Oppdatert med nytt tidspunkt for offentliggjøring.

BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): For tre uker siden kom det tekniske beregningsutvalget (TBU) med blant annet foreløpig anslag for prisveksten i år. Dette anslaget ses gjerne på som gulvet for lønnveksten og var på 2,6 prosent for 2022.

Ved 14-tiden torsdag kom det endelige anslaget fra TBU, og det ble justert opp. Det kan få store konsekvenser for årets lønnsoppgjør. På spørsmål om hvor viktig det endelige anslaget er, svarte Fellesforbundets leder Jørn Eggum onsdag:

– Jeg er mer usikker enn noen gang på hva som kommer. Jeg var overrasket over 2,6 når vi ser de stigende kraftprisene og med en prisvekst i 2021 på 3,5 prosent.

– Men vi har ikke noe bedre anslag enn TBU. Å si at TBU tar feil, da tror jeg vi skal få et krevende oppgjør. Det kommer til å øke, men hvor mye det øker utover 2,6 prosent, er jeg usikker på.

Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se

Reallønnsvekst

Utgangspunktet til Fellesforbundet i årets oppgjør er reallønnsvekst: Lønningene må stige mer enn forventet prisutvikling, som foreløpig er på 2,6 prosent. Jo høyere det reviderte tallet er, desto høyere blir lønnskravene.

– Men vi skal ikke svekke vår konkurransekraft. I en del land som vi konkurrerer med, ligger prognosene på en lønnsvekst på 3,5 prosent, sier Eggum.

Adm. direktør Stein Lier-Hansen i motparten Norsk Industri sier at om de kan leve med kravet om reallønnsvekst, er avhengig av hvor lav eller høy den forventede prisveksten blir.

Les også: Spår sjokkpris på olje: Kan få 30 kroner literen på bensin

– Mye mer komplisert

– Hvis utvalget opprettholder det foreløpige anslaget på 2,6 prosent, er det enklere å finne en løsning som ivaretar begge parters behov. Men hvis en prisvekst eksempelvis løftes til 3,2 prosent, blir det mye mer komplisert.

Lier-Hansen poengterer at Fellesforbundet ennå ikke har fremmet sine lønnskrav, det gjør de mye senere i forhandlingene. Men de endelige tallene fra TBU er viktige, de sier noe om hva prisveksten i Norge blir i det året vi er inne i.

– Hvis Fellesforbundet står fast ved at de skal sikre kjøpekraft, hva det betyr i kroner og øre, er avhengig av den endelige prognosen for prisvekst, sier Lier-Hansen.

Blir vanskeligere

– Jo høyere den prognosen er, jo vanskeligere blir det å finne en god løsning i lønnsoppgjøret. Vi vil gå til forhandlingene for å sikre bedriftenes konkurransekraft og dermed arbeidsplass.

Og Akademikerne, som har sine medlemmer i offentlig sektor, har vært klar på at lønnsoppgjøret i frontfagene ikke må bli et tak for Akademikernes medlemmer.

I frontfagene jobber ansatte som er i direkte konkurranse med utlandet. Fellesforbundet og Norsk Industri har mange ansatte/medlemsbedrifter i konkurranseutsatte næringer.

– Hele poenget er at de bedriftene som sitter der, det er de som er i mest konkurranse med utlandet. Da må lønnsdannelsen tilpasse seg disse bedriftenes evne til å eksportere varer, sier Lier-Hansen.

Les også: Lønnsoppgjøret i gang: – Vi skal ikke rane bedriftskassene

Helt uaktuelt

– Alle andre må ligge innen for rammen eller omtrent på det som frontfagene over tid blir enige som en norm. Det er helt uaktuelt for oss å sitte og se på at alle andre gir høyere lønnstillegg enn det de gjør i frontfaget som et prinsipp, fortsetter han.

Han godtar at det kan være variasjoner fra år til år, men statistisk kan vi dokumentere at frontfaget har fungert.

– Nesten alle andre sektorer har ligget på samme nivå som frontfaget når du ser det over de 8, 16, 20 eller 30 år, hevder Lier-Hansen.

Eggum synes at arbeidsgiverne i både kommunal og statlig sektor har vært veldig lojale til frontfaget. Han har stor respekt for at forbund i stat og kommune skal forhandle med sine arbeidsgivere.

Henger ikke etter

– Men ser vi de seneste fem årene, har statlige ansatte fått en lønnsvekst på 11,9 prosent, de kommuneansatte 11,7 prosent og industriansatte 11,1 prosent. Å si at de har falt etter, henger på sin egen urimelighet.

– Forskjellen på deres og våre yrkesgrupper, er at vi prioriterer. Skal vi løfte i bånn, blir det mindre til de på toppen. Skal de prioritere sykepleiere, får de gjøre det, men de kan ikke prioritere alle samtidig, advarer forbundslederen.

Den pågående krigen i Ukraina spiller også inn på årets oppgjør. Prisene kan stige enda mer, samtidig som vekstutsiktene i verden ser dårligere ut.

Les også: Ekspert mener at Putin lider av tidsnød: - Soldatene kan stikke av

Mer usikkert

– I hvilken grad endrer krigen i Ukraina spillereglene for dette lønnsoppgjøret?

– Det gjør det mer usikkert. Så langt ser ikke vi noen grunn til å justere på det som var vår plan før krigen. Vi ser at importen fra Ukraina og Russland utgjør 8-9 prosent av den samlede importen til Norge, så det er ingen kjempestor handelspartner for oss.

– Men krigen skaper usikkerhet i priser. Når vi har en krig i Europa, gjør det at folk og markeder blir nervøse. Vi får et press på energipriser og andre priser, ikke minst transport og kommunikasjon blir direkte påvirket, svarer Eggum.

– Vil krigen skape økt forståelse blant Fellesforbundets medlemmer om å senke lønnskravene?

–Det har ikke jeg oversikt over. Våre krav er vedtatt før krigen var et faktum, men det har ikke vært noe renn om at «Jørn, nå må du være forsiktig».

Må kunne betale regningene

– Det er heller det motsatte at nå er det viktigere enn noen gang at når prisene går opp også her i Norge, at vi har råd til å betale regningene våre.

Lier-Hansen sier at krigen i Ukraina endrer spillereglene på to måter.

– For det første tror jeg at krigen demper den forutsatte økonomiske veksten globalt. Når den veksten nå stagnerer, blir det mindre etterspørsel. Det vil påvirke markedene til våre bedrifter.

– Det andre er at en del av våre bedrifter har lange verdikjeder. Når vi nå ikke får metaller og innsatsfaktorer som gjør at bilproduksjonen i Europa kan gå for fullt, men stenge ned, går det rett inn i alle de bedriftene som leverer til europeisk bilproduksjon.