Forbundet mener det er brukt et for lavt lønnsvektsanslag i fjorårets trygdeoppgjør, noe regjeringen ikke vil kompensere fullt ut for. Pensjonistforbundet håper nå at Stortinget stopper et forslag fra regjeringen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå kom viser at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2021 var på 3,5 prosent. Det er 1,1 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai i fjor.
Pensjonistforbundet reagerer på at regjeringen vil halvere kompensasjonen de mener pensjonistene skal få i 2022. Hvis det skjer, vil pensjonistene ifølge forbundet få om lag 1,4 milliarder kroner lavere regulering i 2022 enn de skulle hatt.
Les også: Advarer mot sparefelle: - Mange brenner seg på dette
Krever full kompensasjon
Helårseffekten av dette forslaget - fra mai 2022 til mai 2023 - utgjør et tap på to milliarder kroner for pensjonistene.
- Dette er helt uakseptabelt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet i en pressemelding.
Han krever at pensjonistene skal få full kompensasjon for at det ble brukt et for lavt lønnsvekstanslag i fjorårets trygdeoppgjør.
- Når lønnsveksten i 2021 viser seg å være høyere enn anslått i mai, må dette selvsagt korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret i 2022. Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet, ville pensjonistene fått det de skulle ha i fjor.
Les også: Individuell pensjonssparing: Nå får du kun spare 15.000 i året
Ikke rimelig
- Det er dermed ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag, sier Davidsen.
Han sier i pressemeldingen at i trygdeoppgjørene er det lang tradisjon for å korrigere for avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten.
For 2021 ble det vedtatt at pensjonene skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. I mai i fjor anslo man lønnsveksten til 2,4 prosent og prisveksten til 2,8 prosent.
Pensjonsøkningen ble dermed begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. I tillegg ble stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent.
Les også: Her er gjennomsnittslønnen i 361 yrker
Samme innvendingen
Statssekretær Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til Nettavisen at Pensjonistforbundet kom med samme innvendig i 2021. Det gjorde også flere arbeidstakerorganisasjoner.
- Stortinget sluttet seg til kravet fra Pensjonistforbundet LO, Unio og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, ettersom 2021 var et overgangsår for å endre reguleringsregimet.
- At Pensjonistforbundet nå kommer med samme innvending, bærer preg av at argumentasjonen tilpasses anslagene for pris- og lønnsveksten. Dersom avviket hadde hatt motsatt fortegn, ville nok ikke Pensjonistforbundet argumentert på samme måte, sier statssekretæren.
Les også: Politikerne øker sin egen lønn
Naturlig metode
Han viser til protokolltilførselen fra Unio, FFO og LO til trygdedrøftingene i 2021. Her går det ifølge Wickholm frem at det kun er i overgangsåret 2021 at avviket i lønnsanslaget fullt ut skal gi utslag i reguleringen.
- Fra og med 2022 og fremover er naturlig å benytte den metoden som nå er foreslått av regjeringen. Det er en omlegging som har vært etterspurt av pensjonistenes organisasjoner.
_ Min forståelse er at dette premisset også lå til grunn da Stortinget i 2021 sluttet seg til kravet om gunstigere regulering i 2021, sier Wickholm.
Saken er nå til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen. Komiteen har frist til 1. mars med å avgi sin innstilling.