*Nettavisen* Økonomi.

Kjell-Magne Rystad

Oslos klimastrategi er egoistisk og krever vindmøller i fjellet

 

Vindmøller i fjell og uberørt natur skaper stor motstand. Her vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslos klimastrategi gir økt strømforbruk. Dette bidrar til flere vindmøller i fjellet, monstermaster og barnearbeid, men Oslo tenker på seg selv.

Oslo-byrådet har nylig lagt frem en klimastrategi der klimagassutslippene skal reduseres med 95 prosent innen 2030. Klimagassutslippene innenfor Oslos grenser vel å merke. Miljø- og klimaavtrykket i en større sammenheng gis det ingen vurdering av. Ei heller hva som kreves av økonomiske ressurser.

«Det er ikke gjennomført en helhetlig tiltaksanalyse med kostnadsberegninger for Oslos klimapolitikk», står det på side 62 i rapporten Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategi 2030.

En tykk glasur av buzz

Det første man blir slått av ved Oslos klimastrategi er alle de nye fyndordene.

Nye buzzord som klimasmart, klimarobust, klimakommunikasjon og klimaledelse gjentas til det kjedsommelige.

Hva som ligger bak denne grøten av moteriktige begreper er det vanskeligere å få grep på. Det finnes nemlig ingen grundige vurderinger eller analyser av om tiltak som foreslås virkelig er klimasmarte og klimarobuste. Dermed blir begrepsbruken uten reelt innhold i forhold til hva vi må anta er formålet - å redde jordens klima.

Klikk på bildet for å forstørre.  

I Innholdsfortegnelsen til rapporten Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategi 2030 er buzzordene smurt tykt utover. Grundige analyser mangler.

Uten reelle analyser og vurderinger blir strategidokumentet, med dets tykke glasur av moteriktige klimabegreper, lite annet enn et platt propagandaskrift.

Skulle man ha noen glede av strategidokumentet, måtte det i så fall være for å spille bullshit-bingo over et par øl.

Byen blir elektrisk

Skal Oslos klimautslipp forsvinne, vil klimastrategien nødvendigvis innebære at alt som er av transport og andre utslippskilder blir utslippsfrie. I praksis betyr det omfattende elektrifisering. Det innebærer at alt fra sparkesykler til busser og anleggsmaskiner skal drives av elektrisitet.

Det som glimrer med sitt fravær er altså en god analyse av hva klimastrategien medfører. Hvor mye kommer dette til å koste for byens innbyggere og kommunekassen? At elektrifisering krever strøm er åpenbart. Men hvor mye? Og hvor skal strømmen komme fra? Dette sier Oslos klimastrategi ingenting om.

Skal klimastrategien virkelig hjelpe klimaet, er det ganske klart at elektrisiteten som trengs må være fornybar. Fornybar elektrisitetsproduksjon er i praksis vannkraft, vindkraft og solkraft. Det meste av vannkraften er allerede bygget ut i Norge, og forholdene for solenergi er så som så på våre breddegrader. Derfor er det vindkraft dette i stor grad står om. Vindkraft skaper protest landet rundt.

Vindmøller i fjellet

Vindkraft skaper en storm over landet. Med unntak i de store byene da. Der skal det ikke bygges noe vindkraft.

Innenfor Oslos grenser kommer det ikke til å bli satt opp en eneste vindmølle, selv om det er i Oslo og de andre store byene strømforbruket øker.

Skulle man ha noen glede av strategidokumentet, måtte det i så fall være for å spille bullshit-bingo over et par øl

Det er ingen tvil om at vindmøller i uberørt natur er skadelig. I tillegg til møllene må det også bygges mange anleggsveier som gir store naturinngrep. Møllene utgjør også en betydelig fare for fugler. I tillegg skaper produksjonen og oppsettingen av vindmøller klimagassutslipp og andre miljøpåvirkninger. I sum blir miljøavtrykket stort.

Dette danner bakteppet for de store og voksende protestene mot vindmøller. Det folkelige engasjementet er stort. Facebook-gruppen «Vindkraft: Nei til vindindustri i norsk natur» har nå passert 85.000 medlemmer. Tirsdag 8. oktober arrangerte organisasjonen Motvind Norge vardebrenning landet rundt i protest mot vindkraft.

Oslos klimastrategi krever strøm og bidrar til vindkraftutbyggingen. Hvor mye vil ikke hovedstadens klimaivrige politikere fortelle.

Monstermaster til byen

Økt strømforbruk i Oslo får også andre konsekvenser. Kapasiteten i kraftlinjene inn mot hovedstaden er sprengt. Statnett planlegger bygging av en ny stor kraftlinje gjennom tett befolkede områder i Bærum for å forsyne Oslo. I tillegg til å være skjemmende er høyspentledninger forbundet med økt kreftrisiko.

I 2010 var det et voldsomt opprør mot bygging av en ny kraftlinje gjennom Hardanger, der begrepet monstermaster oppstod. Nå øker motstanden mot kraftlinje gjennom Bærum, der det planlegges 40 meter høye monstermaster. På samme måte som til vindmøller i fjellet, bidrar Oslos klimastrategi også til monstermastene.

Batterier, utslipp og barnearbeid

I praksis innebærer elektrifiseringen for å redusere klimagassutslippene i Oslo omfattende bruk av batterier. Batterier er teknologien som brukes i elbiler, elektriske sparkesykler, utslippfrie busser og utslippfrie anleggsmaskiner. Alt dette krever strøm.

Oslos klimastrategi, blankpolert med alle de moteriktige klimabegrepene, tar ikke utgangspunkt i annet enn hva som ser bra ut innenfor byens grenser

I tillegg til strømforbruket, er klima- og miljøavtrykket ved produksjon av batterier stort. Batteriproduksjon er svært energikrevende og bidrar dermed til store klimagassutslipp. I det totale klimaregnskapet blir derfor batteribaserte løsninger ikke så klimavennlige likevel.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Batteridrevne gravemaskiner har allerede begynt å grave i Oslos gater. Hva batteridrift i anleggssektoren betyr økonomisk og miljømessig utover reduksjon i lokale utslipp, finnes det ingen god analyse av i Oslos klimastrategi. Foto: Kjell-Magne Rystad

Også andre forhold bidrar til å svekke klimaavtrykket.

Elektriske utleiesparkesykler kan ha en gjennomsnittlig levetid på under en måned.

For busser og anleggsmaskiner holder ikke batteriene en hel dag uten å måtte lades. Tid som brukes til lading drar ned effektiviteten slik at det kreves flere busser og anleggsmaskiner for å uføre samme arbeid som ved fossil teknologi.

Batterier krever utvinning av metaller, deriblant kobolt. I koboltgruvene i Kongo, der mesteparten av kobolten utvinnes, er forholdene forferdelige. Barnearbeid er utbredt. Dette har fjorårets fredsprisvinner Denis Mukwege rettet oppmerksomheten mot.

Klimastrategien er egoistisk

Oslos klimastrategi, blankpolert med alle de moteriktige klimabegrepene, tar ikke utgangspunkt i annet enn hva som ser bra ut innenfor byens grenser.

Klimaproblemet er globalt. Derfor går det ikke an å ha et så snevert utgangspunkt. Det minste man må forlange av en miljøhovedstads klimastrategi er at den faktisk har en holdbar analyse og vurdering av strategiens totale klima- og miljøavtrykk. Det har ikke Oslos klimastrategi.

Det er i lys av dette vanskelig å se at Oslos klimastrategi er helhetlig og ansvarlig. Det finnes ingen holdbar analyse av kostnadene hverken økonomisk eller miljømessig.

Kostnadene forties og skyves over på andre. Det vil si skattebetalerne, befolkningen i resten av landet samt klima og naturmiljøet i resten av landet og verden for øvrig. Oslo-byrådet vil først og fremst sole seg i glansen. De flyr verden rundt for å skryte av hvor klimaflinke de er.

Oslos klimastrategi er i bunn og grunn svært egoistisk, der egoet til de klimaivrige politikerne står i sentrum.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.