Nordmenn reiser mye, forbruker mye og er vant til veldig høy levestandard. Men det kan få en brå stopp når du blir pensjonist, varsler forbrukerøkonom.

– Folk bekymrer seg altfor lite, sier Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

Les også: 5 pensjonstabber du må unngå

Tre av fire vet ikke hva de får i pensjon

I en rykende fersk undersøkelse av meningsmålingsinstituttet YouGov på vegne av Danske Bank er det mange funn som viser nordmenns noe slappe forhold til egen pensjon.

  • En av fire vet hvor mye de vil få i pensjon.
  • En av fire sparer til pensjon – kun noen prosentpoeng høyere hos de over 50 år.
  • En av fem tror det blir en økonomisk utfordring å leve til de blir 100 år.

Dagens pensjonssystem er alt annet enn enkelt, og det er mange som sliter med å finne ut av hvor mye de faktisk vil få. Forbrukerøkonomen advarer om at folk må sette seg ned og se grundig gjennom det.

– Jeg tror mange vil få seg en real kalddusj når de når pensjonsalder, om de ikke tar grep, sier hun.

For de fleste som går av med pensjon i disse dager, kan de fortsatt belage seg på gode pensjonsår. Men det er nemlig ikke gjeldende for de yngre generasjonene.

For pensjonen blir levealdersjustert etter pensjonsreformen. I korte trekk betyr det at folk som er under 50 år vil få en lagt dårligere pensjon.

– Vi vil antageligvis ha langt bedre helse, og de som er i 20-årene nå vil nok bli over 100 år. Samtidig er det ikke nok sysselsatte til å finansiere denne eldrebølgen, så unge i dag må belage seg på at pensjonen blir ytterligere kuttet, sier Tvetenstrand til Nettavisen Økonomi.

– Men hva kan vi unge gjøre?

– Start tidlig – med en gang du er i full jobb. Starter du allerede før du er 30 år kan du kanskje komme unna med å spare en 500-lapp i måneden. Men hvis du starter først i 50-årene kan du trenge fire, eller fem ganger så mye i måneden, forklarer forbrukerøkonomen.

Pensjonsbomben få tenker over

Det er spesielt en detalj som veldig få tar med seg. I avtalene gjennom arbeidsgiver og gjennom de private spareavtalene som individuell pensjonssparing (IPS), varer frem til 80 år.

– Det kan bety at for dagens unge vil de måtte gå 20 år med bare folketrygdens pensjon, og det kan de ikke forvente er særlig mye.

– Før var det vanlig at ansatte i stat og kommune beholdt omtrent 66 prosent av lønnen i pensjonen. Men i dag må vi forvente oss nærmere 55 prosent, viser regnestykkene til forbrukerøkonomen.

En vanlig fulltidsarbeider i Norge tjener omtrent 500.000 kroner. Med ingen egen sparing kan det dermed kun bli en inntekt på 275.000 kroner fra staten.

Må forvente kutt

– Hva tror du om fremtidig pensjon for de rundt 30 år i dag?

– Det blir kutt. Levealdersjusteringen i dagens pensjonssystem innebærer at desto lengre vi lever, desto lavere blir utbetalingen fra staten. For dem som er i privat næringsliv, vil de ha en god pensjon de første ti årene, men det sier bom stopp når du er 77 år, sier hun.

I undersøkelsen er det kun en av fire som sier de er bekymret for deres fremtidige økonomi som pensjonist. På spørsmål om de tror det blir økonomisk utfordrende å leve til de blir 100 år, sier kun 20 prosent ja, og 43 prosent nei.

– Jeg er litt bekymret for at folk ikke tar det på alvor. Folk må huske at vi vi er vant til å ha god råd. Skal folk fortsette den livsstilen er de helt hundre prosent avhengig av å spare selv, sier hun.

– En del belager seg kanskje på å arve?

– Tidligere arvet vi nok mer, men våre foreldre har også begynt å bruke mer og reise mer enn deres foreldregenerasjon. Å belage seg fullt og helt på forrige generasjon er nok sjeldent en god idé. De skal tross alt leve lengre de også, forklarer hun.

Det viktigste tipset til alle fra forbrukerøkonomen er å besøke norskpensjon.no og få oversikt over avtalene dine. Deretter vil hun anbefale alle som ikke skal pensjonere seg om få år å skru opp aksjeandelen.

– Å spare i fond er ikke skummelt, og det gir høyere avkastning. For en ung person kan det bety hele 50.000 kroner mer å rutte med i året, bare å justere den ene pensjonsbryteren. Det vil jeg anbefale dem å gjøre.