TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): Det sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim til Nettavisen.
Bakgrunnen er at selskapet har gjennomført en undersøkelse om nordmenns pensjonssparing.
Der kommer det frem at mer enn hver tredje kunde med innskuddspensjon via arbeidsgiver (gjelder de i privat sektor) hevder de har endret plassering av pensjonspengene sine siste år.
- Men fasiten vår viser at bare 6-7 prosent av dem virkelig har gjort det, sier Revheim.
- Hvorfor gjør så få endringer?
- Det er nok mange årsaker til det. Noen tror banken eller arbeidsgiver har tatt rett valg for dem. Andre tror ikke de kan. Mens noen kanskje tror de har gjort det uten å gjøre det.
Les også: Ida har fått aksjedilla. – Du trenger bare noen hundre kroner for å komme i gang (+)
Uansett årsak, så kan det koste deg dyrt om du har det som kalles en passiv spareprofil. For veldig mange av Revheims kunder i DNB, betyr det at halve pensjonen spares i aksjer, mens den andre plasseres i en vanlig sparekonto med flytende rente.
Bedre kun for nye kunder
- Vi så at dette ble feil, og endret fordelingen til 80 prosent aksjer og 20 prosent renter for alle nye kunder for tre år siden, sier Revheim.
- Men hva med eksisterende kunder?
- De beholdt den spareprofilen de hadde.
Noe som betyr at det i dag er tusenvis av pensjonskunder som kan gå glipp av tusenvis av pensjonskroner.
Dette skjer med pensjonen din når du dør
- Våre beregninger viser at du kan øke den årlige pensjonsbetalingen med opp mot 40 prosent dersom du går fra 50 til 80 prosent aksjer, sier Revheim.
- Hvordan har du plassert egne pensjonspenger?
- Jeg har plassert alt i aksjer, men dette er ikke en spareform hvor folk skal sammenligne seg med naboen. Her må du ta hensyn til egen økonomi, barn, bil, arbeid og år til du er pensjonist. Aksjesparing har høyere risiko og bør trappes ned når du nærmer deg pensjonsalder, sier Stian Revheim (37).
-Storebrand vil ha mer aksjer
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand er 26 år eldre enn Revheim, men har også hele innskuddspensjonen sin plassert i aksjer.
Oslo betaler unge bloggere en million kroner for å late som de blir grønne
- Det har blant annet å gjøre med at jeg har vær heldig med gode pensjonsordninger hos mine arbeidsgivere. Så at det passer meg i såpass høy alder, betyr ikke at det vil passe alle, sier 63-åringen før han raskt legger til:
- Langt flere bør spare mer i aksjer enn de gjør i bank. Dette gjelder all langsiktig sparing, særlig når de sparer til pensjon som for de fleste ligger langt frem i tid.
I likhet med DNB plasserer også Storebrand 80 prosent av pensjonsinnskuddet hos nye kunder i aksjer.
- Vi fikk en del kritikk for at det kunne være for offensivt da vi løftet aksjeandelen. Men vi ser nå at aksjeandelen kanskje bør være enda høyere. Så vi vurderer å endre den, sier Haug.
Konservative sparekunder
I Storebrand ser de nemlig det samme som DNB.
Dette er mye verre enn rådyre forbrukslån
- Kun 6 til 7 prosent av kundene går inn og endrer spareprofil. Det varierer litt fra år til år, men andelen er ganske stabil.
- Har ikke Storebrand og andre banker et ansvar for å være mer aktive mot kundene dersom dere mener de kan få mer igjen for sparepengene?
- Jeg kan svare ja på det. Samtidig gjør vi veldig mye i veldig mange kanaler. Men det er vanskelig å nå fram. Kun 150 milliarder av nordmenns sparepenger er plassert i aksjer. Mens 1.200 milliarder er plassert i bank. Det sier meg at norske sparekunder er konservative.
- Hva er ditt råd til norske pensjonssparere?
- Først må du finne ut hva du ønsker å få utbetalt i pensjon. Det gjør du ved å bruke en pensjonskalkulator du blant annet finner på NAV. Se hvor stor forskjell det blir om du slutter å jobbe ved 62 år i forhold til f.eks 67 år. Når det er gjort, så må du legge opp en spareplan som passer ønsket. Og da kan det også være at du ikke må øke aksjeandelen.
- Det viktigste er at det er bevisst hvordan de sparer.
Les også: Denne sjefen har droppet krav om arbeidstid for alle ansatte: Jobber som de vil (+)