Gå til sidens hovedinnhold

Omstridt rasismekurs får millioner i statsstøtte: – Snakker ned mørke

Organisasjonen TrAP får 4,2 millioner kroner av Kulturrådet for å lære bort omstridte teorier om rasisme. – Snakker ned til mørke, sier Mahmoud Farahmand.

Transcultural Arts Production (TrAP) fikk for 2021 et driftstilskudd på 4,2 millioner kroner av Kulturrådet. Organisasjonen setter fokus på «rasisme i kulturlivet» ved hjelp av egenproduserte kurs.

Allerede har de holdt kurs for Norsk filmstitutt, Interkultur i Drammen og Litteraturhuset i Oslo.

Ifølge organisasjonen selv handler kurset om at for få folk med minoritetsbakgrunn er aktive i kulturlivet. Det ønsker de å gjøre noe med gjennom å hjelpe folk bli «oppmerksomme på ubevisste holdninger til minoritetsbefolkningen», som de beskriver det selv.

Les mer: Mads Hansen raser etter at konduktøren ble hengt ut som rasist: – Håper de mister all troverdighet

Omstridt kurs

Nettavisen har fått arbeidsboken som brukes under kurs. Den er i stor grad basert på den omstridte boken «White Fragility» (Hvit skjørhet) av den amerikanske forfatteren Robin Di'Angelo. Boken ble en umiddelbar bestselger etter at George Floyd døde i politiets varetekt i Minneapolis i fjor sommer. I kjølvannet av dødsfallet kom store demonstrasjoner og opptøyer over hele USA. Også i Norge ble det avholdt en storstilt demonstrasjon med nærmere 20.000 deltagere foran Stortinget.

Boken har imidlertid fått mye kritikk. Ifølge den afroamerikanske professoren John McWhorther ved universitetet i Columbia, snakker boken ned til svarte mennesker. Ifølge hans beskrivelse er hovedtesen i boken at hvite mennesker er et produkt av en form for rasistisk struktur, og at minoriteter blir utsatt for rasisme helt uten at de hvite som utøver den er klar over det.

– På tross av forfatterens oppriktige intensjoner, reduserer boken svarte mennesker med mål om å gi oss verdighet, skriver han i en artikkel hos tidsskriftet The Atlantic.

Les også: Raser etter kutt av folkekjær sang: – Helt utrolig

Kurset er også utviklet i samarbeid med førsteamanuensis Sandra Fylkesnes ved OsloMet, som er fagansvarlig for «kritiske hvithetsstudier». Ifølge henne er ikke rasisme bare aktiv handling. I en lengre tekst beskriver hun:

«Rasisme handler ikke bare om eksplisitte hathandlinger. Rasisme handler også om en hvit overlegenhetsideologi - en hvit form for skjult hverdagsrasisme som er såpass internalisert i våre hoder at den kommer til uttrykk i praksiser vi hvite oppfatter som normale og hverdagslige.»

I arbeidsboken til kurset skal det først holdes en innledning. Deretter skal flere konklusjoner diskuteres. Her er eksempler på noen av konklusjonene:

  • «Hvite mennesker mangler ofte forståelse for at rasismen er en del av vår/deres innlærte forståelse av verden»
  • «Det finnes en fargeblind rasisme»
  • «Det finnes en unnvikende rasisme».
  • «Hvite mennesker er ofte fritatt for ansvaret om å tenke på rase».
  • «Solidaritet mellom hvite mennesker er en måte å opprettholde rasismen».

Les mer: En ungdomsgjeng slo og ropte «pedo» og «rasist» til konduktøren: Nå blir han uthengt som rasist i sosiale medier

Det er nettopp «ubevisste holdninger» som er fokuset for organisasjonen. Nemlig at mange hvite har holdninger som man ikke er klar over, og dermed opprettholder en form for systematisk rasisme. Teorien er at det er dette som holder minoriteter vekk fra å delta blant annet i kulturlivet.

Hilde Ghosh Maisey er daglig leder i TrAP. Hun mener Di'Angelos bok er høyst relevant i Norge, og at mange går i «vranglås» når de blir konfrontert med egne fordommer.

– Di'Angelo snakker en del om hvorfor folk går i vranglås når de utfordres på sine fordommer. Det er også relevant i Norge. Hun har også lang fartstid i å lage workshoper og har derfor et godt utgangspunkt for hva som er viktig å diskutere i dem, også i Norge, sier hun.

– Hva betyr det at det er rasisme om hvite mennesker viser solidaritet med hverandre?

– Begrepet hvit solidaritet er en litt feilaktig oversettelse av et poeng Robin Di'Angelo har om at man som hvit kan bli oppfordret til å vise solidaritet med andre hvite mennesker mot mennesker med mørkere hudfarge. Måten dette kan komme til uttrykk på kan være for eksempel å bli fortalt en rasistisk vits. Den forventes det at man skal le av og hvis man ikke gjør det blir det dårlig stemning, sier Maisey.

Les mer: Asle Toje hudfletter akademia: – Noe så dumt kan kun tenkes ut på et universitet

– Snakker ned mørke

Kommentator og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand mener både pengebruken og rasismekurset er på villspor.

– De færreste er rasister, men slik tilnærmingen bidrar til å skape større skepsis og mer segregering, selv om dette mest sannsynlig ikke er målet, sier Farahmand til Nettavisen.

Han mener initiativet kunne vært godt, men at det ender opp med å mistenkeliggjøre og dele ut merkelapper til en veldig stor del av befolkningen.

– Når man snakker om kriminalitet blant innvandrerbefolkningen skal årsakssammenhengen forstås på individnivået, men når vi snakker om rasisme skal majoritetsbefolkningen forstås som en stor udelelig kohort. Det er dette Di'Angelo legger opp til.

Les også: Debattredaktør sier opp etter å ha blitt kalt for nazist og rasist av aviskolleger

Farahmand mener kritikerne av Di'Angelos bok har et poeng, fordi det fratar dem med mørk hudfarge muligheten til å påvirke egne liv.

– Di'Angelos bok er også kritisert blant afroamerikanere som mener at den snakker ned til dem. Denne tankengangen fratar dem muligheten til å påvirke egne liv.

Han mener også pengebruken er merkelig.

– Om man skulle bruke fire millioner kroner på å skape større tilhørighet, samhold og bekjempe rasisme, kunne man gjort det ved å ansette flere rådgivere ved skolene i Oslo Øst eller andre innvandrertette områder, sier han.

– Når flere arenaer har stor underrepresentasjon av minoriteter - er det ikke positivt å prøve alternative metoder?

Spørsmålet er hva denne underrepresentasjonen skyldes. Er det aktiv diskriminering, personlige valg eller en kombinasjon. Vi har en overrepresentasjon av innvandrere innenfor små- og mellomstore bedrifter, sier han og legger til:

– Flere synes dette er givende, gir tilstrekkelig frihet og muligheter. Dette kan umulig anses som et problem. Dernest blir botid, utdanning og karrierevalg et tema. Det kan til tider virke som eneste løsningen man ser er kvotering. Men hva om personer med minoritetsbakgrunn ikke har de samme målsettinger som myndighetene, mangfoldsrådgivere og NGOer som skal fremme sitt verdensbilde.

Kommentarer til denne saken