I Klimaetatens redegjørelse for 2019, «Klimagassregnskap for Oslo», er det mange fine tall. Blant annet er de totale utslippene av klimagasser ned 6,7 prosent.

Alle sektorer, med unntak av avfallsforbrenning, energiforsyning og sjøfart, hadde reduserte utslipp, skriver etaten.

Avfallsforbrenning er nemlig en vekstbransje, og akkurat her er tallene annerledes. Utslippene fra avfallsforbrenning økte med 4 prosent. Og årsaken er ikke flere grønne og blå poser fra byens befolkning, men økt import.

I 2019 kom hele 190.000 tonn avfall med båt fra Storbritannia til Norge.

- Det er noe som skurrer

Fortum Oslo Varme, som er 50 prosent eid av Oslo kommune, henter nemlig store mengder avfall fra Storbritannia, nærmere bestemt Nord-Irland - avfallet går rett inn i forbrenningsanlegget på Klemetsrud, i sørøstenden av kommunen, og videreutnyttes som fjernvarme.

Samtidig eksporteres enorme store mengder avfall til Sverige fordi det ikke er nok kapasitet ved norske forbrenningsanlegg.

- Dette er et paradoks, dette. Det er noe som skurrer. Jeg har ikke den fulle og hele oversikten, men at vi sender avfall rundt omkring er litt spesielt. Vi ønsker ikke noe forbud mot dette, men det kan virke som noe i dette markedet ikke fungerer som det skal, sier Ståle Nistov, administrerende direktør i Franzefoss Gjenvinning.

Les også: Blir mer lønnsomt å ta bilen inn til storbyen: – Miljøfiendtlig

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, er skeptisk til all frakten av avfall. Han reagerer på at import av søppel utløser mer frakt av søppel til særlig Sverige:

- Vi kan ikke ha det sånn at Oslos skattebetalere betaler for CO2-utslipp fra Nord-Irland. I utgangspunktet bør alle land håndtere sitt eget søppel, sier Gulowsen.

Masse søppel-eksport til Sverige

«Hovedårsaken er at det ble brent mer avfall i på Klemetsrud og Haraldrud», skriver Klimaetaten om hvorfor utslipp fra avfall øker. Det er imidlertid bare en femdel av utslippen kommer fra Oslos eget husholdningsavfall:

«Resten er fra husholdningsavfall og næringsavfall fra omkringliggende kommuner, samt husholdningsavfall importert fra Storbritannia», opplyser rapporten.

Samtidig som forbrenningsanlegget i Oslo henter søppel fra europeiske land, pågår massiv eksport av norsk restavfall til Sverige:

- Norske anlegg har ikke tilstrekkelig forbrenningskapasitet for alt restavfallet som oppstår. Mye restavfall eksporteres derfor til Sverige, der mer av energien i avfallet utnyttes som fjernvarme, skriver Miljødirektoratet.

Les også: Danmark og Sverige inngår miljø-allianse: Vil ha sluttdato for norsk olje

Norske kommuner sendte hele 1,4 millioner tonn avfall videre til anlegg i Sverige i 2019, viser tall fra direktoratet. Statistikken viser samtidig at importen av avfall fra Storbritannia økte fra 166.000 tonn i 2018 til 190.000 tonn i 2019.

Som denne grafen viser, har import av avfall til Norge økt kraftig siden 2015:

-

- Avgjørende med kutt i utslippene

Det er Fortum Oslo Varme som forestår den operasjonelle driften av anlegget på Klemetsrud, i sørøstkanten av Oslo kommune. Selskapet inngår i det finske Fortum-konsernet.

Oslo kommune ønsker derfor ikke å svare på spørsmål knyttet til drift av anlegget, opplyser byråden for næring og eierskap i Oslo i en epost til Nettavisen. I motsetning til Miljødirektoratet ville ikke byråden kalle importen for import, men «salg av tjenester»:

- Vi gjør imidlertid oppmerksom på at FOV ikke importerer avfall, men selger sine tjenester i et internasjonalt marked, sier Victoria Marie Evensen, byråden for næring og eierskap i Oslo.

Byråden, og Fortum selv, sier at avfall som blir liggende kan forårsake store klimagassutslipp, særlig i form av metangasser. Ifølge Fortum gir det mindre utslipp totalt å hente avfall fra Nord-Irland med båt og forbrenne det til fjernvarme i Oslo enn å la det ligge på deponier i hjemlandet.

Storbritannia har høye avgifter som oppmuntrer til avfallseksport, fordi det er altfor lite forbrenningskapasitet i landet. Byråd Evensen er likevel tydelig på at utslippene må ned om Oslo skal nå sine klimamål:

- Klemetsrudanlegget er likevel Oslos største utslippspunkt av CO2, og kutt i utslippene fra anlegget er helt avgjørende for at Oslo kommune skal nå sine ambisiøse klimamål. Realisering av karbonfangst på Klemetsrudanlegget har derfor høy prioritet hos både Oslo kommune og Fortum.

- Et stort og godt klimatiltak

Flere klimatiltak i Oslo er rettet mot lokale effekter, som å redusere biltrafikken og øke bruk av ikke-fossilt drivstoff i kollektivtransporten. Men Oslos største enkeltutslipp kommer fra forbrenning av avfall, inkludert utenlandsk avfall som har reist 2000 kilometer.

Å importere avfall er likevel et solid klimatiltak, hevder Fortum, som insisterer på å kalle importen «avfallsforbrenning av internasjonalt avfall»:

- Dette er et stort og godt klimatiltak. Vi flytter som kunne endt på dynga til et forbrenningsanlegg med god rensing, og dette reduserer utslippet av klimagasser med 75 prosent, inkludert båttrafikken fra Storbritannia. Eierne av avfallet i Storbritannia betaler oss for å løse sitt avfallsproblem, sier Truls Jemtland, kommunikasjonssjef i Fortum Oslo Varme.

Les også: Sjokkert over avgjørelsen om statsbudsjettet: - Tydelig at uføre ikke er «vanlige folk»

Han forklarer importen med at det på de britiske øyene, i likhet med i mange andre land, er underkapasitet på sluttbehandling av avfall.

- De mangler forbrenningsanlegg. Flere steder er det vanlig å legge husholdningsavfall på dynga. Det er imidlertid stadig flere lokale myndigheter som forbyr dette. Det kommer et EU-forbud mot deponier, men her hjemme har dette vært forbudt siden 2009. Når dette skjer må britene enten bygge forbrenningskapasitet selv eller kjøpe det i markedet.

Trenger milliarder til karbonfangst

- Å la avfall bli liggende på søppeldynger gir store lokale miljøutslipp og store utslipp av metangass, sier Jemtland

Han vil ikke oppgi nøyaktig hva Fortum får betalt for å hente avfallet, og begrunner det med at selskapet opererer i et internasjonalt marked.

Han erkjenner at forbrenningen øker utslippene av CO2 lokalt i Oslo, men peker på at disse utslippene kan få en snarlig løsning. Et pilotanlegg for å fjerne CO2-utslippene fra forbrenningen er testet med godt resultat.

Men et anlegg i full drift krever investeringer for flere milliarder kroner. I løpet av noen uker vil det bli avklart om Fortum får nødvendige EU-midler til drift av karbonfangst ved anlegget.

Fortum har EUs Innovasjonsfond om 1,8 milliarder kroner i støtte til realisering av prosjektet. I statens tildeling av er 3 milliarder kroner forbeholdt ekstern støtte

- Dette gir et gap på 1,5 milliarder kroner som som må avklares med staten og våre eiere, sier Jemtland.

- Oppvarming til 200.000 mennesker

Ifølge Jemtland vil det i år bli slutttbehandlet, altså forbrent, 25.000-30.000 tonn utsortert avfall fra Nord-Irland ved anlegget på Klemetsrud, som ligger i sørøstkanten av Oslo kommune.

Totalt sluttbehandles 350.000 tonn avfall ved Klemetsrud, opplyser Jemtland. Det er ellers avfall fra Oslo nærkommuner som forbrennes ved Klemetsrud, mens det andre store anlegget, Haraldrud, på Brobekk i Groruddalen, håndterer avfallet fra Oslos egne husholdninger.

Oslo kommune tjener penger på dette, med sitt 50 prosent eierskap i Fortum, understreker Jemtland:

- Spillvarmen fra forbrenningen går til produksjon av fjernvarme og strøm - 65 prosent av energien i Oslos fjernvarme-anlegg kommer fra avfallshåndteringen på Klemetsrud og Haraldrud. Denne energien bidrar til å gi oppvarming til rundt 200.000 personer som oppholder seg i bygg med fjernvarme i Oslo.

- Det skaper en risiko

Ståle Nistov i Franzefoss er ikke helt overbevist, selv om han er enig i at det ikke er bra å la søppel bli liggende i digre deponier:

- Det er ikke bra å la det ligge på deponier og råtne, det er klart. Men jeg har ikke sett dette klimaregnskapet. Jeg skulle ønske at det var et mer velfungerende og transparent marked. Mye av dette er børsaktig. Det er CO2-avgiftrer på frakt - vil den faktiske kostnaden bli reflektert ordentlig i regnestykket? Vi kan kanskje håpe at CO2-avgiften slår sterkere inn etter hvert.

Les også: Hudfletter Postnord etter Nettavisens avsløringer: - Kan være svindel

Noe i dette regnestykket går ikke opp, mener Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

- Hvis vi tar imot mer enn enn det er energietterspørsel for, så er det avfallsfjerning, og det er ikke derfor vi har gjenvinningsanlegg.

I utgangspunktet er det likevel mer fornuftig med båt fra Nord-Irland enn masse trailere til Sverige, mener Naturvernforbundets leder, som er skeptisk til all transporten som oppstår på grunn av avfallsfrakten:

- Prinsippet om å måtte eksportere sortert avfall skaper en risiko for å ikke å ta nødvendige grep , slik at man heller eksporterer problemet ut av syne.

Alle blå poser til Sverige

Nettavisen har forsøkt å skaffe til veie en oversikt over hvilke kommuner som eksporterer søppel.

- Hvilke kommuner som eksporterer avfall er komplekst, da det varierer over tid og hvem som eksporterer, sier Kåre Fostervold. næringspolitisk talsperson i Avfallnorge AS.

Oslos avfall sortert av husholdningene, går til forbrenning, men det er noen unntak.

- Det som kommer til Haraldrud, forbrennes der. Så restavfallet i Oslo blir ikke eksportert, men det kan hentes ting til gjenvinning fra gjenbruksstasjoner, for eksempel til gjenvinning i Sverige, sier Jørgen Bakke Fredriksen, Renovasjons- og gjenvinningetaten.

Det som er sikkert er at de blå posene med plastemballasje som er sirlig sortert i hjemmene, ikke blir gjenvunnet i Norge. Det er nemlig ingen anlegg som kan håndtere dette i Norge.

- Plastemballasje gjenvinnes i Sverige, så alle de blå posene fra Oslo går til Sverige. Det meste av plast i Norge går til Tyskland gjennom Grønt punkt.

Fortum har et stort gjenvinningsanlegg for plast på Østlandet på tegnebrettet, men dette krever politisk beslutning og finansiering, om det skal realiseres i henhold til planene.