Det er et økende og problematisk misforhold mellom antallet personer som driver med PR og kommunikasjon i Oslo kommune, og i mediene som skal drive med kritisk og undersøkende journalistikk om kommunen.

De siste årene har det vært 63 prosent økning i antall PR-rådgivere for de øverste politikerne i Oslo-byrådet, viser tall Nettavisen har innhentet.

I samme tidsrom har mange medier kuttet kostnader og redusert sine redaksjonelle ressurser.

Smak på disse tallene:

  • Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med kommunikasjon. I tillegg kommer design, nettsider og internkommunikasjon.
  • Totalt bruker kommunen 96 millioner kroner på å lønn og sosiale utgifter til disse rådgiverne.
  • Byrådene har en egen stab av 14 PR-folk, og byrådsleder Raymond Johansen har alene fire - 4 - kommunikasjonsrådgivere.

Alt dette kommer i tillegg til eksterne kjøp av kommunikasjon, som de 30 millionene som er brukt på klima-PR der man blant annet betalte en million kroner til en 17-årig influenser som fikk betalt for å fremstå som «grønn».

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening ser at nyhetstrykket har økt. - Jeg er likevel sikker på at kommunen kunne klart seg med færre årsverk, dersom de var noe mindre opptatt av PR- og omdømmebygging og i stedet sørget for å bygge på enklere prinsipper om åpenhet og meroffentlighet, sier Jensen til Nettavisen.

Oversikten Nettavisen har fått viser at kommunikasjon er en vekstnæring i Oslo kommune. Under det sittende byrådet har antallet økt fra 102 til 134 årsverk, eller rundt 30 prosent vekst.

Bare veksten utgjør i størrelsesorden 20-25 millioner kroner i økte kommunale kostnader - penger som må tas inn i eiendomsskatt, vanlig skatt eller kommunale avgifter. Eller eventuelt tas fra andre sektorer med sparsomme midler, som barnehager, helse og skole.

En ting er det økonomiske, noe annet er skjevheten i ressurser mellom kommunen og mediene som skal holde kommunen og politikerne i ørene. Ingen norske medier har i nærheten av 134 årsverk til å følge med på Oslo kommune. Tvert imot er nettopp Oslo betegnet som en hvit flekk på norgeskartet uten mye kritisk journalistikk.

For å sette tallene i relieff: Nylig la Oslo kommune ut på høring et forslag om en særskilt pressestøtte for å dekke kommunen. Den samlede støtten som mediene kan søke på er tre millioner kroner i året.

Les mer på Klassekampen: Gir støtte til Oslo-aviser

Bare veksten i kommunale kommunikasjonsfolk er altså syv-åtte ganger høyere enn summen av støtte til alle medier som skal følge Oslo.

Så vil man innvende at de 134 kommunikasjonsmedarbeiderne driver med annet en skrytt av Raymond Johansen & co., og det er selvsagt riktig. En stor kommune som Oslo har omfattende informasjonsoppgaver overfor befolkningen.

SV-politiker Ivar Johansen sier det slik på sin blogg: - Mange vil nok si at kommunikasjonsrådgivere bidra til større åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men jeg tror de nok dessverre vel så ofte fremstår som en buffer og mur mot dem som egentlig burde uttalt seg: avdelingssykepleieren, avdelingsingeniøren, undervisningsinspektøren eller overlegen.

Det har Ivar Johansen rett i.

Men det er også forskjell på informasjon og kommunikasjon som er kjøpt og betalt, og fri og kritisk journalistikk uten bindinger. Det siste får du ikke av ansatte som står på kommunens lønningsliste.

PS! Hva mener du? Er det greit med 134 kommunikasjonsfolk i Oslo kommune, eller mener du at pengene heller burde vært brukt til flere lærere eller andre tjenester? Skriv et leserbrev!