntektene, henger tett sammen med hvordan mange ikke ser en årsakssammenheng mellom klimaendringene og menneskelig aktivitet.

- Når jeg treffer folk som opplever klimaendringene på nært hold, så er det sterkt og personlig. Men det kan være et kvantesprang å ta innover seg at endringene skyldes vår aktivitet. Endringene skyldes blant annet gullnæringen vår - en næring som har gitt oss høyteknologiske ansatte på plattformer og som har gitt enorme ringvirkninger i form av moderne skoler og hus. Når forskningen helt tydelig viser at vi, som ser på oss selv som en «grønn nasjon», er en klimaversting, går mange inn i en dyp fornektelse, sier Kleiven.

Les også: Dette norske oljestuntet får klimabevegelsen til å se rødt: - Det er alvorlig

Hvordan redusere klimaskepsisen?

Kleiven mener det har blitt legitimt å være skeptisk til klimaforskere, som på tross av flere tiår med dokumentasjon og kunnskap blir beskyldt av klimaskeptikere for å drive formynderi og sosialisme.

- Folk tolker det som at vi snakker ned til dem, og spør seg hvorfor vi som en knøttliten nasjon skal endre oss. Mange går inn i en boble, en blanding av fornektelse og en overlevelsesstrategi, sier Kleiven.

- Hva må til for at flere tror på forskningsbasert kunnskap om klima?

- Jeg tror ikke at det hjelper å sette flere klimaforskere på saken. Store kunnskapskampanjer er bedre. NRK hadde en fantastisk flott serie om hvordan man kan observere klimaendringene i Norge. Det visuelle treffer bedre enn grafer og diagrammer. Mange klimaforskere deltar i det offentlige ordskiftet, men premissene vi kommer med gjør at budskapet blir en akademisk øvelse. Det er en debatt om et stort, globalt problem der all statistikk viser at vi har en liten rolle, og derfor er det vanskelig å få fram hvorfor det er viktig at vi gjør noe også, sier Kleiven.

Hun tror også forskere må fortsette å dra ut til lokalmiljøene og vise fram klimaendringene.

- Folk bor mer utrygt i dag. Rasfrekvensen er høyere, og det regner 20 prosent mer enn for 100 års siden. Vi må vise hvordan byggebransjen og finansnæringen tenker. De dreier investeringene og metodene sine på grunn av global oppvarming. De unge skjønner dette, men endringene går ikke hjem hos mange eldre og etablerte, sier Kleiven.

Skåra Helliesen tror forskere ikke nødvendigvis må formidle mer, men endre måten de formidler på.

- Når verdenssyn og ideologi spiller en stor rolle, så må vi kanskje tilpasse oss hvordan vi vinkler kunnskapen, sier UiB-stipendiaten.

- Hvordan da?

- Forskere har for eksempel gjort eksperimenter der de har fokusert på nytteverdien for deg som individ, i stedet for å fokusere på den kollektive og moralske plikten ved å endre atferd. Den kan treffe folk med individualistiske verdier i større grad. Eksperimentene har funnet ut at det gir effekt å fokusere på utbyttet av et grønt skifte for individer, for eksempel på økonomi og helse.

Les også: Sentralbanksjefen er motstander av styrt oljeavvikling: - Kan føre til alvorlige kostnader

Mener mediene skriver for lite om løsningene

Hvilket ansvar har mediene for den norske klimaskepsisen? Tidligere opplevde Kleiven at journalistene kunne forsøke å «balansere» hennes forskningsfunn med reaksjonene til en klimaskeptiker. Nå er imidlertid journalistene mer kunnskapsrike og konstruktive, mener klimaforskeren. Katherine Duarte forsker på klima og kommunikasjon, og sier mediene fortsatt har en vei å gå.

- Mediene skriver mye om konsekvensene av klimaendringene, men lite om løsningene og tiltakene. Der kan journalistene gjøre mer, for de har et ansvar for å gi håp og motivasjon også. Jeg skal være forsiktig med å si at vi skal være teknologioptimister, men mange, spesielt kvinner over 35 år, blir nyhetsunnvikere når de leser mange negative nyheter. Mediene må fortsette å skrive om konsekvensene, men også om hvordan vi kan løse problemene, sier Duarte.

Duarte sier at klimaskeptikere ofte er svært aktive i kommentarfeltene og i nettdebattene. I norske skeptikeres blogger er ofte målet å diskreditere naturvitenskapelige eksperter og undergrave tilliten til FNs klimapanel, ifølge UiB-forsker Dag Elgesems forskning. Svenske forskere har funnet at klimaskeptikere oppfører seg annerledes i bloggosfæren og nettdebatter enn ansikt til ansikt.

- På internett er meningene ikke bare skeptiske, men fornektende. Når informantene intervjues i fokusgrupper derimot, er de mer moderate i synspunktene sine, sier Duarte.

Les mer: Knuser forventningene: Kraftig vekst i fornybar energi fremover

Les også: IMF foreslår ekstrem CO2-avgift: Vil sende bensin- og strømregningen til himmels

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg