Gå til sidens hovedinnhold

Over 7.000 lærere og helsearbeidere tas ut i streik

Fem timer på overtid ble det klart at meklingen mellom Unio og KS ikke førte fram. Det betyr streik for 7.390 lærere og helsearbeidere landet over.

– Lønnstilbudet som lå i skissen fra mekler, var altfor dårlig, og avstanden mellom oss og KS var for stor. Det mangler både helsepersonell og lærere i kommunesektoren. Vi må erkjenne at KS som arbeidsgiver ikke klarer å løse dette store samfunnsproblemet, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune i en pressemelding.

Fra og med torsdag morgen tas dermed 7.390 lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og biblioteker ut i streik.

Streiken berører i første omgang 13 kommuner og 9 fylkeskommuner, opplyser Unio.

– Vi har stor forståelse for situasjonen kommunene er i nå. Det er beklagelig at vi måtte gå til streik i et vanskelig år der mange allerede har ofret mye, men arbeidsgiver ga oss ikke noe annet valg, sier Handal.

Enighet om 2,8 prosent

LO kommune, YS kommune og Akademikerne kom på sin side til enighet om en ramme på 2,8 prosent, som gir ansatte et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

– KS er glad for en løsning som sikrer kjøpekraften for kommunalt ansatte. Unio takket nei til dette og velger å gå til streik i en krevende situasjon for landet. Deres krav var umulige å innfri, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS.

Både YS, LO og Akademikerne er fornøyde med å ha kommet til en løsning.

– Vi har kommet fram til et meklingsresultat som begge parter kunne godta. Vi i LO Kommune hadde noen tydelige mål, og vi har fått et resultat i tråd med LOs tariffpolitikk, sier Mette Nord, leder i LO Kommune.

– Dette er et spesielt år, som har gjort det vanskelig å få gjennomslag for det løftet som lærergruppen fortjener, sier leder for Akademikerne kommune, Tonje Leborg.

Amper stemning

Før meklingen hos Riksmekleren har stemningen vært amper, særlig blant lærere og sykepleiere, som i år har gått høyt på banen med krav om solid lønnsvekst. Grunnen er ikke minst at disse store gruppene føler seg grundig forbigått i fjorårets lønnsoppgjør.

Der måtte offentlig sektor godta en ramme på 1,7 prosent, i tråd med frontfaget, mens fasit for privat sektor ble 2,2 prosent.

For statens del kan brudd i forhandlingene føre til at 3.500 ansatte i blant annet departementet, politiet og universiteter blir tatt ut i streik.