*Nettavisen* Økonomi.

Anders Nordstad

På tide å vise muskler?

Fulle bæreposer fra Kiwi, Coop og Rema 1000.

- For vi vil ha norsk mat. Så sant det er mulig å lage denne maten i Norge. Punktum. Og sånn er det i alle land. Bakere i Østerrike kjøper ikke ett kilo hvetemel i Tyskland. Selv om det er mye billigere. De tør ikke, skriver Anders Nordstad i dette innlegget. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Norsk dagligvarehandel lever godt av norske bønder.

Det skrives - og klages - mye over at norsk dagligvarehandel har så stor makt. Og tjener så mye penger. Som kanskje er den egentlige grunnen til at det klages så mye?

Videre hevdes det at der er problematisk at den består av bare tre aktører, der den ene av dem snart kontrollerer halvparten av markedet. ICA i Sverige har over halvparten av markedet der - bare så det er sagt.

Det som er sant er at de tre aktørene kontrollerer strømmen av varer fra produsent til forbruker. Det har de kontroll på. Stålkontroll. Og sånn sett har de makt. Over logistikken.

En utfordring

Men det er en sannhet med modifikasjoner at de har så mye reell makt - hvis noen våger å utfordre dem.

For hva ville skjedd den dagen norske kunder gikk inn i en Kiwi-butikk uten å finne melk og ost fra Tine, Q-meieriene eller Synnøve Finden?

Hva hvis kjøttdisken utelukkende bestod av storfekjøtt fra Botswana, kyllingfileter fra Nederland og svinekjøtt fra Danmark? Og at Stabburets leverpostei plutselig het Leberpastete og var produsert av Metzgerei Herrman fra Böblingen?

Hadde vi forbrukere akseptert dette? Selvsagt ikke.

Les også: Uten korn blir det kaos

Nasjonal og lokal makt

For vi vil ha norsk mat. Så sant det er mulig å lage denne maten i Norge. Punktum. Og sånn er det i alle land. Bakere i Østerrike kjøper ikke ett kilo hvetemel i Tyskland. Selv om det er mye billigere. De tør ikke. Fordi de vet at kundene vil ha brød bakt på hvete som er dyrket i eget land.

Dette vet selvsagt dagligvarekjedene. I Norge også. De er ikke dumme. For all del. De vet at hvis de ikke selger norskproduserte mat- og merkevarer er de ute å kjøre. Big time!

Klikk på bildet for å forstørre. Kyr på beite.

Kyr på beite på en gård i Vestfossen i Buskerud. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

De vet at de da ikke vil skille seg fra andre store aktører i dagligvaremarkedet i Europa. Aktører som er så store at de tre norske aktørene vil minne mest av alt om Brustad-buer.

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

De vet også at dersom de ikke kjøper norske varer, vil det ikke lenger finnes en norsk matindustri. Og uten en norsk matindustri forsvinner den norske bonden. Og med han/henne forsvinner også behovet for et importvern. Og da er det fritt fram. For alle.

Lever av importvernet

Norsk dagligvarehandel lever av det norske importvernet på landbruksprodukter. De lever godt av det. Og det vet de inderlig godt selv.

De forsøker selvsagt å skjule dette så godt det lar seg gjøre. Og å utnytte «smutthull» i importvernet etter beste evne. Forståelig nok. De driver butikk, tross alt.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Men dette endrer ikke på det faktum at norsk dagligvarehandel er helt avhengig av et robust norsk importvern, en effektiv og innovativ norsk matindustri og dyktige norske bønder for å tjene penger.

Så de har nok ikke så stor makt når alt kommer til alt. De har vært flinke til å spille kortene sine. Så langt. Det skal de ha.

Men nå er det kanskje på tide at norske bønder og norsk matindustri også viser muskler?

Og setter skapet der skapet bør stå. Det hadde alle vært tjent med. Også norsk dagligvarebransje så klart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag