Oslo-byrådet får fortsette i fire nye år og starter nå sin andre periode med å legge frem et ambisiøst budsjett. De neste årene skal det investeres mye både i samferdsel og bygg. Det skal investeres i skoler, sykehjem og kjøp av kommunale boliger for titalls milliarder kroner de neste fire årene. På samferdselsiden starter de store investeringene i Fornebubanen, et prosjekt der kostnadsanslaget er nesten firedoblet siden 2013.
Gjelden går i taket
Oslo kommunes økonomiplan gir fremskrivninger for de fire neste årene, det vil si frem til 2023. I denne perioden vil gjelden øke kraftig. De neste fire årene vil Oslo-gjelden øke med hele 28,5 milliarder kroner, fra litt under 34,4 milliarder ved utgangen av 2019 til godt over 63,8 milliarder ved utgangen av 2023.
Dette er en voldsom økning der gjelden nesten dobles på bare fire år. Denne økningen utgjør hele 85,7 prosent.
Lan Marie Berg lovet å kutte kollektivprisene med 20 prosent. Nå øker byrådet hennes prisen
En sklitakling fra Siv Jensen
Med denne voldsomme gjeldsøkningen er det klart at kommunen må se seg om etter måter å dekke dette inn på. Det er ikke lett. I valgkampen ble det gitt fagre løfter om pengebruk fra alle byrådspartiene. Også støttepartiet Rødt vil kreve gjennomslag for å støtte byrådet i en periode til.
Det mest nærliggende for byrådet er å dra inn mer eiendomsskatt. Før valget lovet Arbeiderpartiet å ikke øke satsen fra dagens 0,3 prosent. Eiendomsskatten vil likevel gå ned, fordi Fremskrittspartiet i regjering har fått gjennomslag for å øke verdsettelsesrabatten fra 20 til 30 prosent. Dette er en lei sklitakling fra Siv Jensen, sett med Oslo-byrådets øyne.
Grepet byrådet gjør er å senke bunnfradraget fra 4,6 til 4,0 millioner kroner. Konsekvensen av dette er at de med rimeligere boliger må betale forholdsvis mer eiendomsskatt sammenlignet med dem med kostbare boliger i forhold til i dag. Dermed er ikke Oslos eiendomsskatt lenger like innrettet mot å «ta de rike». Dette er ganske sikkert irriterende for Raymond Johansen.
Nettovirkningen er 60 millioner mindre i eiendomsskatt. Men det er før eiendomsverdiene justeres for prisstigning. Justeres eiendomsverdiene opp samtidig som bunnfradraget reduseres, kan resultatet lett bli at langt flere må betale eiendomsskatt.

Raymond angriper Sivs skattekutt - nå slår hun tilbake
Øker rentene, får Oslo et problem
Med økende gjeld, øker også renteutgiftene. Oslo har fast rente på gjelden og budsjetterer med en rente på 2,4 prosent de neste årene. Renteutgiftene vil likevel øke fra 1,4 milliarder i 2019 til 2,4 milliarder i 2023.
Fast rente vil sikre kommunens utgifter bare for noen år. For nye lån som tas opp må kommunen forholde seg til markedsrentene. Med en gjeld som stiger til godt over 60 milliarder vil renteendringer utgjøre store beløp.
Det er også betydelig usikkerhet rundt kostnadene på de store prosjektene som skal gjennomføres fremover. Som nevnt har kostnadene til bygging av Fornebubanen blitt nesten firedoblet på bare seks år. Det er skremmende.
Lenger frem skal Oslo gjennomføre enda større samferdselsprosjekter. Ny sentrumstunnel for T-banen er et komplisert prosjekt hvor kostnadene er svært usikre. Det som er sikkert er at den blir mye dyrere enn Fornebubanen. Også trikkeprosjektet, sykkelstrategien og ny vannforsyning er kjempeprosjekter der man ennå ikke vet sluttregningen.
- Byrådet er preget av slitasje
Når gigantiske investeringsprosjekter venter også etter den kommende fireårsperioden, er det svært uheldig at gjelden i kommunen allerede går i taket. Det er klar risiko for kostnadssprekk i disse store prosjektene, samtidig som det er ingen garanti for at dagens lave renter vil vedvare.
Øker rentene vil Oslos økonomi bli svært sårbar. Den voldsomme gjeldsoppbyggingen vil redusere handlefriheten fremover.
Lite fokus på å holde orden på økonomien
Det er fint at det bygges og investeres i Oslo. Det er ikke det. Problemet er at byrådet overhodet ikke ser ut til å bekymre seg for økonomien og hva den voldsomme gjeldsoppbygningen kan medføre.
Gjeld skal betales før eller siden.
I valgkampen og i partiprogrammene har det først og fremst vært fokus på å love å bruke mer penger. Hva de siste valgløftene vil koste, er ikke en gang tatt med i budsjettet som nå ble fremlagt. Dette forhandles det om. Det vil etter alle solemerker bli påplusninger før budsjettet er endelig vedtatt.
Noen kommer til å betale for dette i fremtiden.