Gå til sidens hovedinnhold

Oslo er ikke i nærheten av å nå egne klimaløfter - nå krever de at staten skal hjelpe

Håpet på 95 prosent kutt i 2030 - styrer mot 30 prosent.

Byrådet i Oslo har som mål å mer enn halvere sine klimagassutslipp i 2023, sammenlignet med 2009 - og fortsette ned til 95 prosent utslippskutt i 2023.

Budsjett 2022: Kollektivprisene øker i Oslo neste år

Det er mål som byrådet nå i praksis vedgår at ikke vil være mulig å nå: Byrådet gjør det klart at de ikke tror de nådde sine mål for 2020, og at videre mål ikke er oppnåelige:

Kommunen har vedtatt kutt som antas å kutte utslippene med 30 prosent i 2030, ikke 52 prosent i 2023.

- Som det fremgår av figuren over, vil det bli svært krevende å nå målet i 2023.

Byrådet tror riktignok de har kommet mye lenger enn det ser ut som, og mener Miljødirektoratets regnskap er feil:

- Byrådet viser i den forbindelse til at Miljødirektoratets klimaregnskap ikke bør brukes alene som fasit for å vurdere måloppnåelse, ettersom mange klimatiltak ikke fanges opp i tallene. Klimaregnskapet til Miljødirektoratet viser derfor med stor sannsynlighet for store klimagassutslipp i Oslo.

Viktigste tiltak er fortsatt usikkert

Deler av årsaken til at målet ikke nås er at karbonfangst på forbrenningsanlegget på Klemetsrud fortsatt ikke er sikret. Det er Fortum som drifter anlegget, og de er avhengig avpegner fra EUs innovasjonsfond. Håpet er at man kan fange 400.000 tonn CO2, som er omtrent 1/4 av alt CO2-utslipp i Oslo.

- Prosjektet er nå med i andre runde av søknadsbehandlingen. Endelig svar forventes i løpet av siste kvartal 2021. Med disse forutsetningene og i lys av søknadsprosessen i EUs innovasjonsfond, kan prosjektet tidligst være i drift fra 2026, skriver byrådet.

Vil at regjeringen skal ta grep

Byrådet gir likevel regjeringen mye av skylden for at fremdriften ikke er som de hadde håpet:

- Regjeringen må fjerne barrierer som hindrer utslippskutt i storbyene og forsterke virkemiddelbruken ut over det som ligger i regjeringens klimaplan, skriver byrådet.

De ønsker seg følgende tiltak:

  • Sikre et nasjonalt system som gir klimaeffekt for bærekraftig produsert biodrivstoff ut over omsetningskravet, slik at Norge oppnår 1-2 millioner tonn ekstra utslippsreduksjoner mot 2030.
  • Innføre fritak i bomringen for lastebiler på biogass. Dette er vedtatt i Oslopakke 3-samarbeidet for 2,5 år siden, men regjeringen har fortsatt ikke sikret innføringen. Fritaket vil trolig føre til betydelig flere biogassbiler og sikrere avsetning for gassen for biogassprodusentene.
  • Øke kjøpsavgiftene for fossile biler inkludert ladbare hybridbiler for så sikre at målet om salg av 100% nullutslippsbiler i 2025 nås.
  • Sikre at skatteregelverket for leasing av biler stimulerer til leasing av elbiler framfor fossil biler.
  • Videreføre Klimasats og øke tilskuddet opp mot 1 mrd., slik at det fortsatt stimuleres til innovative klimatiltak rundt om i norske kommuner.
  • Sikre forskrift som gir kommunene lov til å kreve at det tas betalt for privat parkering, for eksempel ved arbeidsplasser, for å stimulere til økt bruk av kollektiv, gange og sykkel ved arbeidsreiser.

- Alle disse statlige virkemidlene vil bidra til å tette gapet i det lysegule, skraverte området, skriver de.

Budsjett 2022: P-gebyrene øker - pøser ut på sykkelsatsing