Gå til sidens hovedinnhold

På høy tid å stille vanskelige spørsmål til Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum slipper unna mye med sin gode latter. Men nå er det på tide å ta ham alvorlig.

I snart åtte år har Sp-lederen klaget over regjeringen og forklart at alt som er galt i Norge skyldes sentralisering.

Når Trygve Slagsvold Vedum beskriver Norge, så forteller han et eventyr om et land som ikke finnes.

Nå er det på tide å si det som det er: Senterparti-lederen gir et falskt bilde av Norge og kommer med løsninger som er dårlige for de aller fleste nordmenn. I korte trekk vil han flytte ressurser fra der folk bor - til dit de flyttet fra.

Men la oss heve blikket og spørre: Er det så galt fatt i Norge?

Svaret på det er nei.

Vi sitter på den grønne gren. Norge har null utenlandsgjeld og 11.000 milliarder kroner i Oljefondet. Nordmenn har høy kjøpekraft, lav arbeidsledighet og vi har lavere økonomisk ulikhet enn de aller fleste land i verden.

Når Trygve Slagsvold Vedum beskriver Norge, så forteller han et eventyr om et land som ikke finnes. Det betyr ikke at vi lever i et perfekt land, men det er underlig at en av fem velgere faller for et budskap som snakker ned landet vårt.

Og det er nærmest utrolig at folk som bor i større byer vurderer å stemme på et parti som vil ta pengene fra der folk bor og problemene finnes, og flytte dem til steder folk har flyttet fra.

Når Senterpartiet snakker om den forferdelige sentraliseringen, så betyr det bare at folk i flere tiår har dratt fra kommuner med under 4.000 innbyggere og flyttet til kommuner med over 40.000 innbyggere. Hva er galt med å bo i en by?

Siden 1959 har antallet gårdsbruk i Norge falt fra 200.000 til 40.000. I denne perioden har Senterpartiet sittet i syv ulike regjeringer, og hatt regjeringsmakt i 22 år. Det ble nedlagt omtrent dobbelt så mange gårdsbruk under den siste rødgrønne regjeringen med Senterpartiet, som i Erna Solbergs regjering.

Hva viser det? At jordbruket rasjonaliser (færre bønder, større areal) og at mange velger å forlate landsbygda for å ta høyere utdannelse og arbeide i næringer med større verdiskapning. Hva er galt med å bo i en by?

hjemmesidene til Senterpartiet står nokså innholdstomme slagord side om side: «Nær folk», «hele Norge», «norsk mat», «trygghet», «nei til EU», «norske arbeidsplasser».

Eller, som det heter i deres ferske statsbudsjett: - Vi vil utvikle hele det Norge vi er så glade i.

Hvem vil ikke det?

At en regjering ønsker norske arbeidsplasser, nær folk over hele landet, er nokså selvsagt. Norsk mat er vel og bra, men jeg tar gjerne italiensk vin og pasta, spanske tapas og mexikansk taco også.

Trygghet er fint og norske arbeidsplasser er flott. Men jeg føler større trygghet for norske arbeidsplasser innenfor EØS-avtalen enn utenfor. Det gjør nok det store flertallet av folk som arbeider i fiskerinæringen eller eksportindustrien også.

Senterpartiet snakker om nærhet til folk over hele landet. I min bok betyr det også at man bør bry seg om den overveldende majoriteten på 4,2 millioner innbyggere i byene - ikke bare dem som bor på landet. En enslig Jan Bøhler fra Groruddalen er ikke nok.

Og der kommer vi til kjernen:

  • Når Senterpartiet vil fjerne spesialister fra politiet og gjenopprette lensmannskontorer, så gir det mindre trygghet for de fleste av oss - de som daglig utsettes for forsøk på nettsvindel, grenseoverskridende narkotikakriminalitet og er bekymret for overgrep mot barn.
  • Når Senterpartiet vil ha flere lokalsykehus, så må partiet forklare hvordan man skal unngå svake faglige miljøer og feilbehandlinger som er avslørt ved en rekke små sykehus fordi de ikke har spesialister.
  • Når Senterpartiet vil beholde domstoler over hele landet og sette domstolsreformen i revers, så neglisjerer de avsløringer som viser at de ulike domstolene mangler ekspertise og dømmer helt ulikt i like saker. Er lokale domstoler viktigere enn likhet for loven?

Selvsagt maler jeg med bred penn her. Poenget mitt er ikke at Senterpartiet ikke har argumenter for sine standpunkter, men at de over tid har sluppet altfor billig unna å bli konfrontert med løsningene de står for.

Trygve Slagsvold Vedum er en trivelig mann, men Senterpartiets oppskrift for å få vekst og velstand i distriktene er ikke overbevisende, og det skremmer knapt noen i Silicon Valley når Senterpartiets oppskrift er å «..etablere bygdevekstavtaler, øke de regionale utviklingsmidlene og satse på desentralisert utdanning og fagskoler og yrkesfag». (Kilde: Forslaget til statsbudsjett for 2020).

Når trenden har pågått i mange tiår - med Senterpartiet i regjering - så er det ikke troverdig å skylde på Erna Solberg for at landsbygda fraflyttes og folk drar til byene for å skaffe seg utdannelse, få bedre jobber og etablerer seg der. Det er en global trend. Stadig flere ønsker å flytte til byer.

Dessuten tjener vi alle på å få bedre offentlige tjenester på en rimeligere måte. Da trengs reformer, spesialisering og automatisering - slik det foregår i privat næringsliv hele tiden. Å kaste penger på problemet er ingen god løsning, selv om den er fristende for politikere på vei inn i et valgår.

  • Når Senterpartiet vil flytte 4,6 milliarder kroner mer til byråkratiene i fylker og kommuner, så tas pengene fra et sted og kan eksempelvis bety mindre penger til barn som bor under vedvarende fattigdom i byene.
  • Når partiet i sitt ferske forslag til statsbudsjett vil fjerne ordningene som belønner kommuner som slår seg sammen for å spare byråkrati, så er det et bidrag til å holde liv i rådhus og rådmenn på hvert lille nes.

Det helt nødvendige arbeidet med å redusere antallet kommuner og fylker har vært motarbeidet av Senterpartiet hele tiden. Men det har likefullt redusert antall norske kommuner og fylker, og bidratt til åtte færre fylker og 68 færre kommuner. På sikt betyr det 68 færre rådmenn, 68 færre rådhus og 68 færre kommunestaber. Konsekvensen av det er milliarder av kroner til bedre tjenester for innbyggerne.

Kommunesammenslåing og effektivisering er helt nødvendig, for både kommuner og fylker eser ut. Det virker tilnærmet uten kontroll. Bare siden 2015 har kommunene fått 5.000 flere ansatte og sektoren bruker nå 570 milliarder kroner i året. Denne oppblåsingen av offentlig sektor må statsminister Erna Solberg ta sin del av ansvaret for. Men Senterpartiet vil pøse på med enda flere kommuneansatte over hele landet.

For å finansiere alle forslagene må partiet forsyne seg med 29 milliarder kroner mer fra Oljefondet bare i 2021.

I sitt forslag til statsbudsjett sier partiet at de vil strupe arbeidsinnvandringen fra EØS. Vi skal altså ha færre polske malere og snekkere (men trolig ikke færre vikarer til landbruket?). Dette er i praksis umulig så lenge vi har EØS-avtalen, som blant annet sikrer fri rett til å reise og arbeide hvor du vil i EØS-området. For norske verft og bedrifter rundt om i Norge vil et slikt forslag være en knytteneve midt i ansiktet.

I forslaget til statsbudsjett vil Senterpartiet gi tre milliarder kroner til norske flyselskaper som Norwegian. I praksis vil det være en julegave fra den norske staten til investorer og kreditorer.

Men det er ikke den eneste julegaven partiet vil gi bort.

Senterpartiet foreslår også å kutte matmomsen fra 15 til 12 prosent, noe som vil koste statskassen 4,8 milliarder kroner i 2022. Men det betyr vel billigere mat?, spør du kanskje. Svaret på det er nei. Forrige gang staten senket matmomsen, tok dagligvarebransjen gevinsten i egen lomme - naturlig nok.

Hvorfor skulle de redusere de prisene forbrukerne er vant til å betale, når de kan stikke momsgevinsten i egen lomme?

Les mer på Dine Penger: Tok matkronene selv

Hvis du ikke tror meg, kan du lese denne bloggen fra den påtroppende generalsekretæren i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Som han skriver, så baserer de sine priser på vår kjøpekraft, som er høy. - De selger det til den prisen vår kjøpekraft og betalingsvilje tillater. Noe annet ville jo vårt tåpelig. Dette gjør kjøpmenn i hele verden for øvrig, skriver han i en annen kommentar i Nettavisen.

Med de siste gallupene, seiler Trygve Slagsvold Vedum opp som en mulig statsminister i en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Da holder det ikke med et godt lynne og en smittende latter. Virkelighetsbeskrivelsen må stemme og medisinen må være riktig.

Derfor er det på tide å gå Senterpartiets politikk nærmere etter i sømmene. Som at man altså vil bruke 4,8 milliarder kroner av fellesskapets penger på å senke matmomsen, og dermed gjøre matmilliardærene som eier Rema, Coop og Kiwi enda rikere.

PS! Hva mener du? Forstår Senterpartiet Norge, og er politikken deres et bidrag til å gjøre Norge bedre? Skriv din mening i et leserbrev!

Kommentarer til denne saken