Trygve Hegnar trakk for noen dager siden paralleller til det berømte børskrakket i 1929. Oslo Børs er per 29.10 over 25 prosent hittil i år og 49 prosent det siste året (se grafen under. Selv om det har vært en liten nedgang de seneste dagene, er det langt, langt over det vi kan vente oss i et normalår.

«Vi hadde noe som lignet et krakk noen uker våren 2020 da koronapandemien slo inn, og så var det rett inn i en høykonjunktur igjen. Det skremmer i hvert fall oss», skrev blant annet Hegnar i sin leder tidligere denne uken.

Et børskrakk har ingen entydig definisjon, men Store Norske Leksikon definerer børskrakk som et raskt prisfall på mer enn 10 prosent. På spørsmål om det er grunn til å frykte et krakk i aksjemarkedet, svarer sjeføkonom Harald Magnis Andreassen i Sparebank 1 Markets:

Les også: Skagen-direktør langer ut mot finfluensere: – Ren bingo

Nokså normalt

- Jo, selvfølgelig frykter jeg et krakk hvis du med det mener at aksjemarkedet faller kraftig. Det er ganske sannsynlig i løpet av neste par årene. På Oslo Børs er det helt normalt med et fall på 40-60 prosent omtrent hver femte år. Det er ingen grunn til at fallet blir noe mindre neste gang.

- Men om vi skal betegne det som pleier å skje ganske ofte for et krakk, er en annen sak. Sannsynligheten for et betydelig børsfall er stor, også i USA. Teknologiselskapene vil neppe opprettholde raskt vekst i inntjeningen til evig tid, advarer Andreassen.

Samtidig er kombinasjonen av god tro på fremtiden og fremtidig inntektsvekst og rekordlave, negative rentrenter høyst uvanlig. Sjeføkonomen tror ikke dette er bærekraftig på lang sikt,

Den faktiske realrenten er det nominelle rentenivået, fratrukket prisstigningen. Denne realrenten er negativ, fordi rentene fortsatt ligger rundt rekordlave nivåer, og inflasjonen har tatt seg opp. Det skal vi komme tilbake til.

Les også: Historisk notering på Oslo Børs: – Jeg har aldri sett noe liknende

Harmonerer ikke

- Hva er den største trusselen for aksjemarkedet fremover?

- Den fantastiske situasjonen med historiens laveste realrente, samtidig som verdensøkonomien er på god fart ut av pandemien og de fleste mener at vekstutsiktene er gode, svarer Andreassen. Han antyder dermed at dette ikke er forenlig.

Bakteppet i vestlige og rike land er for tiden mangel på varer med påfølgende leveringsproblemer, eksplosjon i fraktkostnader og fare for høyere inflasjon, og dermed høyere renter. Det er ikke bra for aksjemarkedet, men Andreassen avdramatiserer noe av knappheten i markedet

- Den skyldes en kombinasjon av to ting: Etterspørselen etter forbruksvarer i rike land har eksplodert gjennom pandemien og ligger nå langt over veksttrenden fra før koronapandemien satte inn. Investeringene i rike land har også kommet tilbake etter raset i andre kvartal i fjor, sier sjeføkonomen.

Vareproduksjonen globalt er nå godt over nivået fra før pandemien, det samme er global utenrikshandel.

Mangel på folk

- I tillegg er det noen problemer på tilbudssiden. Noen fabrikker har innimellom vært stengt på grunn av koronapandemien, og korona har skapt noen problemer i skipsfart, havner og innenlandsk distribusjon, sier Andreassen.

Bedriftene melder om rekordlange leveringstider og kraftig oppgang i prisene på det de kjøper inn. Bilfabrikkene mangler databrikker.

- Jeg heller mer mot at problemet etter hvert skyldes sterk etterspørsel og ikke at pandemien har redusert kapasiteten i varekjedene. Det er rike land som står for den overraskende veksten i etterspørselen, men fremvoksende økonomier runder nå trolig hjørnet sier Andreassen.

Han peker på at verdens industriproduksjon er rekordhøy. På varesiden er de vestlige landene inne i en skikkelig høykonjunktur, mens etterspørselen er ikke like sterk i de store fremvoksende økonomiene som Kina, India og Russland.

Les også: Kronen rett til værs - sjeføkonom vil stanse renteøkningene

Best koronahåndtering

- Rike land har håndtert koronapandemien best og var først ute med vaksiner. Det er her ser vi prispresset, og det indikerer at mangelen på varer er etterspørselsdrevet.

- Men sentralbankene klynger seg til spesielle forhold på tilbudssiden og ubalanser her. De gjør derfor hva de kan for å stimulere økonomien med de rekordlave rentene, sier Andreassen.

Bedriftene i mange land mangler arbeidskraft som aldri før, og Andreassen sier at i USA er det ganske ekstremt. Lønnsveksten er på vei opp, og den vil legge press på prisene, lenge etter at råvarepris- og logistikksjokket har gott seg.

Her hjemme viser ferske tall fra NAV at den registrerte arbeidsledigheten er helt nede på 2,2 prosent.

Pass på

Sjeføkonomen har tidligere sagt at det er ingen sammenheng de seneste årene mellom høyere renter og fall i aksjemarkedet. Høyere renter signaliserer også bedre tider, som selvfølgelig er bra for børsene.

Men nå vil neppe økte renter være godt nytt, fordi vekstforventningene ganske sikkert ikke justeres opp tilsvarende. Andreassen tror det kan bli krevende for aksjemarkeder som er drevet høyt opp av lave realrenter og samtidig gode vekstutsikter.

- Det paradoksale er at sentralbankene fortsatt gjør hva de kan for å presse etterspørselen enda mer gjennom de rekordlave rentene, sier Andreassen. Men nå er ting på gang i rentemarkedet, ikke bare her hjemme.

Les også: Kjempeår for Bjørn Dæhlie - tjente rått på Tesla

Flere økninger

I løpet av de tre-fire seneste ukene er det priset inn tre ekstra renteøkninger i England, utover det som allerede er varslet. Det betyr at de britiske rentene kan stige til 1,25 prosent innen utgangen av neste år.

Det kan de også gjøre i Norge, men i Norge legger de profesjonelle aktørene i rentemarkedet til grunn høyere renter enn det Norges Bank har varslet.

- Renteforventningene har også steget betydelig i USA, og markedet tror at sentralbanken begynner å heve renten til sommeren.

- Når arbeidsmarkedet er stramt, vil vi ofte se at lønnsveksten kommer etter. I de aller fleste vestlige landene er det rekordnivåer i antall ledige stillinger. Nesten overalt er arbeidsledigheten lavere enn det historiske gjennomsnittet, sier Andreassen.

Lavere marginer

Han viser til at i USA sier flere at de skal øke lønningene, og da stiger prisene. Men marginene til bedriftene kan gå ned, og dermed overskuddene.

- Lønnsveksten i USA de siste ti årene har vært på 3 prosent, inflasjonen på 2 prosent. Nå er lønnsveksten klart høyere, og prisstigningen er mer enn 2 prosent, som den over tid skal ligge på,

Dermed er et viktig mål nådd for den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Det neste forsvaret for å holde rentene nede, er maksimal sysselsetting, som ikke er langt unna.

Les også: Historiske tall: Dette har ikke skjedd siden målingene startet

Dårlig kvalitet

- I USA har det aldri vært så stor mangel på arbeidskraft som nå, bedriftene får ikke tak i folk. Ingen klager på salget, men alle klager på kvaliteten til arbeidsstokken. Bedriftene overbyr hverandre for å få tak i folk.

Vi sliter også med rekordhøye strømpriser, og oljepriser over 80 dollar er kommet inn som et element. Andreassen sier at det presser den kortsiktige inflasjonen, men han er ikke bekymret for de langsiktige virkningene.

- Oljeprisen vil neppe dobles til 160 dollar fatet, og verdensøkonomien lever utmerket med en oljepris på 80 dollar.

Toppen i detaljhandelen er trolig passert for rike land, og Andreassen spår at leveranseproblemene vil avta etter hvert.

Løser seg opp

- Jeg er ikke så bekymret for kork og kø, det løser seg opp, markedet finner veier rundt det. Når prisene på tømmer og trelast stiger, hugger du og sager du mer. Prisene på byggeplank i USA har stupt og er nesten tilbake til normalt nivå, eksemplifiserer Andreassen.

- Men frykter du at en oppblomstring av koronapandemien som vi nå ser, vil føre til nye, omfattende nedstenginger?

- Nei, det er ganske lite sannsynlig. I de fleste land er innbyggerne godt vaksinerte, og vi så at Delta-varianten ikke forsinket åpningen i noen særlig grad. Det slo lite ut i den økonomiske aktiviteten, og det skal fryktelig mye til at et smitteutbrudd utgjør mye mer enn et helseproblem for økonomien.

Få innlagte

Andreassen viser til at i Norge er drøyt 100 lagt inn på sykehus. Her hjemme har det vært liten grunn til bekymring gjennom hele pandemien.

- Korona rammet tjenestesektoren og flytrafikken, men vi fikk en kjempesterk vareetterspørsel i Norge i løpet av en til to uker etter at restriksjonene forsvant. I andre land skjedde det etter en til to måneder, og global varehandel har aldri vært høyere, gjentar Andreassen