Vesten vil stenge Russland og flere russiske banker ute av det internasjonale betalingssystemet SWIFT. Det er bare mulig å gjennomføre transaksjoner som Vesten ønsker skal gjennomføres.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank1 Markets sier til Nettavisen at det vil gjøre det vanskelig for russiske bedrifter å drive med normal handel over landegrensene.

Men, enda verre: I helgen mistet den russiske sentralbanken tilgangen til mesteparten av landets valutareserver på over 600 milliarder dollar. Det tilsvarer 5400 milliarder norske kroner.

Les også: Russlands største bank kollapser fullstendig på børsen

Krigskasse

Disse reservene er investert i amerikanske, europeiske og japanske verdipapirer, og er nok til å gi Russlands president Vladimir Putin mareritt:

– Det er dramatisk. Sentralbanken har betydelige valutareserver som følge av overskudd på driftsbalansen med utlandet. Dette er krigskassen Russland kunne bruke for å finansiere import, selv om landet skulle bli holdt ute av eksportmarkedene.

Nå kan heller ikke sentralbanken støttekjøpe rubelen med å selge utenlandsk valuta. Dermed har rubelen kraftig. Det betyr at prisene på varer som Russland kjøper inn fra utlandet, vil stige kraftig. Kjøpekraften til russiske forbrukere reduseres.

Les også: Han tok smertelig feil om krigen. Men det er ikke det han bør kritiseres for

42 hevinger i en jafs

– Og det gjør det ikke enklere for russiske bedrifter og husholdninger at sentralbanken hevet renten med 10,5 prosentpoeng til 20 prosent. Det blir som om Norges Bank skulle ta 42 rentehevinger på 0,25 prosentpoeng i en jafs, sier Andreassen.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at den russiske økonomien ikke var i særlig god stand før invasjonen.

–Den har ikke vært det siden annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Russland er blitt stadig mer isolert, sier Haugland.

Stopper overføringene

– Hva vurderer du er det mest alvorlige for den russiske økonomien med tiltakene som er iverksatt?

– De mest alvorlige sanksjonene er mot den russiske sentralbanken, mens stopp av internasjonale overføringer gjennom SWIFT og andre systemer er en god nummer to.

– USA har gitt den viktigste russiske banken 30 dager på å avvikle alle bånd. Hvis det ikke er mulig å foreta internasjonale transaksjoner, vil det ytterligere isolere russiske befolkningen fra resten av verden, svarer DNBs sjeføkonom.

Den russiske sentralbanken har altså hevet styringsrenten kraftig for å styrke rubelen.

En rekke vestlige sentralbanker hevet høsten 1992 styringsrenten til astronomiske nivåer for å stoppe spekulasjonene mot valutaene. Men det var under et system der valutakursene var underlagt strenge bånd og var nærmest faste.

Voldsomme motkrefter

– Hjelper slike rentehevinger for å styrke valutaen?

– Det er jo voldsomme motkrefter i markedet, men det hadde vært verre om sentralbanken ikke hadde gjort noe. Det de forsøker, er å sette plaster på såret og å holde rubelen i sjakk, men det er ikke sikkert de lykkes i det hele tatt,

Haugland sier krigen har økt «spennet i utfallsrommet» veldig, altså at det er veldig usikkert hva konsekvensene kan bli fremover.

Den dramatiske hevingen av styringsrenten er symptom på effektene av økonomiske sanksjonene og delvis også utestengelsen fra SWIFT.

– Sanksjonene kan forsterke problemene som allerede var i russisk økonomi. De kan bli enda høyere hvis olje og gassprisene stiger kraftig videre på grunn av økonomien, sier DNBs sjeføkonom.

Les også: Dette våpenet har Ukraina aldri brukt i krig før: – Vær redd, fiender!

Norsk renteoppgang

På spørsmål om utfallet av krigen spiller noen rolle for de norske rentene, svarer Andreassen:

– Det kan gjøre det. Det avhenger av hvor råvareprisene går, og da ikke bare olje- og gassprisene, men også matvareprisene. Russland er verdens største eksportør av olje og gass og av hvete.

– Prisveksten blir sannsynligvis høyere gjennom økte energi- og metallpriser, svarer Andreassen.

Og den kan bli mye høyere om Russland skulle bestemme seg for å redusere eksporten av energi til Europa. Denne krafteksporten dekker nesten 20 prosent av energiforbruket i Europa.

- Vesten har så langt sagt at de ønsker å kjøpe russisk olje og gass, men vi vet jo ikke om Russland vil levere varene til oss, sier Andreassen.

Les også: Grillet Bjørnar Moxnes om Russland: - Hvorfor skal vi høre på deg?

Lavere vekst

En høyere prisvekst trekker inn kjøpekraft fra forbrukere i vestlige land. Bedriftene kan bli litt mer forsiktig med investeringene, den økonomiske veksten lavere. Det taler isolert sett for lavere renter.

– En ytterligere økning i lønnsveksten kan sende rentene raskere opp. Ledighetstallene her hjemme er langt lavere enn det Norges Bank hadde sett for seg.

– Sentralbankene legger mer vekt på veksten og arbeidsledigheten enn inflasjonen og nå er vekstutsiktene mer usikre. Rentemarkedene ute har også komme til samme konklusjon, og nå har rentene falt markert, sier Andreassen.

Veldig viktig

Haugland sier det fortsatt blir viktig å følge norske økonomiske nøkkeltall. Inflasjonstallene her hjemme et fortsatt «veldig viktig» for renteutviklingen.

Hvis situasjonen i Ukrainia klart forverrer seg, at den militære operasjonen sprer seg eller vi får omfattende cyber-angrep, har vi et annet scenario.

– Men vi er ikke der nå. Effekten på norsk økonomi nå er en kraftig økning i olje- og gassprisene. Olje- og gassinntektene stiger fremover, som vil føre til en ytterligere økning i levekostnader. Vi har på plass kompensasjonsordninger for husholdningene, men ikke for bedriftene

– Det er ingen grunn til å tro på et økonomisk tilbakeslag. Arbeidsmarkedet er stramt, og fremdeles er har vi en situasjon der prisveksten høy, og det er duket for vedvarende høyere prisvekst fremover, sier Haugland.

Seks økninger

For DNB er det derfor det samme rentebildet som i forrige uke: Meglerhuset spår fire økninger i år og to neste halvår. I så fall er styringsrenten sommeren 2023 oppe på 2 prosent.

– Så det er ingen grunn holde igjen på renteøkningene?

- Dette er ikke som under koronakrisen, og Norge handler knapt med Russland. Det er ingen grunn til å holde igjen med mindre energiprisene stiger dramatisk, som ikke er for positivt for verdensøkonomien.