*Nettavisen* Økonomi.

Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse

Et fly går inn for landing ved soloppgang i Frankfurt denne uka. Utslipp fra flyindustrien er en verkebyll i kampen for å redusere klimautslipp, men svært mange nordmenn er skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte. - Jeg tror klimaskepsisen har mye med energimiksen vår å gjøre. Helt siden det første oljefunnet har det vært en stolthet i samfunnet. Samtidig så merker folk at klimaet endrer seg i sitt nærmiljø, der vintrene har blitt kortere, stormfloen blir høyere og sauene begynner å beite tidligere, sier klimaforsker Kikki Kleiven ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning .

Et fly går inn for landing ved soloppgang i Frankfurt denne uka. Utslipp fra flyindustrien er en verkebyll i kampen for å redusere klimautslipp, men svært mange nordmenn er skeptiske til at klimaendringene er menneskeskapte. - Jeg tror klimaskepsisen har mye med energimiksen vår å gjøre. Helt siden det første oljefunnet har det vært en stolthet i samfunnet. Samtidig så merker folk at klimaet endrer seg i sitt nærmiljø, der vintrene har blitt kortere, stormfloen blir høyere og sauene begynner å beite tidligere, sier klimaforsker Kikki Kleiven ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning (innfelt).

Har klimaforskerne og mediene sviktet? - Jeg tror ikke at det hjelper å sette flere klimaforskere på saken.

02.12.19 09:30

- Vi forskere prøver å snakke som vi alltid gjør, med solid argumentasjon, dokumentasjon og bevis. Men vi ser at det ikke går hjem hos alle. Selv om en klimaforsker og en medisiner i utgangspunktet bruker samme fremgangsmåte, så blir bare medisinerens ord tatt for god fisk av de aller fleste, sier Kikki Kleiven, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel. Det vakte også oppsikt da analysebyrået Yougov viste at nordmenn var i verdenstoppen i klimaskepsis, kun slått av utslippsgigantene USA og Saudi-Arabia.

Hva er det som gjør nordmenn så skeptiske?

Allerede i 1965 advarte prominente forskere den amerikanske presidenten Lyndon B. Jonhson mot menneskeskapte klimaendringer. 54 år senere vet vi langt mer, og det som den gang var prognoser, er i dag en pågående krise.

Har klimaforskerne sviktet i å fortelle om hvor alvorlig situasjonen er? Burde mediene ha formidlet annerledes?

Fakta

Artikkelserie: Vi vet så mye - likevel er mange skeptiske

Artikkel 1: 1 av 10 nordmenn er som oljearvingen Finn Gjedebo (47) - skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt

Klimaskeptikere er ofte eldre og lavt utdannede menn

Norske klimaskeptikere er ulikt sammensatt enn andre skeptikere i verden, og rokkes ikke nødvendigvis av mer kunnskap og dystre avisforsider, skal vi tro forskerne. Ifølge UiB-stipendiat Mari Skåra Helliesen er én forklaring det psykologien kaller en kognitiv dissonans, en konflikt mellom kunnskap og atferd.

- I Norge har vi et høyt utdanningsnivå og god klimakunnskap, men atferden vår tilsier noe annet. Det handler kanskje om at det er lettere å tilpasse kunnskapen enn atferden, sier Helliesen og fortsetter:

- I Norge er økonomien vår tett knyttet opp til olje og gass, og det er vanskelig å både være positiv til oljeindustrien samtidig som man setter den i sammenheng med menneskeskapte klimaendringer. Vi har høy velstand og høyt forbruk, og mange kjenner på dette og at det kan være i konflikt med kunnskapen vår om klima.

Klikk på bildet for å forstørre. - Ja, det er jo rart at nordmenn er så skeptiske sett i lys av hvor god kunnskap vi har. Hvordan skal vi få folk til å bli overbevist? Det er ikke så lett å øke kunnskapen i et land der kunnskapen allerede er god. Det handler mer om hvordan vi tolker informasjon og tilpasser oss ny kunnskap i forhold til verdensbildet vi har. Vi tolker informasjonen ut ifra hva vi ønsker at den skal fortelle oss, sier UiB-stipendiat Mari Skåra Helliesen

