Gå til sidens hovedinnhold

Øystein Stray Spetalen mener Erna Solberg har skjult formue på 20 millioner: - Ikke spesielt gunstig

Investoren bommer på en rekke påstander om skatt og statsministerens pensjon, ifølge ekspert.

I et intervju med Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum langer investor Øystein Spray Spetalen ut mot hva han mener er en urettferdig forskjell i beskatningen av pensjon for selvstendig næringsdrivende og statsansatte.

Spetalen spekulerer i at statsminister Erna Solberg har 20-30 millioner kroner i opptjent pensjon som hun slipper å betale skatt av. Spetalen omtaler dette som en form for «skjult formue».

Spetalens uttalelse kommer etter at Stavrum spør Spetalen om han ville gjort noe med pensjonsordningen i offentlig sektor:

- En person som er privat næringsdrivende må spare selv til sin pensjon ved å kjøpe aksjer eller ha bankinnskudd for å spare til sin pensjon, og disse pengene er under full formuesskatt. Hvis en privat næringsdrivende vil spare 20 millioner til sin pensjon, får han en formuesskatt på 150.000 kroner. Så det koster 300.000 kroner i året, med det han må tjene inn gjennom inntekten for å betale formuesskatten, sier Spetalen.

Les også: Skrekktall for 600.000 norske pensjonister: - Uholdbart

- 20-30 millioner i pensjon, som ligger der skjult

Politisk ansatte personer, derimot, nyter av en svært gunstig pensjonsordning, mener investoren:

- En person i offentlig sektor, for eksempel Erna Solberg, har vel en statspensjon på 20-30 millioner, tenker jeg, som ligger der skjult. Den slipper hun unna formuesskatt på. Hun slipper da unna 500.000 i året som hun skulle tjent inn for å betale den formuesskatten. Så dette er også en del av formuesskatten.

Spetalen mener systemet er skattemessig skjevt:

- Det er urettferdig! Noen bevilger seg selv en pensjonsordning uten å bli belastet gjennom formuesskatten eller skattebelastning som andre har. Og de velger selv å bevilge seg selv den sikkerheten. Dette har det vært lite fokus på, og folk skjønner ikke helt den verdien disse pensjonsordningene har, sier Spetalen.

- Ikke spesielt gunstig

En av Norges fremste pensjonseksperter avviser bestemt at Solberg har en spesielt gunstig pensjonsavtale:

- Spetalens uttalelser kan fremstå som om statsministeren har en helt særskilt god pensjonsordning. Dette er helt feil, da ordningene for Stortinget og regjeringen i all hovedsak speiler den nye alderspensjonsordningen for offentlig ansatte.

Det sier Alexandra Plahte i Formuesforvaltning AS, kjent som en av Norges fremste eksperter på pensjon. Etter pensjonsreformen i 2012 er avtalen som gjelder landets øverste leder litt dårligere enn de vanlige satsene som ellers gjelder for statsansatte, påpeker Plahte.

- Så det stemmer ikke at hennes pensjon er spesielt gunstig. Det er ikke noe spesielt med ordningene for Stortinget og regjeringen sammenlignet med ny alderspensjon for offentlig ansatte.

Satsene for den statlige pensjonen er snaut 6 prosent opp til 7G og 24 prosent fra 7 til 12 G. Det blir ikke beregnet pensjon av inntekt over 12 G, viser opplysninger fra fra Statens Pensjonskasse. Ut fra statsministerens inntekt de siste årene, tilsier det at det i hennes siste år som statsminister settes av drøyt 160.000 kroner årlig til pensjon - av lønna på drøyt 1,7 millioner kroner.

Les også: Øystein Stray Spetalen advarer grønne investorer: – De vil tape alle pengene sine

Erna Solbergs statssekretær Rune Alstasæter kommenterer Spetalens uttalelser slik:

- Ingen i Norge betaler formuesskatt av midler oppspart i tjenestepensjon eller individuell pensjonssparing. Statsministeren er omfattet av en egen pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som innebærer maksimalt 57 prosent av sluttlønn utbetalt i alderspensjon. Faktisk utbetalt pensjon vil naturligvis også avhenge av en rekke individuelle forhold.

- Det er altså helt feil

Spetalen tar også helt feil når det gjelder påstanden om at næringsdrivende må betale formuesskatt av pensjonssparing, ifølge Plahte:

- Selvstendig næringsdrivende står fritt til å etablere en egen pensjonsavtale. Da får de akkurat de samme vilkårene som gjelder for vanlige arbeidstakere. Har man innskuddspensjon, er det ingen skatt på den løpende avkastningen og heller ingen formuesskatt på pensjonsbeholdningen.

Derimot må næringsdrivende i likhet med alle andre betale skatt når de begynner å ta ut den oppsparte pensjonen:

- Ikke før man begynner uttaket av pensjonen påløper det skatt, og da er det samme pensjonsbeskatning som gjelder for alle. Så forutsetningen om at selvstendig næringsdrivende ikke kan spare til pensjon uten å forløpende bli skattlagt for avkastning og formue i denne, er altså helt feil, sier pensjonseksperten.

- Helt misvisende å sammenligne

- Det er dessuten helt misvisende å sammenligne en innskuddsordning med ytelsespensjonen fra staten. Mens innskuddsordningen kan gi en god avkastning, reguleres ytelsespensjonen årlig etter G-satsen, sier Plahte.

I mange år har avkastning fra en innskuddspensjon (som altså heller ikke er skattebelagt) vært mer gunstig enn den årlig regulerte satsen i en statlig ytelsespensjon, fremholder Plahte.

At noen næringsdrivende har dårlige pensjonsordninger, eller mangler en egen pensjonsavtale, sammenligner hun heller med at mange bedrifter opererer med ugunstige minimumsordninger for sine ansatte:

- Noen bedrifter har en pensjonsordning bare fordi det er lovpålagt.En tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende er begrenset til 7 prosent av lønn mellom 1- 12 G, påpeker Plahte.

Med dagens grunnbeløp (G) kan man dermed innbetale 7% av lønn mellom kroner 106.399 og kroner 1.276.788 inn til en skattefavorisert innskuddspensjonsordning - maksimalt kroner 81.927 kroner årlig, gitt grunnbeløpet i 2021.

- Diskusjonen burde heller gå på hvorvidt selvstendig næringsdrivende burde kunne spare mer enn det som ligger i dagens skattefavoriserte ordning for næringsdrivende, sier Plahte.

Nettavisen har spurt Statsministerens kontor (SMK) om informasjon om Erna Solbergs pensjon. SMK har lørdag ikke besvart vår henvendelse.