Over 41.000 kjemper mot tollgrensen

Norske nettbrukere raser mot 200-kroners grensen som ikke er justert på 34 år.

28.04.09 08:21

I 1975 ble det bestemt at nordmenn skulle slippe å betale merverdiavgift og toll på varer med en verdi på under 200 kroner.

Prissats uendret tross gigantisk prisstigning
Det er nå 34 år siden, men grensen er fortsatt den samme. Dette til tross for at inflasjonen på den samme tiden ifølge Statistisk sentralbyrå har vært på hele 367 prosent.

Det betyr at 200 kroner i 1975 tilsvarer 933 kroner i 2009-penger.

Eller om vi regner andre veien: Om de i 1975 hadde satt grensen på samme nivå som vi har i dag, burde tollgrensen da vært på rundt 43 kroner.

Blir kraftig debattert
Hvert år er det stor spenning når statsbudsjettet legges fram om hvorvidt denne grensen skal økes, særlig fordi partier på både på høyre- og venstresiden har tatt til orde for å øke denne grensen betydelig. Hvert år blir likevel alle netthandlere skuffet.

I 2005 skrev Forbrukerrådet et brev til Finansdepartementet der de mente at den lave tollgrensen fungerte som et hinder for et effektivt marked, og at norske forbrukere blir den store taperen.

«Forbrukerrådet ønsker at regjeringen går inn for en heving av tollgrensen i tråd med de løfter som ble gitt av regjeringspartiene før valget, og at den nye grensen minimum blir satt til en økning tilsvarende konsumprisindeksen. Dette vil i realiteten ikke være en økning, men en nødvendig oppjustering i forhold til dagens prisnivå,» skrev de den gangen.

Her kan du lese hele departementets svar den gangen.

Ulike regler for ulike varer
Siden den gang har det ikke skjedd noe som helst, og hvert år blir tollgrensen relativt sett lavere og lavere. Samtidig er det i dag slik at hvis du laster ned film, programvare og musikk på nett slipper du merverdiavgift totalt.

Kjøper du for eksempel et spill på nedlastingstjenesten Steam betaler du ingen merverdiavgift, men hvis du kjøper samme spillet på en nettbutikk og får det sendt hjem, må du betale frakt, fortollingsgebyr, merverdiavgift og merverdiavgift på fraktutgiftene.

Organiserer motstanden
Nå begynner frustrasjonen å manifestere seg i et lite grasrotopprør. I løpet av et par måneder har over 41.000 personer meldt seg inn i Facebook-gruppen «Øk 200-kronersgrensen for moms og toll på pakker fra utlandet NÅ!»

- Jeg handler en del på internett og havner ofte i den irriterende situasjonen at jeg finner noe jeg liker som jeg ikke kan bestille etter jeg har regnet litt på det, fordi det ofte blir veldig mye dyrere enn antatt, forteller gruppegrunnlegger Raymond Kristiansen til Nettavisen.

Ifølge Kristiansen burde grensen i dag ha ligget på minst 800 kroner, eller ideelt sett 1000 kroner, som i dag er grensen for gaver.

Fortollingsgebyret irriterer mest
Og det er ikke bare selve tollgrensen som irriterer. Postens fortollingsgebyr er også til stor irritasjon.

- Når det kommer til små varer til rett over 200 kroner er det jo ikke momsen som tar mesteparten av kaka, men tollgebyret, forteller han.

Problemet med tollgebyret er at varer blir voldsomt mye dyrere ved å tippe 200-kronersgrensen. Om du tipper grensen fra 200 til 201 krone, så må du ikke bare betale 50 kroner ekstra i merverdiavgift. I tillegg kommer postens gebyr på 103 kroner. Det betyr at én krone opp i pris, i praksis betyr en tilleggspris på 154 kroner - eller rundt 77 prosent.

Får ikke støtte fra regjeringen
Målet med gruppen er naturligvis at presset skal få politikerne til å justere grensen. Det er det neppe noen stor mulighet for at skjer med det første. Til tross for at partier i begge fløyer gjerne liker å skryte av støtte til å øke tollgrensen, er det verken noen borgerlige eller sosialistiske regjeringer som har tatt i saken. Det er heller ikke noe som vil skje med det første.

- Regjeringen styrer med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen, og det er ikke noe løfte om å endre 200-kroners grensa der. Vi har også ved flere anledninger gjennom denne stortingsperioden varslet at dette ikke vil bli prioritert, fordi vi mener det er galt å skattesubsidiere utenlandske konkurrenter til skade for norske bedrifter. Ikke minst i dagens finanskrise hvor mange er redd for å miste jobbene sine. Mange småbedrifter kan være utsatt. Det ville derfor være overraskende dersom myndighetene skulle innføre et tiltak som vil undergrave norske arbeidsplasser, forteller statssekretær Geir Axelsen i finansdepartementet til Nettavisen.

- Antall sendinger i sjiktet 0-1000 kr er i dag relativt høyt. Det skyldes nettopp muligheten for å handle over internett. Til tross for at tollgrensen har stått uendret siden den ble innført, synes den altså ikke å være til hinder for slik handel, slår han fast.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.