Europa skal løsrive seg fra russisk gass, og ser i alle mulige retninger etter ny energiforsyning. Én av mange bidragsytere er energigjenvinning – energi fra forbrenning av restavfall.

I stedet for at søppelet blir sendt til deponi, gjør selskaper som norske Green Transition Holding (GTH) avfall som ikke kan resirkuleres eller gjenbrukes om til fjernvarme.

– Disse deponiene spyr jo ut metangass minutt for minutt, og det er helt grusomt. Da er det mye bedre å satse på lokal energi fra forbrenning i Norge og ute i verden, sier GTH-direktør Paal Skoe.

Selskapet har ikke eksistert i mer enn drøye to år, men har alt vunnet prosjekter på to av Norges største forbrenningsanlegg via kontrakter med gigantene Hafslund Oslo Celcio og Returkraft.

Toppsjef Skoe ser et stort potensial i markedet for energigjenvinning i Norge og Europa.

– Når tidspunktet er riktig, vil vi gå på børs, sier Skoe.

Mener myter er bransjens største problem

Seniorrådgiver Todd Flach i Bellona mener energigjenvinning kan spille en viktig rolle når Norge og Europa feiende fort skal kutte CO2-utslipp.

I et scenario der alle store søppelhauger på land i Europa blir erstattet med moderne energigjenvinning av sortert restavfall, inkludert infrastruktur for karbonfangst- og lagring, snakker vi om utslippskutt i størrelsen 150-250 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Søppelet står altså for mellom 5,5 prosent og 10 prosent av EUs totale CO2-utslipp i 2021.

– Norske selskaper kan bli markedsledende på viktige områder i den komplette CCS-verdikjeden, sier Flach.

Energigjenvinning som konsept er det få som snakker om, men teknologien i moderne anlegg er robust, mener Bellona-rådgiveren. Det største problemet med energigjenvinning er mytene, mener han.

– Det henger igjen mange gamle myter hos uinformerte om at energigjenvinning forurenser like mye som gamle kullkraftverk. Det finnes også en ny myte som sier at du kan resirkulere alt av avfall, som selvsagt er helt usant, sier Flach.

Han mener det må en slagkraftig opplysningskampanje til i Europa.

– Disse mytene gjør at det finnes organisert motstand mot å bygge ny energigjenvinning, selv på steder som drukner i sitt eget avfall fordi det ikke lenger er mulig eller å eksportere eller deponere lenger, sier Bellona-rådgiveren.

Tidligere tok Kina imot store mengder plastavfall fra land som USA, Japan, Tyskland og Storbritannia, og var verdens største importør av søppel. Men fra 2018 sluttet Kina å importere avfall fra utlandet, noe som har gjort at en rekke land har måttet se seg om etter andre måter å bli kvitt avfall på.

Les også: De norske gründerne vil redde fuglene fra vindturbinene – nå får de verdens største havvind-aktør på laget

Skal bygge i Storbritannia neste år

Et søppelmarked i endring var også utgangspunktet da en rekke personer med erfaring fra olje- og gassbransjen bestemte seg for å starte opp GTH i begynnelsen av 2020.

Hvilke land eksporterer mye avfall? Hvor mye forbrenningskapasitet har ulike land? Hvem har ambisiøse mål for karbonfangst- og lagring fra forbrenningsanlegg?

Det norske selskapet peilet seg raskt ut Storbritannia som et mål. I vår signerte en avtale ved et deponi utenfor Birmingham, ved Hams Hall, om å bygge et energigjenvinning-anlegg med kapasitet til å ta imot 150.000 tonn avfall.

– Her vil vi distribuere energien lokalt i Birmingham-området, som sliter med mangel på energi. Dette vil gi strøm til 20.000 hus i første omgang, sier GTH-direktør Skoe.

Han mener det er unødvendig at Storbritannia sender store mengder avfall til Nederland, Sverige og Norge, som igjen bidrar til klimautslipp knyttet til transport. Selskapet ser også store muligheter for prosjekter i Canada.

– Vår ambisjon er at vi i løpet av tre år, i 2025, skal ha ti prosjekter i GTH. Det er vår målsetning. Vi jobber sammen med Kanfa Group om en løsning for karbonfangst. Hams Hall-anlegget blir for eksempel bygget slik at vi enkelt kan implementere en karbonfangst-løsning, sier Skoe.

Les også: Strømmen du får i stikkontakten er mye verre enn du tror

Gigantisk klimaproblem

Metan regnes som en langt mer skadelig klimagass enn CO2. Over en periode på 100 år, er metan mellom 28 og 34 ganger så farlig for verdens klima som CO2, ifølge FN.

Rundt 25 prosent av den globale oppvarmingen i dag skyldes metanutslipp fra menneskelig aktivitet, ifølge Det internasjonale energiforum (IEF). En betydelig del av verdens samlede metanutslipp kommer fra avfallshåndtering.

– I Norge resirkulerer vi glass, metall, papir. plast og mat, men så stopper det. Avfallsforbrenning og energi derfra er en perfekt løsning når gjenbruk ikke er mulig eller ønskelig. Alternativet er store deponier eller avfall i havet, sier GTH-direktør Skoe.

Energigjenvinning blir sett på som en siste utvei før deponering, og stiller bak avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning i køen til Skoe og Avfall Norge (se illustrasjon under).

– Å ta et tonn avfall fra deponi og inn i et avfallsforbrenningsanlegg, reduserer utslippene med 70 prosent. Fanger vi karbonet i tillegg, reduseres utslippene med ytterligere 90 prosent, sier Skoe.