Hvorfor holdes egentlig Norge delvis stengt?
- For de godt vaksinerte vil smitte være forbundet med veldig liten risiko. Samtidig, hvis vi får mye smitte i samfunnet og en overbelastning på helsevesenet av personer i risikogrupper, så rammer det oss andre også. Men i hovedsak så trenger fullvaksinerte ikke å være så bekymret for smitte, sa vaksineforsker Gunnveig Grødeland til NRK torsdag.
Samme dag sa FHI-direktør Frode Forland at det ikke var noe dårlig argument å bare få viruset og bli ferdig med det, slik enkelte nå tenker.
- Det er ikke et svært dårlig argument det. Omikron som vi ser det, er en mye mildere sykdom enn varianter vi har hatt før: Kanskje halvparten så alvorlig, eller kanskje en tredjedel, så alvorlig, påpekte han.
Les også: Helseministeren kan ikke love store lettelser på tiltakene
Virusvarianten vi har ventet på
Fra pandemiens start har man håpet at koronapandemien skulle ende på samme måte som spanskesyken: At det skulle komme en ny variant som var mer smittsomt, men mindre farlig.
Helt siden omikron ble verdenskjent, har man trodd at det var nettopp et slikt virus. Og all data man har fått de siste ukene ser ut til å bekrefte det man har håpet på: At det nettopp er mer smittsomt, og samtidig langt mindre sykdomsfremkallende.
Smittetallene i verden har skutt til himmels, mens antall dødsfall synker.
Samtidig ser vaksinene ut til å fortsatt gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom, selv om effekten mot smitte er vesentlig dårligere.
De siste ukene har rundt 60 prosent av innlagte på sykehus i Norge vært uvaksinert, selv om uvaksinerte bare utgjør 7,4 prosent av befolkningen over 18 år.
Les også: FHI har et bilde de ønsker at du skal se
Er ikke redd sykdommen, men redd for tiltakene
En rekke personer Nettavisen har snakket med den siste tiden forteller om en betydelig endret holdning til pandemien:
Først var de redd for å bli smittet, så ble de redde for å smitte andre de kjente. Deretter kom frykten for langtidsvirkninger. Men nå er de bare lei. Det eneste de er redde for er smitteverntiltakene.
- Det er fristende å bare bli smittet, og bli ferdig med det, sier en fullvaksinert kvinne som gjennom hele pandemien har vært redd for å bli smittet, men som nå har mistet frykten for viruset.
Nå rammes hun derimot kraftig av karanteneregelverket. Arbeidshverdagen har blitt veldig vanskelig. Stressnivået er skyhøyt. Kollegaer havner i karantene, eller må være hjemme med syke barn. Arbeidspresset blir mye større. Familiesituasjonen har blitt enda vanskeligere. Barn må holdes hjemme med det som ellers regnes som bagateller. Redusert åpningstid krasjer med arbeidstiden.
Gunnar Stavrum: Vi kan ikke stenge samfunnet av hensyn til dem som fortsatt vil være uvaksinert
Sammen med den endrede frykten, følger en større misnøye med nettopp smitteverntiltakene. De siste par ukene har man kunnet se et betydelig høyere konfliktnivå rundt smitteverntiltakene.
Les også: Kritikken hagler mot Kjerkol etter «Debatten» på NRK
En bemerket i jula følgende:
- FHI fryktet 300.000 smittede hver dag. Da har vi flokkimmunitet på en drøy uke.
En annen var mer frustrert:
- Så lenge vaksinene ikke hindrer smitte, sørger smitteverntiltakene bare for å forlenge pandemien. Skal vi fortsette å holde samfunnet stengt, for å være helt sikker på at de som ikke ønsker å beskytte seg selv med vaksine skal være 100 prosent sikker på at det er en ledig intensivplass?
Nakstad: - Flere uvaksinerte kommer i kontakt med viruset
Nettavisen har spurt assisterende helsedirektør Espen Nakstad om det i dag finnes noen andre grunner til inngripende tiltak, utover å sikre optimal intensivbehandling:
- Data fra hele verden tyder på at omikronvarianten gir bare en tredjedel så mange alvorlige sykdomstilfeller som deltavarianten, i alle fall i yngre voksne aldersgrupper. Det ser også ut som flere klarer seg med innleggelse på vanlige sengeposter, og at presset på intensivavdelingene dermed blir mindre med omikronvarianten. Samtidig øker smitten så raskt i mange land at denne gunstige effekten fort kan forsvinne på grunn av mange samtidig syke, skriver Nakstad i en e-post.
- Den raske smitteøkingen vil også gjøre at flere uvaksinerte personer kommer i kontakt med viruset og dermed kan helsetjenesten få en ekstra belastning av uvaksinerte alvorlig syke pasienter i ukene framover. Nøyaktig hvor stor totalbelastningen på helsevesenet og samfunnet blir er vanskelig å si, men det vil i stor grad avgjøre hvilke smitteverntiltak som regjeringen tar stilling til i ukene framover og hvordan disse innrettes for å gi færrest mulige negative effekter på samfunnsliv og næringsliv.
Les også: Full korona-forvirring etter jul: Tallene går opp, ned og er uendret
FHI: - Risikoen er klart størst for dem som ikke vaksinerer seg
Overlege Preben Aavitsland ved FHI er også klar på at smitteverntiltakene nå handler om å beskytte helsetjenesten:
- Vi regner med at omikronvarianten vil gi en betydelig vinterbølge nå i januar og februar. Vi har tiltak for å unngå at vinterbølgen skal overbelaste sykehusene og kommunehelsetjenesten. Belastningen kommer fra vaksinerte og uvaksinerte som får alvorlig forløp av en koronainfeksjon. Risikoen er klart større for dem som ikke vaksinerer seg så vi oppfordrer sterkt alle voksne uvaksinerte til å ta første dose så snart som mulig, skriver Aavitsland i en e-post.