Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har spådd butikkdød i Oslo sentrum, men pekt på stukturendringer som den viktigste årsaken. Høyre har beskyldt byrådslederen for å være oppsiktsvekkende tafatt. Det er diskusjon og krangel om hvor godt sentrumshandelen klarer seg og hva som er årsakene.

Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen ved Instituttet for bransjeanalyser (IBA – se faktaramme) har i 20 år på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening analysert handelen i Oslo og Akershus.

Rasmussen er ut fra sine kunnskaper om og mangeårige analyser av detaljhandelen ikke i tvil om hvilke områder i Oslo som fremstår som tapere og vinnere i kampen om kundene. Da snakker vi om kronene de legger igjen på varer og tilhørende tjenester.

- Bydel Ullern har siden 2003 økt sin andel av butikkhandelen i Oslo fra 13,1 prosent til 16,5 prosent, først og fremst på grunn av utbyggingen av CC Vest. Oslo sentrum har i samme perioden tapt andeler fra 23,7 prosent til 17,2 prosent. For de andre områdene av Oslo er markedsandelene noenlunde stabile, sier Rasmussen til Nettavisen Økonomi.

Milliardtap

Butikkhandelen i Oslo sentrum utgjorde i 2018 9,6 milliarder. Med markedsandelen fra 2003 ville omsetningen ha ligget på 13,2 milliarder, altså et omsetningstap på 3,6 milliarder kroner. Årsaken til nedgangen er sammensatt, men store kjøpesentre utenfor sentrumskjernen er en viktig delforklaring.

- Nye Storo Senter har virket kraftig inn på sentrumshandelen. Gjenåpningen av Lambertseter Senter fikk også innvirkning en stund, selv om de primært har tatt kunder fra Bryn Senter og Manglerud Senter, sier Rasmussen.

Sentrumshandelen hadde tilsynelatende i fjor en lik omsetningsvekst som resten av byen, drøyt 2 prosent. Men omsetningen løftes spesielt av noen spesialbutikker og multivarebutikker, samt noen kjøpesentre. Oslo S Shopping (Østbanehallen) hadde eksempelvis en vekst på rundt 8 prosent.

- De har vært flinke, roser Rasmussen.
- Butikkene i Oslo sentrum har vært flinke til å øke handelen til turister. Det selges eksempelvis mange dyre merkevarer av vesker og klokker til turister, fortsetter han.

Veskeluksus

Veskesalget var nemlig den store vinneren i Oslohandelen i 2018, med en omsetningsvekst på pene 10,6 prosent. Rasmussen konstaterer at det går bra for dyre veskebutikker lokalisert i Oslo sentrum, som Louis Vuitton. Og også at det først og fremst er noen høyprofilerte butikkonsepter som bidrar til omsetningsveksten i Oslo sentrum. En slik utvikling kan imidlertid ha en ekskluderende bakside.

- Jeg er redd for at Oslo sentrum ikke blir for vanlige folk, men at vi ender opp med kun mange dyre merkevarebutikker. Det er en trussel. Og et område som Kvadraturen er forferdelig dødt, omsetningen her holdes oppe av servering, sier Rasmussen om sentrumsutviklingen.

- Vinnerne i Oslo sentrum er ellers «små» butikker som bokhandlere, urmakere og gullsmeder, slår eksperten fast.

Klær er viktig for Oslo sentrum, klesbutikker i sentrum står for hele 35 prosent av den totale bekledningsomsetningen i Oslo. Menklesbransjen står overfor store utfordringer.

Hver sjette butikk borte

- I perioden 2009-2018 forsvant det netto 41 butikker innenfor bekledning i Oslo sentrum, hvorav fem butikker det seneste året. Hver sjette klesbutikk de seneste ti årene er borte. Totalt i Oslo er det en nettoavgang i perioden på 137 klesbutikker, sier Rasmussen. Det tilsvarer en nedgang på rundt 17 prosent, så klesbransjen har et stort bransjeproblem.

- Den store taperen i Oslo sentrum i fjor var sport- og fritidsbutikkene, med en omsetningsnedgang på 6,9 prosent. Interiørbutikkene hadde også betydelig nedgang i omsetningen. Best utvikling hadde bransjegruppen Spesialbutikker mat og drikke og helse- og velværebutikker.

Et evig stridstema er parkeringsplassenes betydning for sentrumshandelen. Mange gateparkeringer er forsvunnet, enda flere plasser skal bort. Byrådet i Oslo viser ofte til at bortimot halvparten av plassene i parkeringshusene i Oslo sentrum står tomme. Det forsvarer å ta bort de mange gateparkeringene, det er tilsynelatende plass nok for bilistene.

Helst heis

- Men er det noe som tyder på at handelen i sentrum har tjent på at det er blitt færre parkeringsplasser på gateplan?

- Nei, det er det helt klart ikke. Avstanden mellom parkering og handel må være så kort som mulig. Helst bør man kunne ta heis fra parkeringshuset og rett opp i butikkene, slik vi også ser det i utlandet. Det nytter ikke å ha et parkeringshus mange hundre meter unna, svarer Rasmussen.

En spørreundersøkelse nettstedet NEnyheter (nå EstateNyheter) gjorde i 2016, viste at bare 4-5 prosent av omsetningen til sentrale bysentre som Oslo City og Byporten var bilbasert. Senterleder for Storo Senter anslo at bilomsetningen der lå på over 40 prosent, til tross for god kollektivdekning.

For det store kjøpesenteret CC Vest på bygrensen mot Bærum, var anslaget at bilistene stod for hele 80-90 prosent av omsetningen.

Effektivt

- CC Vest har fått mye ros for sitt effektive parkeringsopplegg, hvor man kan stå gratis i tre timer. Poenget er at det må være lettvint å komme til sentrum enten det er med bil eller med kollektive transportmidler, kommenterer Rasmussen.

Han er kritisk til undersøkelser som avdekker bilens tilsynelatende manglende betydning for handelsomsetningen.

- Ja, det forundrer meg at de ikke spør de som ikke kommer seg til sentrum, men bare de som beveger seg der. Man burde eksempelvis ha spurt de som bor i Bærum og andre områder utenfor bykjernen om hvorfor de ikke drar inn til Oslo sentrum.

Flere innbyggere

- Hva skal Oslo sentrum gjøre for å motvirke nedgangen?
- Politikere og handelsstanden må gjøre tiltak for å eliminere hindringene. Ett av dem kan være flere innbyggere. Det er også klart at «tunge» bedrifter ikke har livets rett i sentrum, svarer Rasmussen.

Med det mener han faghandel som selger fysisk tunge varer som hvitevarer og møbler. Den klassiske møbelgata Møllergata er for lengst historie. Men Elkjøp har showroom i Oslo sentrum, og da er vi også inne på et teknisk spørsmål om måling av omsetning:

For e-handel registreres butikkomsetningen til sentrum hvis kjøpet skjer der, selv om den fysiske utleveringen av varen skjer et helt annet sted. Den reelle sentrumshandelen kan derfor ifølge Rasmussen være enda lavere, noe han mener politikerne ikke har tatt helt inn over seg.

Kraftig fall

Et nøkkeltall for å måle handelsomsetningen er den såkalte dekningsgraden: Hvor mye over/under i prosent av et landsgjennomsnitt på 100 ligger handelen i et område. Dekningsgraden måler omsetningen per innbygger i et område som Oslo totalt, eller en bydel.

- Gamle analyser viser at dekningsgraden i Oslo var på 124,5 i 2000 og 126-127 i 1993. I 2018 var den nede på 104 prosent og ned fra 109 prosent i 2009, sier Rasmussen.

Med andre ord hadde butikkomsetningen i Oslo falt til bare 4 prosent over det befolkningstallet i hovedstaden skulle tilsi. Men: Butikkomsetningen i Oslo dras til dels betydelig opp av mange turister, så dekningsgraden bør ligge på langt over 100.

Tap på 10 milliarder

- Dekningsgraden i Oslo er lavere enn i andre storbyer i Norge, konstaterer Rasmussen.

- Forutsatt at dekningsgraden for Oslo hadde vært 125 i 2018, ville dette ha utgjort en butikkomsetning på 60,7 milliarder kroner, eksklusive moms. Det er 10,2 milliarder mer enn dagens omsetning, sier han.

Gitt omsetningen per sysselsatt i Oslo-handelen i dag, ville det ha betydd 7500 flere sysselsatte enn de 27.266 som nå har butikkjobb.

Store etableringer

- Hvis du skal beskrive Oslo-handelen i hovedtrekk på 2000-tallet, hva vil du trekke frem?
- De første årene var nedgangen preget av nye kjøpesentre, som Sandvika Storsenter, til dels senteret i Vestby, og Strømmen Storsenter. Disse sentrene har vært viktig for utviklingen.

- De seneste årene er handelen i Oslo og Akershus også preget av grensehandelen. Områder i Akershus som Lillestrøm og Follo, rammes av grensehandelen i spesielt Charlottenberg og Töcksfors, sier Rasmussen.

På vestsiden av Oslo har Sandvika Storsenter tatt omsetning fra Oslo, men CC Vest har demmet opp for lekkasjen. CC Vest hadde i fjor 5 prosent omsetningsvekst.

Nye Strømmen Storsenter har lokket kunder fra spesielt Groruddalen, men også innad i Akershus har det vært forskyvninger. Vekstområdet Jessheim har tatt handel fra Lillestrøm.

Lavere inntekter

En annen årsak til Oslos tap av dekningsgrad, skyldes noe helt annet: Innvandring av lavinntektsgrupper.

- Oslo har i de senere år hatt en langt lavere vekst i gjennomsnittsomsetning per innbygger enn landsgjennomsnittet. I perioden 2008-2018 øket butikkomsetningen i Oslo med 12,8 prosent per innbygger, mens den var på hele 21,2 prosent i Akershus og 17,9 prosent på landsbasis. Det var et spesielt stort avvik for faghandelsbutikkene i Oslo, konstaterer analysesjefen.

- Hva har vært suksessen til kjøpesentrene utenfor bykjernen?
- Vi får nesten alt det vi trenger i kjøpesentre med god og kostnadseffektiv tilgjengelighet. De fyller rollen enten det er urmaker, bokhandel, gullsmed eller dagligvarer og etter hvert et bredt tilbud av servicetjenester.