– Det skal være et supplement til arbeidet som allerede gjøres på bærekraft og produktutvikling hos Norgesgruppen.

Det sier Signe Bunkholt Sæter, bærekraftdirektør i Norgesgruppen, til Nettavisen. Selskapet skal gjennom bærekraftfondet Handle investere 100 millioner kroner i samarbeidsprosjekter som sørger for en bærekraftig utvikling i flere ledd av verdikjeden for mat.

Les også: Norgesgruppen utlyste stilling for å «snoke»på Rema 1000 og Coop: – Vi har ikke gjort noe ulovlig

Bærekraftsfond

Norgesgruppen, som står bak Kiwi, Meny, Spar, og Joker, har rundt 44 prosent markedsandel i det norske dagligvaremarkedet.

I fjor omsatte selskapet for mer enn 100 milliarder kroner.

Landets største dagligvareaktør fortsetter nå satsingen på bærekraft innen miljø, helse og mennesker, og det er prosjekter innen disse områdene fondet vil investere i. Målet er at handlekurven både skal bli sunnere og mer miljøvennlig.

– Det finnes mange gode idéer og prosjekter innen en sunnere og grønnere retning som kanskje ikke har nådd butikkhyllene. Vi kan tilby disse aktørene en kickstart gjennom midler fra fondet, uttaler bærekraftsdirektøren.

Leverandører, produsenter og alle andre som produserer mat, kan nå søke om penger for å bidra til det grønne skiftet gjennom bærekraftfondet.

Les også: Går hardt ut mot datomerking på norske dagligvarer: – Dette holder ikke

Resirkulert plast

– Hvordan vil lovnadene om mer fokus på bærekraft være synlig i Norgesgruppens butikker?

– Kundene merker allerede utskiftning fra plast til papp, og fra vanlig plast til fornybar plast i våre butikker, sier Bunkholt Sæter.

Blant annet er plastflaskene med Cevita juice og smoothie byttet ut med 100 prosent resirkulert plast.

Bunkholt Sæter fremhever at det er viktig med et godt samarbeid gjennom hele verdikjeden. Hun har tro på at ny teknologi og nye måter å emballere på kan bidra i riktig retning.

– Jeg håper at vi gjennom fondet kan få realisert prosjekter som kundene vil merke, enten det er nye produkter med lavere klimautslipp, eller flere varianter av sunnere alternativer i hyllene, sier hun.

Ifølge matvett.no, som jobber for å redusere matsvinn i mat- og serveringsbransjen, kastes hvert år minst 417.000 tonn mat i Norge.

Matbransjen står for litt under halvparten av det kartlagte matsvinnet, og hver åttende handlepose, tilsvarende 42,6 kilo per person, går i søpla.

Mindre pakker

For å redusere matsvinnet hos forbruker, jobber Norgesgruppen-butikkene blant annet med mindre forpakninger. Imidlertid tror bærekraftdirektøren at mye av løsningen ligger i teknologien.

– Halvparten av matsvinnet oppstår hjemme på kjøkkenet hos forbruker. Vi tror en av flere årsaker, er at mange ikke har god nok oversikt om hva man har i kjøleskapet.

Dagligvareaktøren jobber med å implementere holdbarhetsdatoen inn i strekkoden på produktene sine.

– Det betyr i praksis at jeg som kunde, med den rette teknologien, vil kunne få beskjed gjennom appene til Kiwi, Meny, Spar eller Joker om at melken min er i ferd med å gå ut på dato, sier Bunkholt Sæter.

Hun seg blant annet for seg at forbruker får tips til en oppskrift der melken kan brukes sammen med andre rester i kjøleskapet.

Norgesgruppen er ikke alene om at teknologi kan redusere matsvinn.

Leder av Folkebevegelsen mot matsvinn, Mette Nygård Havre, uttalte nylig til Nettavisen, at det er pussig at man ikke tar i bruk teknologi for å bekjempe matsvinn.

– Teknologien går fremover, men vi henger tilbake på datomerking. Det har mye å si for matsvinnet. Forbrukeren trenger hjelp, uttalte Havre til Nettavisen.

Les også: Nå er Kiwi større enn Rema 1000 - er Norges største dagligvarekjede

Løsvekt

– Har dere vurdert å emballere mindre, og selge flere produkter som løsvekt?

– Løsvekt er ikke automatisk svaret, for noen matvaregrupper gir det mer matsvinn. De trenger innpakking i plast for å holde kvaliteten, sier bærekraftdirektøren, og sier at at Norgesgruppen stadig reduserer plast der det er hensiktsmessig.

I samarbeid med Bama har dagligvaregiganten gått gjennom alle produkter innen frukt og grønt. Her har de sett på hvor de kunne fjerne plasten, hvor plast kunne byttes til papp, eller om varene kunne selges som løsvekt.

– Resultatet var blant annet at epler, jordbær, bringebær, avokado og plommer helt fint kan pakkes i papp, mens for eksempel paprika uten plast, resulterte i dobling i svinnet, så det har vi gått tilbake på, forklarer bærekraftsdirektøren, og tilføyer:

– Vi bruker plast der vi må, og papp der vi kan. Plast og emballasje er et krevende område, konkluderer hun.

Det kreves blant annet grundige analyser for å finne det mest bærekraftige alternativet.

– Alle faktorer, også potensialet for økt matsvinn må hensyntas, sier hun, og forteller at Norgesgruppen nå er i gang med å undersøke nye produktgrupper.

Snart vil både plasten på løk og hvitløk fjernes fra Norgesgruppens butikker.

Bærekraftsdirektøren forteller at de har jobbet hardt for å få de internasjonale aktørene til å gå fra plast til papp.

Bunkholt Sæter sier Norgesgruppen var de første som fikk Pink Lady- eplene som selges over hele verden, i papp.

– Likeså med topakningene med avokado. Vi ba om det, nå selger mange internasjonale aktører topakninger med avokado i papp. Vi var også de første som solgte blåbær shaker i papp i Europa, nå har flere fulgt etter, avslutter hun.