LORRY RESTAURANT/BRISTOL HOTELL: (Nettavisen)
– Det skal ikke være rene lojalitetsbonuser fordi man har blitt glad i hverandre gjennom mange år, sa Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, til Nettavisen.
Reitan Retail, som driver Rema 1000-kjeden, og nettbutikken Oda, la mandag frem et nytt forslag til forskrift om usaklig prisdiskriminering. Stortinget mottok forslaget fra dagligvareaktørene allerede fredag.
Målet er å sikre at politikerne har alle fakta på bordet når ny lov om prisdiskriminering skal behandles. Norgesgruppens konkurrenter mener at det eksisterer usaklige bonuser mellom leverandørene og butikkjedene.
Et 77 siders dokument beskriver ulike forslag på hvordan politikerne skal stemme frem bedre og like konkurransevilkår i bransjen.
Forslaget om ulike innkjøpsbetingelser skal ut på på høring utover høsten. Stortinget har bedt om at departementets forslag og at høringssvarene skal presenteres for Stortinget.
Konsekvensen av forslaget kan blant annet bli at flere aktører kommer til. Dermed kan nye dagligvarekjeder se dagens lys i Norge.
Nådeløs kritikk mot Kiwi, Rema og Coop: – Kom ut av skapet og rydd opp!
– Umulig for nye dagligvareaktører å etablere seg
Rapporten beskriver hvilke forventede virkninger forslagene vil få. Her trekkes det blant annet frem at det skal være langt enklere å etablere nye kjeder i Norge. Rema og Oda ønsker nå utenlandske lavpriskjeder som Lidl og Aldi velkommen inn i kongeriket.
– De er hjertelig velkommen, sa Eidem Løvaas, til Nettavisen.
Den tyske lavpriskjeden Lidl, åpnet i Norge i 2004. Fire år senere måtte de kaste inn håndkleet, og butikkene ble kjøpt opp av Rema. Lidl opplevde store utfordringer med maktkonsentrasjonen på leverandørsiden i Norge. I kombinasjon med det norske tollvernet ble det vanskelig for Lidl å konkurrere i det norske dagligvaremarkedet.
– Det norske matvaremarkedet er verdens aller tøffeste, sa kolonial-kongen, Ole Robert Reitan, til Dagbladet da det ble kjent at Rema tok over Lidls butikker i Norge i 2008.
Eidem Løvaas hevder at dagens lovverk og konkurranse gjør det umulig å etablere seg for nye leverandører. Ifølge ham er prisdiskriminering – blant annet bindinger mellom leverandører og kjeder – totalt ødeleggende for konkurransen i dagligvarebransjen.
Og nok en gang blir det sagt at det er forbrukerne som betaler prisen. Både Oda og Rema 1000 uttaler til Nettavisen at de ikke vil stikke kjepper i hjulene for nye utenlandske konkurrenter.
Overraskende råd: Vi brukte penge-ekspertenes mattriks – prislappen ble over 40 prosent lavere på bare én handletur
Økonomiprofessor: – Dette er uvanlig
Økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole, mener utspillet er interessant.
– Dette er uvanlig. Det er sjelden at bedrifter ønsker velkommen konkurranse - spesielt når det kan lede til prispress. De er som regel opptatt av å redusere konkurransen gjennom ulike oppkjøp og sammenslåinger, sier Wallin Andreassen, og legger til:
– Det er politisk korrekt å si at man ønsker økt konkurranse – sannsynligvis for at det vil stimulere til økt innovasjon, sier han.
Han mener at Lidl som aktør i Norge ville bidratt til lavere priser i norske matbutikker.
– De ville lagt press på de andre aktørene. Derfor er utsagnet av interesse, sier Wallin Andreassen.
Oda raser mot Kiwi-eier: – Hvis han mener det skjer noe ulovlig anbefaler vi å anmelde forholdet
Konsentrert makt
Etter flere utredninger av det norske dagligvaremarkedet er det konsensus om at man bekymrer seg for konkurransesituasjonen. Gjennom høsten skal det stemmes over en rekke forslag på Stortinget.
Når det gjelder konkurransesituasjonen, gjelder bekymringen både leverandørene og dagligvarekjedene. Begge ledd er preget av stor makt til en fåtall aktører.
På detaljistlisten til den store matleverandøren Orkla, som står bak blant annet Stabburet, Grandiosa, Nidar og Toro, finnes det fire tre store aktører:
- Norgesgruppen, som blant annet står bak Meny, Kiwi og Spar.
- Coop – som står bak Coop Mega, Matkroken og Extra.
- Rema 1000, som er grossist for Norges eneste lavpriskjede på nett, oda.no.
– Dyrere for oss
Direktør i Oda.no, Karl Munthe Kaas, fortalte mandag at de største leverandørene tar mer enn 10 prosent mer av dem i snitt.
Dermed tar Norgesgruppens argeste konkurrenter, Rema og Oda, nå alle virkemidler i bruk for å sikre at Stortinget sitter på alle detaljer for å treffe riktige beslutninger, når prisdiskrimineringen i bransjen skal behandles på Stortinget.
Rema og Oda har engasjert Helge Stenshaug, advokat i advokatfirmaet Bahr, og professor i konkurranserett, Erling Hjelmeng, ved Universitet i Oslo (UIO), i utarbeidelsen av forslaget.
Har hemmelige dokumenter om dagligvarebransjen: Nå slår de kraftig tilbake mot kritikken
Dårligere utvalg for forbrukerne
Hjelmeng kunne mandag fortelle at tusenvis av historiske dokumenter ligger bak forslaget som nå er oversendt departementet.
– Ulike innkjøpsbetingelser er den viktigste årsaken til at nye aktører ikke får etablert seg, sa advokat Helge Stenshaug på pressekonferansen mandag.
«Forslaget er ikke til hinder for fortsatt harde forhandlinger mellom sterke leverandører og største kjede. Men resultatet begrenser hva leverandøren kan kreve av andre aktører» – står det i forslaget som ble sendt til Stortinget fredag.
– Vi vil motytelsene til livs, en leverandør kan ikke betale for å stenge konkurrentene ute, sa Stenshaug.
Kjernen i striden er konsekvensene av påståtte lojalitetsbånd mellom for eksempel Norgesgruppen og store leverandører.
Det kan innebære at store og kjente matprodusenter får bedre hylleplassering. Gjennom det som påstås å være lojalitetsbånd, stenges konkurrerende leverandører ute, eller får en langt dårligere plassering i butikken.
Resultatet er for eksempel et langt dårligere utvalg innen tørrmat og vaskepulver i norske dagligvarebutikker.
– Idéen er ikke at om en kjede får en rabatt skal den tilfalle de andre. Men det skal være en saklig grunn, sa professor Hjelmeng.
I forslaget slås det ned på butikkenes motytelser til leverandørene.
– Det gir færre leverandører muligheter til å komme seg inn i matbutikken. En leverandør kan ikke betale seg ut av konkurransen eller at konkurrenten får dårligere plassering i butikk, sa Stenshaug.
Det er leverandørene som skal pålegges den nye forskriften - ikke dagligvarebutikken. Det ble påpekt at det ville vært konkurransevridende. Fra talerstolen ble det oppfordret til å holde seg til god handelsskikk – å gi motytelser bryter med lovverket, ble det fastslått.
Avviser kritikken
Mette Hanekamhaug er direktør i dagligvareleverandørenes forening (DLF). Hun avviser påstandene fra Rema og Oda.
– Dette er en sterk anklage. Lojalitetsrabatter som kan skade konkurransen er forbudt etter dagens konkurranselovgivning. Konkurransetilsynet har full innsikt i avtalene som inngås mellom leverandørene og kjedene. De kan gjøre relevante undersøkelser i markedet dersom det skulle være mistanke om lovbrudd, sier Hanekamhaug.
Problemet i dagligvaremarkedet er jo kjøpermakten de tre kjedene har. Den gjør det utfordrende for små- og mellomstore leverandører å få tilgang til markedet.
– Med det tette søkelyset Konkurransetilsynet har hatt på bransjen de siste årene, har de ikke funnet at det eksisterer slike avtaler, sier hun.
DLF har ikke innsyn i forhandlingene, men Hanekamhaug sier at de forholder seg til lovverket.
– Vi forventer at alle aktørene i bransjen, både kjeder og leverandører forholder seg til loven, sier hun og påpeker:
– Det viktigste for vår medlemmer er konkurranse, vi skulle veldig gjerne hatt flere dagligvarekjeder å selge til.
Hanekamhaug understreker at det er butikkene som bestemmer sortiment og pris. Derfor kommer hun med en oppfordring til dagligvarekjedene:
– Dersom de ønsker mer konkurranse så må kjedene slippe inn flere små og mellomstore leverandører. De er avhengig av tilgang til markedet, og det er det kun de tre dagligvarekjedene i Norge som kan gi dem det, sier hun.