Oljeprisen har stupt den siste uken, og mandag formiddag kostet et fat nordsjøolje 61 dollar. Det er hele ni dollar mindre enn for en uke siden.
- Det er lenge siden oljeprisen har falt så bratt på få dager, sier DNBs oljeanalytiker Helge André Martinsen, samtidig som han minner om at oljeprisen falt fra 86 til 50 dollar fatet i løpet av de siste tre månedene i fjor.
Ifølge nasjonalbudsjettet betyr 10 kroner endring i oljeprisen per fat rundt 4,3 milliarder kroner årlig for staten. Dersom vi legger denne måten å regne på til grunn, har Norge tapt 126 millioner kroner dagen siden 25. april, da prisen for et fat brentolje var 74,30 dollar fatet.
Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB gir Donald Trump en stor del av skylden for oljeprisfallet den siste uken.
- Det er et uttrykk for økende mistro til at det blir en snarlig løsning på handelskrigen mellom Kina og USA. Trump toppet dette med å true med tariffer på meksikanske varer dersom strømmen av migranter inn til USA ikke stopper. At USA ikke lenger vil kategorisere India som et voksende marked, og dermed ikke lenger gir India fritak fra importavgifter, er også en viktig faktor her, sier Schieldrop.
Kortvarige fall ikke dramatisk for Norge
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank sier til Nettavisen Økonomi at en sviktende oljepris generelt vil bety lavere inntekter i statskassen. Men det er ikke veldig dramatisk før oljeprisen kommer under 50 dollar fatet eller forblir lav over lengre tid, understreker sjeføkonomen.
- Det tar tid fra man produserer olje til man selger den, så på kort sikt i Norge vil ikke selskapene merke dette noe særlig før oljeprisen eventuelt har vært lav lenge, sier Knudsen, som sier at alt mellom 50 og 90 dollar fatet er å regne som normalt i løpet av et år.
Prisen på et fat brentolje har falt 12 prosent siden 29. mai og 18 prosent siden den foreløpige 2019-toppen på 74,6 dollar per fat 24. april.
Mandag ettermiddag har prisen steget til 62,60 dollar per fat.
SR-Banks Knudsen minner også om at oljeprisen generelt kan svinge veldig, men forventer at prisen vil krype opp på et høyere nivå enn nå. USAs pågående handelskrig med Kina, samt de økte tollsatsene mot Mexico, gjorde at markedene falt kraftig fredag. Sjeføkonomen tror Donald Trump spiller en nøkkelrolle i tiden fremover.
- Hva som blir utslagsgivende handler nok mye om hvor langt Trump vil ta denne handelskrigen. Kineserne ga i helgen uttrykk for at de var åpne for nye forhandlinger, og for Trumps del kommer det an på hvor mye smerte han tør å påføre den amerikanske økonomien før han gir etter, sier Knudsen.
Les også: IT-ekspert: Huawei har større problemer enn Google i vente
Tysk vindkrafttopp med klar beskjed til norske demonstranter: - Vi bygger uansett
Skal oljeprisen videre nedover?
Heller ikke DNBs oljeanalytiker Martinsen legger skjul på at det er høy usikkerhet i det makroøkonomiske bildet for tiden. Martinsen peker på to avgjørende faktorer som vil bestemme hvorvidt oljeprisen vil fortsette å synke, eller om den vil stabilisere seg og øke:
1. Den amerikanske oljeetterspørselen har vært overraskende svak, og det startet allerede før den eskalerte handelskrigen med Kina. Både den amerikanske og europeiske etterspørselen etter olje var lavere enn Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerte i mars. Oljeanalytiker Martinsen understreker at mars måned er vanskelig å tolke på grunn av varierende værforhold.
- Men trenden for de siste datapunktene for global oljeetterspørsel er relativt klar: Veksten er betydelig lavere enn den har vært de siste tre årene, sier Martinsen.
2. Hva skjer i Libya? Oljeproduksjonen i USA har vært mer eller mindre flat - den økte fra februar til mars, men kun fordi februar var preget av nedstengning i offshoreproduksjonen. I Iran, som den siste måneden har blitt lammet av amerikanske sanksjoner, har eksporten vært svært lav. I mai eksporterte Iran mellom 100.000 og 300.000 fat per dag. Det er et betydelig fall sammenliknet med i første kvartal, da Iran eksporterte 1,5 millioner fat per dag.
Kriserammede Venezuela produserer også på et stabilt lavt nivå. Men det er i Libya Martinsen ser en betydelig risiko for oljeproduksjonen.
- I Libya er det så og si borgerkrig, uten at det har påvirket produksjonen nevneverdig foreløpig, sier Martinsen.
Les mer: Utfordrer Finn.no: Spår at Google for Jobs kommer til Norge i år
Les også: SSB: Klimautslippene økte i 2018