*Nettavisen* Økonomi.

Oslo Børs nær rekord - investeringsdirektør advarer mot risikoen

Analysen fra Robert Næss i Nordea viser at de yngste lederne leverer den beste avkastningen.

RISIKOEN HAR ØKT: Investeringsdirektør Robert Næss advarer mot hva selskapene klarer å levere av inntjening fremover. Foto: Nordea

Hovedindeksen på Oslo Børs er 0,5 prosent unna rekordnoteringen fra september 2018, men en investeringsdirektør advarer mot risikoen fremover.

03.01.20 20:52

Hovedindeksen sluttet fredag på 942,68 poeng. Det er bare noen tiendedeler unna tidenes rekordnotering, som ble satt 25. september 2018. Da endte børsens viktigste indeks på 946,4 poeng.

Les også: Urolig på Wall Street etter at USA drepte iransk general

En uke senere var vi på over 944 poeng, før et kraftig børsfall ute og hjemme satte inn. Børssommeren i fjor var også ruglete, men siden bunnen 15. august i fjor har alt gått så meget bedre (se grafen under).

Klikk på bildet for å forstørre. NÆRMER SEG REKORD: Hovedindeksen er bare 0,5 prosent fra toppnoteringen 25. september 2018.

NÆRMER SEG REKORD: Hovedindeksen er bare 0,5 prosent fra toppnoteringen 25. september 2018.

Skal stige

- En rekordnotering i aksjemarkedet kan ikke sammenliknes med å sette rekorder som å løpe under to timer på maraton eller ha den varmeste januardagen noensinne. Aksjemarkedet SKAL stige jevnt og trutt, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management til Nettavisen Økonomi.

Les også: Sjefstrateg om sesongsvingninger i aksjemarkedet - det er fullstendig sykt

Skjønt, jevnt og trutt er kanskje ikke helt presist, fordi det definitivt er svingninger i aksjemarkedet. Da vil vi ikke få en ny rekord hver dag, men det er altså en stund siden sist.

- I det siste tiåret har det vært 133 dager hvor vi har nådd en ny børstopp, men det er lenge siden sist. Det er faktisk 314 handledager siden vi nådde toppen 25. september 2018, og det er uvanlig lenge, påpeker Næss.

For de som er investert i aksjemarkedet, er det selvfølgelig en god nyhet at kursene stiger. Næss mener likevel at når en skal se på mulighetene for avkastning fremover, er ikke nødvendigvis den kraftige kursoppgangen så bra.

Les også: Spår rekyl for våpen, porno, sprit og tobakk

Altfor høyt

- I hvert fall ikke hvis det er bare aksjekursene og ikke inntjeningen som stiger. Inntjeningen betyr nesten alt. Men den vet vi naturlig nok lite om, sier Næss.

Han mener i likhet med sjefstrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets at estimatene for hva selskapene på Oslo Børs skal tjene fremover, er latterlig høye. For de internasjonale markedene er ikke overoptimismen like stor.

Hermanrud har overfor Nettavisen Økonomi advart mot at analytikernes forventninger til inntjeningen i selskapene fremover er altfor optimistiske. Analytikerne må tro på mirakler.

Smådyre

Næss sier at de seneste årene har både aksjekurser og selskapenes inntjening steget i Norge, men kursene har steget mer enn inntjeningen.

- Det betyr at markedene er smådyre. Det trenger ikke å bety at de ikke kan gi avkastning, men det kan bety at risikoen er noe større enn vanlig, advarer han.

- Men hvis vi ser på utviklingen de siste månedene, er det sannsynlig at vi må ta vekk mesteparten av disse forventningene. Hvor mye er vanskelig å si, det vil rapporteringen til selskapene i perioden fremover kunne gi svar på.

Les også: Sjefstrateg om svingningene i aksjemarkedet - det er fullstendig sykt

Må levere bedre

- Prisingen av markedene er greit til litt høyt. Det betyr at selskapene nok må levere høyere inntjeningsvekst enn i 2019, da den var nær null, for at markedene kan gi en grei oppgang.

- Hva vil påvirke Oslo Børs og børsene mest fremover, er det utfallet av handelskrigen mellom USA og Kina?
- Tja, jeg merker at blodtrykket mitt kommer opp når jeg hører om handelskrigen. Ikke fordi jeg blir bekymret, men fordi jeg er så lei av oppmerksomheten rundt den, svarer Næss.

Den regneglade investeringsdirektøren har selvfølgelig også sett på hvordan nyhetsstrømmen om handelskrigen påvirker aksjemarkedet.

Nyhetene kan bli oppfattet som både positive og negative, det har ikke Næss tatt stilling til. Han har bare sett på alle de viktige datoene i 2018 og 2019 om handelskrigen.

Les også: Ida har fått aksjedilla. – Du trenger bare noen hundre kroner for å komme i gang (+)

Støy

- Der finner jeg samlet sett at aksjemarkedet kom ned med 0,2 prosent dagen etter at nyheten kom ut. De tre neste dagene var markedet flatt. I og med at aksjemarkedet er kraftig opp siden handelskrigen, er det fristende å se på krigen som støy, sier Næss.

- Dersom jeg deler opp perioden i 2018 og 2019, finner jeg en interessant sammenheng. Den viser at i 2018 var markedet redd for konsekvensen av handelskrigen. I 2019 har effekten vært motsatt. Det var mye støy og lite bevegelse når meldingen kommer og så hyggelig de tre neste dagene, forteller Næss.

Les også: Derfor må du sjekke skattekortet nå

I 2018 hadde nyhetene om handelskrigen en negativ innvirkning på aksjemarkedet på 0,7 prosent tre dager etter nyheten kom. I 2019 var dette snudd til en positiv avkastning på 0,6 prosent.

Viktig valg

- Hva med det kommende presidentvalget i USA?
- Det blir viktig, ettersom de amerikanske aksjene utgjør 60 prosent av de internasjonale indeksene. For aksjemarkedene er nok det optimale et jevnt valg.

- Dersom demokratene skulle ta full kontroll, vil de kunne reversere skattereformen slik at 10 prosent av inntjeningen forsvinner. Dessuten blir de nok tøffere mot legemiddelselskapene, som utgjør en stor andel av selskapene i USA.

Les også: NHO advarer mot brattere oljenedtur

Hovedindeksen på Oslo Børs hadde et pent år i fjor med 16,5 prosent i avkastning før kostnader. Det er likevel godt under avkastningen i en del andre markeder. Vi ser av grafen under at både det svenske og det amerikanske aksjemarkedet i fjor ga over 30 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre. BRA, MEN IKKE BEST: Med 16,5 prosent i avkastning i fjor var Oslo Børs et godt stykke unna flere utenlandkse børser.

BRA, MEN IKKE BEST: Med 16,5 prosent i avkastning i fjor var Oslo Børs et godt stykke unna flere utenlandske børser. Foto: (Nordea)

Næss gjør i en foil et poeng av at for ti år siden var oljeservicesektoren den største sektoren på Oslo Børs, mens sjømat var en av de minste.

Men ser vi på avkastningen det seneste tiåret, har sjømataksjene steget med vanvittige 740 prosent. Oslo Børs er i perioden opp 150 prosent, mens oljeserviceaksjene har falt med 12 prosent. Du hadde med andre ord kommet bedre ut med pengene under madrassen.

Klikk på bildet for å forstørre. EKSTREMT. Mens sjømataksjene har hatt en ekstrem utvikling, har oljeserviceaksjer falt i verdi, innhentet av et kommende grønt skifte.

EKSTREMT. Mens sjømataksjene har hatt en ekstrem utvikling, har oljeserviceaksjer falt i verdi, innhentet av et kommende grønt skifte. Foto: (Nordea)

Mange i minus

Og selv om Oslo Børs steg med 150 prosent gjennom 2010-tallet, har faktisk de fleste aksjene utviklet seg svakt. En oversikt fra Næss om 215 aksjer på Oslo Børs viser at:

- 34 av aksjene falt med minimum 90 prosent
- 30 av aksjene falt fra 50-90 prosent
- 29 av aksjene falt mellom 1 og 50 prosent i verdi

Det betyr at 93 av 215 aksjer - 43 prosent - hadde høyere kurser for ti år siden. I den anrde enden har 10 aksjer steget med mer enn 1000 prosent. 1 million investert 1. januar 2010 hadde altså gitt deg minimum 10 millioner ti år senere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag