Gå til sidens hovedinnhold

Pengefesten er over - Erna strammer inn kraftig

Det går nå så bra i norsk økonomi, at regjeringen vil kutte kraftig i bruken av oljepenger. Sjeføkonom er gledelig overrasket over budsjettet.

Nå på morgenen presenteres enkelte nøkkeltall for statsbudsjettet neste år. Det er et budsjett som blir endret på, ettersom vi får en ny regjering i løpet av denne uken.

Direkte: Se finansminister Sanner legge fram statsbudsjettet

Men Solberg-regjeringen foreslår å bruke 322,4 oljemilliarder i 2022. Det tilsvarer 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet. Pengebruken er dermed innenfor handlingsregelen. For 2021 anslås bruken av oljepenger til 406,8 milliarder.

Les også: Nyhetsstudio: Siste om statsbudsjettet

Etter denne regelen skal ulike regjeringer over tid ikke bruke mer enn 3 prosent av verdiene i Oljefondet. Pengebruken har under koronapandemien vært vesentlig høyere enn det og anslås nå av regjeringen til 3,6 prosent for 2021.

Kronen reagerer lite på tallene som er lagt frem og handles tirsdag morgen til ca. 9,92 kroner for en euro.

Les også: Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over

Høy fart

Regjeringen skriver i en pressemelding tirsdag morgen at gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi. Den økonomiske krisen er i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum hadde ifølge NTB ikke trodd at regjeringen skulle kutte oljepengebruken så mye.

– De legger seg lavere på oljepengebruken enn det jeg hadde turt å håpe på, sier Dørum til nyhetsbyrået.

Les også: MDG-Berg advarer: - Et veldig stort ansvar hviler på Støre

Må se an utgiftene

Dørum legger likevel til at han må se pengebruken opp mot samlede utgifter og samlet verdiskapning for å kunne vurdere hvor stramt budsjettet reelt sett er.

Underskuddet i 2022 blir rundt 84 milliarder kroner lavere enn i 2021 og 63 milliarder kroner lavere enn i 2020, regnet i 2022-kroner.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier forslaget til statsbudsjett er overraskende stramt.

– Dette viser en avtroppende regjering som ønsker å markere at vi nå er tilbake til normalen igjen. Da skal også pengebruken tilbake til normalen, sier Haugland til NTB.

DNB hadde anslått at oljepengebruken ville ligge på 366 milliarder kroner, men den landet på 322,4 milliarder.

Betydelig lavere

– Det er betydelig lavere enn vi hadde trodd. Jeg vil si jeg er positivt overrasket, det kan være en god vurdering å raske på med å normalisere pengebruken, sier Haugland.

3-prosentregelen tar utgangspunkt i antatt verdi av Oljefondet ved utgangen av budsjettåret, i dette tilfellet 2022. Dagens verdi av Oljefondet er på drøyt 11.500 milliarder kroner, slik at 3 prosent av disse verdiene utgjør 345 milliarder kroner.

Regjeringen forutsetter at markedsverdien av Oljefondet ved utgangen av 2022 er på ca. 12.400 milliarder. Da er vi i så fall oppe på rekordnivåene fra tidligere i sommer.

Les også: Ernas siste budsjett: - Her står spillet

Innstrammende

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2022 gir en budsjettimpuls på -2,6 prosent. Budsjettimpulsen viser om budsjettet bidrar til høyere (+) eller lavere (-) aktivitet i økonomien, altså stimulerer eller strammer inn på norsk økonomi.

Uttaket av Oljefondet regnes av det såkalte strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet tar høyde for at statsbudsjettet kan være påvirket av om Norge befinner seg i en lav- eller høykonjunktur.

Koronapandemien var et eksempel på en lavkonjunktur, som forsvarte en høyere oljepengebruk.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,6 prosent, hovedsakelig fordi de ekstraordinære og midlertidige koronatiltakene blir avsluttet.

Handelsbanken Capital Markets skriver i morgenrapporten at kuttet i bruken av oljepenger kan høres ut som en skikkelig innstramming.

Men bankens eksperter mener det gjenspeiler at de ekstraordinære og midlertidige koronatiltakene blir avsluttet; økonomien står på egne bein. De vil derfor være forsiktige med å kalle dette et veldig stramt budsjett.

Les også: NRK: Vedum blir trolig finansminister

Lavere ledighet

Den avtroppende regjeringen spår at veksten i fastlandsøkonomien – bruttonasjonalproduktet – vil være på 3,8 prosent i 2022. Anslaget for 2021 er en vekst på 3,9 prosent.

Den registrerte arbeidsledigheten ventes å falle fra 3,2 prosent i 2021 til 2,4 prosent i 2022. Ifølge pressemeldingen går den registrerte arbeidsledigheten raskt ned og er nesten tilbake på nivået fra før pandemien.

Nedgangen går dessuten hurtigere enn det regjeringen så for seg i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samtidig vil det i 2022 være noen ettervirkninger av pandemien.

Les også: Dette er arven etter Ernas seks justisministere

Ettervirkninger

Statsbudsjettet for 2022 virker altså isolert sett virker noe innstrammende på norsk økonomi. Men, de svært stimulerende budsjettene i 2020 og 2021 virker fortsatt positivt på aktivitetene i økonomien.

Regjeringen fremhever at avviklingen av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv stimulerer økonomien. I tillegg gir den økte sparingen til husholdningene gjennom koronakrisen høy etterspørsel etter varer og tjenester.

Detaljene i statsbudsjettet for neste år blir kjent kl. 10.00.