- Ja, det er jo rart at nordmenn er så skeptiske sett i lys av hvor god kunnskap vi har. Hvordan skal vi få folk til å bli overbevist? Det er ikke så lett å øke kunnskapen i et land der kunnskapen allerede er god. Det handler mer om hvordan vi tolker informasjon og tilpasser oss ny kunnskap i forhold til verdensbildet vi har. Vi tolker informasjonen ut ifra hva vi ønsker at den skal fortelle oss, sier UiB-stipendiat Mari Skåra Helliesen Foto: Uib

UiB-forskerens egne studier og arbeid gjennom Norsk medborgerpanel tegner en viss profil av nordmenn som anerkjenner at klimaet endrer seg, men som ikke tror menneskelig aktivitet påvirker endringene: Menn er mer skeptiske enn kvinner. Eldre er mer skeptiske enn yngre. Lavt utdannede er mer skeptiske enn høyt utdannede. Spesielt et politisk parti skiller seg ut - Frp.

- Når det gjelder arbeidstilknytning, så ser vi spesielt at ansatte knyttet til olje- og gassnæringen er skeptiske, sier Helliesen.

Klikk på bildet for å forstørre. Andelen nordmenn som mener at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013–2018, viser tall fra Norsk medborgerpanel ved UiB.

Andelen nordmenn som mener at klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013–2018, viser tall fra Norsk medborgerpanel ved UiB. Foto: Skjermbilde Norsk medborgerpanel

Klimaforsker Kleiven mener nordmenns nære tilknytning til olje og gassnæringen, for ikke å snakke om Norges økonomiske avhengighet av oljeinntektene, henger tett sammen med hvordan mange ikke ser en årsakssammenheng mellom klimaendringene og menneskelig aktivitet.

- Når jeg treffer folk som opplever klimaendringene på nært hold, så er det sterkt og personlig. Men det kan være et kvantesprang å ta innover seg at endringene skyldes vår aktivitet. Endringene skyldes blant annet gullnæringen vår - en næring som har gitt oss høyteknologiske ansatte på plattformer og som har gitt enorme ringvirkninger i form av moderne skoler og hus. Når forskningen helt tydelig viser at vi, som ser på oss selv som en «grønn nasjon», er en klimaversting, går mange inn i en dyp fornektelse, sier Kleiven.

Les også: Dette norske oljestuntet får klimabevegelsen til å se rødt: - Det er alvorlig

Hvordan redusere klimaskepsisen?

Kleiven mener det har blitt legitimt å være skeptisk til klimaforskere, som på tross av flere tiår med dokumentasjon og kunnskap blir beskyldt av klimaskeptikere for å drive formynderi og sosialisme.

- Folk tolker det som at vi snakker ned til dem, og spør seg hvorfor vi som en knøttliten nasjon skal endre oss. Mange går inn i en boble, en blanding av fornektelse og en overlevelsesstrategi, sier Kleiven.

- Hva må til for at flere tror på forskningsbasert kunnskap om klima?

- Jeg tror ikke at det hjelper å sette flere klimaforskere på saken. Store kunnskapskampanjer er bedre. NRK hadde en fantastisk flott serie om hvordan man kan observere klimaendringene i Norge. Det visuelle treffer bedre enn grafer og diagrammer. Mange klimaforskere deltar i det offentlige ordskiftet, men premissene vi kommer med gjør at budskapet blir en akademisk øvelse. Det er en debatt om et stort, globalt problem der all statistikk viser at vi har en liten rolle, og derfor er det vanskelig å få fram hvorfor det er viktig at vi gjør noe også, sier Kleiven.

Klikk på bildet for å forstørre. - Oljebransjen bygger opp om den norske historien, hvor vi gjør ting trygt og sikkert, har gode arbeidsvilkår, er sidestilte og sosialdemokratiske. Oljebransjen er det gode i samfunnet vårt, og bransjen er fantastiske historiefortellere som er gode til å selge inn alt som er bra med norsk olje. Som klimaforskere må vi gå inn og ødelegge denne eventyrfortellingen, og det er klart det er utfordrende, sier klimaforsker Kikki Kleiven.

- Oljebransjen bygger opp om den norske historien, hvor vi gjør ting trygt og sikkert, har gode arbeidsvilkår, er sidestilte og sosialdemokratiske. Oljebransjen er det gode i samfunnet vårt, og bransjen er fantastiske historiefortellere som er gode til å selge inn alt som er bra med norsk olje. Som klimaforskere må vi gå inn og ødelegge denne eventyrfortellingen, og det er klart det er utfordrende, sier klimaforsker Kikki Kleiven. Foto: Jens Helleland Ådnanes (UiB)

Hun tror også forskere må fortsette å dra ut til lokalmiljøene og vise fram klimaendringene.

- Folk bor mer utrygt i dag. Rasfrekvensen er høyere, og det regner 20 prosent mer enn for 100 års siden. Vi må vise hvordan byggebransjen og finansnæringen tenker. De dreier investeringene og metodene sine på grunn av global oppvarming. De unge skjønner dette, men endringene går ikke hjem hos mange eldre og etablerte, sier Kleiven.

Skåra Helliesen tror forskere ikke nødvendigvis må formidle mer, men endre måten de formidler på.

- Når verdenssyn og ideologi spiller en stor rolle, så må vi kanskje tilpasse oss hvordan vi vinkler kunnskapen, sier UiB-stipendiaten.

- Hvordan da?

- Forskere har for eksempel gjort eksperimenter der de har fokusert på nytteverdien for deg som individ, i stedet for å fokusere på den kollektive og moralske plikten ved å endre atferd. Den kan treffe folk med individualistiske verdier i større grad. Eksperimentene har funnet ut at det gir effekt å fokusere på utbyttet av et grønt skifte for individer, for eksempel på økonomi og helse.

Les også: Sentralbanksjefen er motstander av styrt oljeavvikling: - Kan føre til alvorlige kostnader

Mener mediene skriver for lite om løsningene

Hvilket ansvar har mediene for den norske klimaskepsisen? Tidligere opplevde Kleiven at journalistene kunne forsøke å «balansere» hennes forskningsfunn med reaksjonene til en klimaskeptiker. Nå er imidlertid journalistene mer kunnskapsrike og konstruktive, mener klimaforskeren. Katherine Duarte forsker på klima og kommunikasjon, og sier mediene fortsatt har en vei å gå.

- Mediene skriver mye om konsekvensene av klimaendringene, men lite om løsningene og tiltakene. Der kan journalistene gjøre mer, for de har et ansvar for å gi håp og motivasjon også. Jeg skal være forsiktig med å si at vi skal være teknologioptimister, men mange, spesielt kvinner over 35 år, blir nyhetsunnvikere når de leser mange negative nyheter. Mediene må fortsette å skrive om konsekvensene, men også om hvordan vi kan løse problemene, sier Duarte.

Klikk på bildet for å forstørre. UiB-forsker Katherine Duarte mener klimajournalistikken har endret seg i positiv retning, og at det er et bedre kommunikasjonsforhold mellom journalistene og klimaforskerne nå enn før. - Men fortsatt ser vi at usikkerhet i klimaforskningen er vanskelig både for forskere og journalister. Men det betyr ikke at vi ikke vet nok. En tommelfingerregel er at man bør nevne tre løsninger for hver konsekvens for ikke å ta motet fra folk, sier Duarte.

UiB-forsker Katherine Duarte mener klimajournalistikken har endret seg i positiv retning, og at det er et bedre kommunikasjonsforhold mellom journalistene og klimaforskerne nå enn før. - Men fortsatt ser vi at usikkerhet i klimaforskningen er vanskelig både for forskere og journalister. Men det betyr ikke at vi ikke vet nok. En tommelfingerregel er at man bør nevne tre løsninger for hver konsekvens for ikke å ta motet fra folk, sier Duarte. Foto: UiB

Duarte sier at klimaskeptikere ofte er svært aktive i kommentarfeltene og i nettdebattene. I norske skeptikeres blogger er ofte målet å diskreditere naturvitenskapelige eksperter og undergrave tilliten til FNs klimapanel, ifølge UiB-forsker Dag Elgesems forskning. Svenske forskere har funnet at klimaskeptikere oppfører seg annerledes i bloggosfæren og nettdebatter enn ansikt til ansikt.

- På internett er meningene ikke bare skeptiske, men fornektende. Når informantene intervjues i fokusgrupper derimot, er de mer moderate i synspunktene sine, sier Duarte.

Les mer: Knuser forventningene: Kraftig vekst i fornybar energi fremover

Les også: IMF foreslår ekstrem CO2-avgift: Vil sende bensin- og strømregningen til himmels

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag