Færre og færre har søkt lån i banken de siste årene, og mange trodde at koronapandemiens virkning på norske lommebøker ville gjøre at få ville våge seg ut på boligmarkedet og ta opp lån gjennom våren og sommeren.

Men nordmenn sluttet ikke å gå på visning, snakke med banken og ta opp lån. Snarere tvert imot. Flere steder i landet, inkludert i hovedstaden, har opplevd et sommerhett boligmarked med økte priser og høy omsetning.

Så stor har farten vært at både Norges Bank og Finanstilsynet nå mener at regjeringen bør stramme inn bankenes mulighet til å gi større fleksibilitet til enkelte lånetakere under koronakrisen.

– Med et svært lavt rentenivå, er det fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå. Det vil øke faren for finansiell ustabilitet i norsk økonomi i årene fremover, skrev Finanstilsynet på fredag.

Les mer: Sjokkrapport fra storbanken: Spår kraftig boligprisvekst

Bankene merker stor pågang

Ifølge Eiendom Norge er det så langt i år solgt 2,3 prosent flere boliger enn på samme tid i 2019. Sparebank 1 SR-Banks Elisabeth Gilje Pedersen sier at spesielt de unge har sørget for at banken mottok 60 prosent flere boliglånssøknader i andre kvartal sammenliknet med samme periode i fjor.

– Det viser seg at flere benyttet koronaperioden i vår til å bytte hus og leilighet, kjøpe hytte og pusse opp. Spesielt de unge ser ikke ut til å ha mistet troen, og ser veldig positivt på fremtiden, sier Pedersen

Hun sier at banken økte utlånsvolumet til unge mellom 25 og 34 år med 36 prosent i andre kvartal. Boliglånssalget for denne aldersgruppen økte fra 2 milliarder kroner i fjor til 2,7 milliarder kroner i år i samme kvartal. Totalt økte salget av boliglån fra 6,9 milliarder kroner til 8,7 milliarder.

Flere av lånetakerne som bidrar til utlånsveksten er helt ferske på boligmarkedet, og må bli minnet på at styringsrenten til Norges Bank ikke alltid kommer til å være null.

– Unge i etableringsfasen med trygg jobb har fått større kjøpekraft fordi rentene har blitt kuttet. Men det er viktig å minne oss selv på at denne tiden med lav rente ikke varer evig, sier Pedersen.

Randi Marjamaa, sjef for området «personal banking» i Nordea, har sett en lånevekst på 14 prosent i andre kvartal. Hun sier at lånene ofte går til ny hytte, oppussing og boliglån til unge.

– Vi skal ikke stikke under en stol at renteendringene har ført til at etablerte par og familier med trygge jobber nå kan by 10 til 15 prosent mer på boliger enn tidligere. Men man bør være bevisst på at forventningene, slik det ser ut nå, er at rentene skal opp igjen mot slutten av 2022, sier Marjamaa.

Les også: Sjeføkonom spår permanent dyr utenlandsferie etter koronakrisen

Avviser at flere vil bli gjeldsslaver

I midten av august advarte Det internasjonale valutafondet (IMF) om at Norges finanssystem er sårbart på grunn av blant annet høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser.

Den høye gjelden i befolkningen er også grunnen til at Finanstilsynet nå mener at bankenes utvidede fleksibilitet overfor lånetakerne i lys av koronakrisen snart bør ta slutt.

Ingrid Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i DNB, forteller at DNB fikk 30 prosent flere søknader om boliglån i andre kvartal sammenliknet med samme periode i fjor.

– Vi opplevde stor, stor fart i andre kvartal, men pågangen har vært enda sterkere i juli og august for oss. Det blir spennende å se når de tallene blir klare, sier Spiten.

Direktøren er ikke bekymret for at lånetakerne vil slite med å betale tilbake pengene. Spiten sier at banken har prioritert unge og kunder i samlivsbrudd når de har brukt unntaktskvoten i boliglånsforskriften. Lånetakerne skal fortsatt tåle en sjokkøkning på 5 prosent, minner DNB-direktøren om.

– Men er det ikke en risiko ved å låne ut så mye til unge i en situasjon med svært lav rente? Skaper dere fremtidige gjeldsslaver?

– Jeg registrerer jo at noen mener det. De som låner i DNB er erfaringsmessig flinke til å betjene lånene sine. Vi har lite mislighold og gode rådgivere som har plikt til frarådning dersom det finnes indikasjoner på at lånetakerne strekker seg for langt, sier Spiten.

SR-Banks Pedersen understreker at boliglånsforskriften fortsatt stiller krav til hvor stor andel av boligens verdi som kan kjøpes med lånte penger og hvor mye lån du kan ha i forhold til inntekten din.

– Vi har i veldig liten grad brukt unntakskvoten. Den har i all hovedsak blitt brukt til å hjelpe kunder i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Pedersen.

Hun mener det er et tankekors at ikke flere som har stått på utrygg grunn økonomisk har kommet til banken for å be om lån gjennom de siste fem månedene.

– Når vi ligger godt innenfor rammen på 20 prosent, kan det tyde på at det er de unge med trygge jobber, egenkapital eller foreldre med mulighet til å stille som kausjonister som nå låner. Det er et tankekors at covid-19-situasjonen kan skape større skiller mellom unge i lavtlønnede, usikre jobber og høytlønnede i trygge jobber. Kanskje er det behov for noe større stolthet i yrker som varehandel og omsorg. Det kan faktisk være større muligheter for lån enn de faktisk tror, sier Pedersen.

Les også: Sommerhett boligmarked kan bidra til raskere rentehopp

Les mer: Sbanken med saftig rentekutt: – Kundene strømmer til