– De høye strømprisene vi har hatt dette halvåret er svært negativt for norske forbrukere og for tilliten til kraftsystemet. Strømkrisepakken fra myndighetene til husholdningene har vært helt nødvendig for å dempe noe på de negative effektene. Vi som kraftprodusent bidrar til det offentlige gjennom skatter og utbytter, og til kraftsystemet ved å produsere på en måte som bidrar til forsyningssikkerheten i Norge, sier konsernsjef Finn Bjørn Ruyter i en melding om kvartalsresultatet for Hafslund.

Hafslund fikk et resultat etter skatt på 1,1 milliarder norske kroner for det første halvåret sett under ett, kommer det frem av den ferske rapporten. Det er Oslo Kommune som eier selskapet.

– Når Oslo kommune tjener milliarder på at innbyggerne i byen betaler svindyr strøm, er det rett og rimelig at kommunen prøver å ordne opp i det. Enten ved å regulere prisen, eller kompensere på en god måte, sier Siavash Mobasheri, leder i Rødt Oslo og bystyrerepresentant til Nettavisen.

Han sier de vil jobbe med å finne ut hva kommunen faktisk har myndighet til, når det gjelder makspris og toprissystem på strøm.

– Da blir det naturligvis viktig for oss i forhandlinger om Oslo-budsjettet for 2023. Om Oslo kommune ikke har mulighet til å sette egne priser på strømmen, får vi se på andre måter å kompensere innbyggerne på. Mens vi venter på at fornuften skal vinne fram på Stortinget, og få regulert galskapen i strømmarkedet.

Videre sier Mobasheri at de på tross av enormt høye strømpriser det siste året sier at forbruket ikke har falt eller økt noe særlig, verken i Sør-Norge eller i Nord-Norge hvor strømprisene varierer.

– Folk flest sløser ikke med strømmen, folk bruker den til nødvendige formål. Men for de få rike som har oppvarma oppkjørsel, badebasseng og store villaer, må vi sjølsagt få på plass ordninger for å gjøre det dyrere, og det har vi hatt før her i landet.

Lavere produksjon

Til sammenligning havnet resultatet for første halvår 2021 på én milliard kroner. For fjoråret til sammen fikk Oslo Kommune 1,75 milliarder kroner i utbytte av Hafslund.

Hafslund oppnådde en gjennomsnittlig kraftpris på 113 øre per kilowattime første halvår. Det er to prosent lavere enn snitt systempris og 24 prosent lavere enn snitt spotpris i Hafslunds produksjonsområder som følge av salg av kraft til fastpris (industri- og konsesjonskraft) samt realiserte tap på finansielle sikringskontrakter.

Produsert volum i første halvår ble 6,8 TWh. Det er 32 prosent lavere enn 2021 og 25 prosent under normalproduksjonen for halvåret.

Les også: Ekstremprisene på strøm biter seg fast - historiens dyreste strøm på Øst- og Vestlandet

Forventer gode resultater

Hafslund skriver i rapporten at krigen i Ukraina har ført til ekstremt høye gass- og kraftpriser. Det har i kombinasjon med tørt vær og lite vann i Sør-Norge medført historisk høye kraftpriser.

«Kraft-forbrukere i Sør-Norge har blitt rammet av høye priser som har steget gjennom hele året. Dette gir forventning om gode resultater i Hafslund, og høye skatteinntekter til stat og kommune fremover», skriver selskapet i rapporten.

Samtidig tynges resultatet av Hafslunds eierandel i Eidsiva Energi. Det er på grunn av høye kostnader for å dekke nettap (tapt volum i strømnettet til markedspris) i datterselskapet Elvia. Resultatet er også preget av en 25 prosent lavere produksjon enn normalt og høy resultatført skatt på 3,9 milliarder kroner.

Les også: Skyhøye strømregninger tvinger badeland til å stenge: – Hårreisende

1,75 mrd. til Oslo Kommune

Høye strømpriser ga 1,75 milliarder kroner i utbytte til Oslo kommune for 2021.

Milliardene kommer fra Hafslund Eco, hvor Oslo kommune sitter med alle aksjene, skrev NRK i mars. Dette bekreftes også i dagens rapport. Summen er høyere enn det kommunen regnet med i årets budsjett, hvor anslaget var 1,5 milliarder kroner fra Hafslund Eco.