Gå til sidens hovedinnhold

Paradiset som tapte

Denne sommeren har vist at kortreist turisme ikke kan erstatte den langreiste som økonomisk motor for reiselivsnæringen.

Det er vakkert dette landet, og det vakreste er nord. Vi liker i hvert fall å mene det, vi som bor her oppe på Norges hals og hode. Året i år var året da resten av Norge skulle oppdage det samme.

I begynnelsen av mai spurte Norstat nordmenn om deres ferieplaner, og tre av ti svarte at de ønsket seg til Lofoten.

Les også: Millioner av mennesker rammes av ny nedstengning verden rundt

Vakre, ville Lofoten, med sine trassige tinder. Lofoten, der bratte berg binder hav til himmel, mens blå og bråkjekke fjell viser fornuften fingeren. En rus og en drøm, en skjønnhet inntil kunst. Ikke rart «alle» ville dit.

Så til virkelighetens Lofoten. I slutten av juni 2020. Ellers sommertravle Henningsvær virker nesten som en spøkelsesby denne dagen. Lett å få parkert, ledige stoler på alle utsteder, ingen køer i butikker eller gallerier, ingen tyske bobiler som gjør ankomsten strabasiøs.

Nå er dette noen uker siden nå, og turistene har så smått begynt å komme. Men de er relativt få, de bor helst i egen campingvogn og de er nesten alle norske.

Les også: WHO-sjefen med klar advarsel: – Jeg skal være ærlig og si det som det er

De kommer høyst sannsynligvis for sent, blir her for kort og legger igjen for lite penger til at et konkursras kan unngås. Ikke bare i Lofoten, men også lenger nord, på Vestlandet, ja, de fleste steder.

Tall fra Innovasjon Norge viser at utenlandske turister i Norge i 2019 i snitt la igjen nesten 50 prosent mer penger enn norske. Nordmenn flest ferierer kortere i eget land, og foretrekker en enkel og aktiv ferie.

Les også: Idet de nye reise­rådene kom, tok nordmenn affære: – Jeg har ikke sett noe lignende før

Å bytte ut én utenlandsk turist med en norsk kan dermed bety så mye som 15.000 kroner mindre i inntekt pr. besøkende for næringslivet i løpet av en fjortendagersperiode.

Gang det med de 480.000 gjestedøgn som ble registrert i Lofoten i fjor sommer, og vi snakker om svimlende summer.

Legg til at økningen i blant annet nordlysturisme nesten utelukkende er utenlandsk, og har lagt grunnlag for helårsdrift mange steder. En drift som nå knapt lar seg forsvare i sommerhalvåret.

I en fersk medlemsundersøkelsen i regi av NHO svarer da også 40 prosent av alle norske reiselivsbedrifter at de planlegger oppsigelser. Tallet for næringslivet generelt er 15 prosent.

Les også: Hurtigruten vil ansatte opptil 300 norske sjøfolk

Nå finnes det lyspunkter, og onsdag er en av dem. Da åpner nemlig regjeringen for reiser til og fra Norge fra en rekke land.

I mange av disse landene har man ferie senere enn i Norge, blant annet Tyskland der august er en stor feriemåned.

Antall koronatilfeller i Norge er svært lavt sammenlignet med andre «tyske» ferieland som Italia, Spania og Hellas. Det bør friste enkelte til å reise, mens andre kanskje heller holder seg hjemme til all fare er over.

Håpet om tyske høst-turister kan derfor fort vise seg å være like tynt, som håpet om at halve Norge skulle komme i sommer.

Reiseliv har lenge vært en satsingsnæring i Nord-Norge. Ren og vakker natur, koblet med spektakulære opplevelser skulle dra mennesker fra hele verden hit.

Og vi var i ferd med å lykkes. Så kom klimakrisen og påførte oss flyskam, deretter koronakrisen og påførte oss reiseangst. Sammen truer de med å bryte ned alt det som er bygget opp til nå.

For er det noe som er blitt åpenbart denne sommeren er det at kortreist turisme ikke kan erstatte den langreiste som økonomisk motor for reiselivsnæringen i Nord-Norge. Mens campingplassene melder om rekordbesøk, står hoteller og restauranter halvtomme.

Det er intet galt i å oppfordre nordmenn til å feriere i eget land. Hverken i år eller andre år. Men hvis alle land skulle følge det rådet, forblir hotellene og restaurantene halvtomme, før de til slutt stenger helt.

Og reiselivsnæringa i verdens vakreste natur blir ett av koronakrisens viktigste ofre.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar