Pia (27) føler seg presset til å flytte fra drømmehjemmet

KEVINS KAMP: Kevin (18 måneder) er grunnen til at mamma Pia Kjørsvik kjemper for naturen på Frøya. - Vi ønsker å være nabo til naturen, ikke til et industriområde, sier hun.

KEVINS KAMP: Kevin (18 måneder) er grunnen til at mamma Pia Kjørsvik kjemper for naturen på Frøya. - Vi ønsker å være nabo til naturen, ikke til et industriområde, sier hun. Foto: Stein Nervik

Med naturen som nærmeste nabo, fant Pia (27) drømmehjemmet ute i havgapet. Nå frykter hun framtiden på øya blir knust av 14 gigantiske vindmøller.

03.06.19 08:27

FRØYA (Nettavisen Økonomi): - Det er litt dumt at jeg er borte så mye fra dem når jeg har tatt ett år ekstra permisjon. Men det er jo for ham og broren jeg kjemper. Taper vi kampen, så flytter vi. Jeg har allerede begynt å se på mulige alternativer.

Pia Kjørsvik løfter halvannet år gamle Kevin opp fra terrassen. Storebror Oliver (3) sitter i sofaen inne i den varme stua. To bestemødre har passet på guttene mens mor har brukt formiddagen til å protestere. Far er på jobb ute på havet om bord i en brønnbåt.

- Ingen av oss er bymennesker. Vi ønsker å bo et sted der både vi og barna kan åpne døra og springe rett ut i naturen. Det var derfor vi kjøpte dette huset, forteller 27-åringen som i det daglige jobber som kokk.

Det var på Titran helt sør på øya Frøya som ligger helt ute i havgapet helt sør på trøndelagskysten at hun og samboeren fant drømmehuset. Her gir oppdrettsbransjen gode muligheter for arbeid for mor og far, mens naturen gir uante muligheter for den som ønsker å bruke den.

Unikt fugleliv

Fuglelivet her er spesielt, og tiltrekker seg fugleelskere fra fjern og nær. Fugl på vei nord- og sørover, bruker den flate øya som på det høyeste ruver hele 76 meter over havet, til mellomlanding.

Enn så lenge i alle fall. Noen tusen meter nord for huset, har Trønderenergi så vidt startet byggingen av det som skal bli et vindkraftverk med 14 vindturbiner som rager 180 meter over bakken.

SAMLET FOLKET: Vindkraftutbygginga har samlet frøyværingene og skapt mange nye vennskap. Pia Kjørsvik (til venstre), Øyvind Johnsen (i bakgrunnen) Jan Egil Eilertsen og Martina Wendt har alle blitt kjent gjennom kampen mot vindturbinene som skal reise seg 180 meter til værst på fjellknausene i bakgrunnen. Foto: Stein Nervik

Her kan det være på sin plass å presisere at Trønderenergi ikke er alene å bygge ut. Utbyggingen skjer sammen med det tyske energiselskapet Stadtwerke München. Sammen har de opprettet selskapet Midgard vind, hvor tyskerne eier 70 prosent av aksjene.

Les Midgard vinds tilsvar her:

- Når jeg ikke er ute og protesterer mot vindkraftverket, er jeg på Finn og ser hus. Men det er ikke lett. Du finner ikke mange steder i Norge med et godt arbeidsmarked og nærhet til naturen.

- Men det er snakk om en vindpark med 14 vindmøller et godt stykke fra huset. Vil dere merke det noe særlig?

- Det er ikke vindmøller. Det er noen gigantiske vindturbiner som trenger en halv fotballbane å stå på. Og det er ingen park. En park er koselig. De bygger et vindkraftverk, og et kraftverk er et industriområde, korrigerer Kjørsvik og fortsetter:

Vindkraftverk på alle kanter

- Vi vet ikke noe om hva utbygginga vil ha å si for naturen. Vi har spurt, men får ikke svar. Dessuten blir det helt sikkert et byggetrinn to. Og kanskje tre.

Noen mil bak henne i sør, ligger øya Smøla. Vindkraftverket der ble åpnet med 20 turbiner i 2002. Tre år og ett byggetrinn senere var nye 48 turbiner satt i drift.

Snur 27-åringen seg mot høyre der hun står, ser hun over på naboøya Hitra. Turbinene på Eldsfjellet er ikke vanskelig å få øya på. De blir ikke mindre synlige når parken denne sommeren når antallet mer enn dobles fra 24 til 50 turbiner.

I mellom de to øyene skimter vi ørna som svever over havet. Kanskje lykkelig uvitende om at vindkraftverket på Smøla alene har tatt livet av rundt hundre artsfrender.

Dette er stridens kjerne

Og det er nettopp ørna som ønsker Nettavisen velkommen til Frøya, når vi noen timer tidligere på dagen ruller ut av tunnelen og tar til venstre og kjører sørover til Nessadalen hvor Trønderenergi startet arbeidet i begynnelsen av april.

HAR SLÅTT LEIR: Pia Kjørsvik er en av flere titalls vindkraftmotstandere som daglig er innom aksjonscampen for å vise motstand. De er også på plass når arbeidet ikke pågår. Foto: Stein Nervik

Heller ikke denne dagen er det folk som jobber på anlegget.

- Det er jo ikke et anlegg. De fikk panikk da de skjønte at dispensasjonen holdt på å gå ut. Området er ikke gjerdet inn eller merket. Det virker som de er tatt på senga, sier Kjørsvik og skuer over veien mot området der vindkraftverket skal bygges.

Foreløpig står det to maskiner der. Og det er avfyrt noen sprengsalver. Men er det nok til å hevde at arbeidet er i gang? Stridens kjerne er nettopp om de to maskinene som står i veikanten kvalifiserer til å kalles anleggsarbeid.

Når myndighetene, i siste runde kommunal- og moderniseringsdepartementet, har stanset anleggsarbeidet, er det fordi aksjonistene og Frøya kommune mener at anleggsarbeidet ikke ble satt i gang innen fristen.

Etter at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon til å bygge vindkraftverk på Frøya i 20212, ga Frøya kommune en dispensasjon til å bygge vindkraftverk i Nessadalen. Den ble gitt frem til 7. april 2019.

Oppdrettsgründer tar regninga

Selv om de to maskinene som står i grøftekanten var på plass før 7. april, mener kommunen at arbeidet ikke er startet innen fristen. Derfor vedtok kommunestyret å trekke tilbake dispensasjonen 11. april. Samtidig krevde de umiddelbar stans i anleggsarbeidet.

Trønderenergi klaget inn vedtaket for Fylkesmannen, som opphevet kommunestyrets vedtak fredag 10. mai. Mandag 13 mai startet anleggsarbeidet opp igjen.

Dagen etter ba kommunen kommunaldepartementet om å oppheve fylkesmannens vedtak. Mandag 27. mai krevde departementet at anleggsarbeidet igjen ble stanset. Denne gang midlertidig mens de behandler kravet fra kommunen.

STRIDENS KJERNE: Er dette et anleggsområde? Nei mener Frøya kommune og aksjonistene. Ja, mener Trønderenergi, Stadtwerke München og Midgard Vind. Hvem som har rett avgjøres av kommunaldepartementet. Foto: Stein Nervik

- Et stort folkelig engasjement er som regel ikke nok. I store konfliktsaker viser det seg gang etter gang at det er parten med den flinkeste juristen, som vinner fram med sitt syn.

Skapte en likeverdig motstander

Sånn forklarer Salmar-gründer Gustav Witzøe hvorfor han har gitt aksjonsgruppa fri tilgang til noen av landets fremste advokatressurser på området.

- For meg handler dette om Trønderenergi skal møte motstand på samme nivå. Verken kommunen eller aksjonistene har ressurser til å stille opp mot kraftbransjens advokater. Når jeg har mulighet, synes jeg det er fint å kunne utjevne denne ubalansen, legger han til.

I likhet med advokat og partner i forretningsadvokatfirmaet Sands, Lars S. Alsaker, overlater også Witzøe oppgaven med å fronte motstanden mot vindkraftverket til aksjonsgruppa.

ÅPNER LOMMEBOKA: Oppdrettsgründer Gustav Witzøe betaler advokatutgiftene når lokalbefolkningen på Frøya kjemper en innbitt kamp mot bygging av vindkraftverk midt på øya. Også ordfører Berit Flåmo (til venstre) og Frøya kommune kjemper mot utbygging. Her er de to på scenen sammen med konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF under NHOs årskonferanse i 2015.   Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

- Jeg tror også Trønderenergi har godt av at denne saken blir godt belyst. Selv er jeg i tvil om Frøya vil tåle den belastningen et vindkraftverk vil påføre oss, sier Witzøe.

- Vi ser galskapen

- Vi hadde ikke hatt en sjanse til å ta denne kampen uten Gustavs hjelp, sier Eskil Sandvik som er leder for aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk på Frøya og legger til:

- Hvem av oss ville tenkt på å sjekke om arbeidet var satt i gang innen fristen? Ingen. Vi ser galskapen i det som skjer, men dette er på et nivå vi ikke ante eksisterte.

Mens advokatene finleser lovverk og skriver brev, er Sandvik og hans menn og kvinner opptatt med å synliggjøre motstanden mot vindkraftutbygginga. Foran ham på bordet ligger det en stor bunke med norsk flagg.

GIR SEG IKKE: Aksjonsleder Eskil Sandvik aksjonsgrupppa "Nei til vindkraftverk på Frøya" får daglig heiarop og gaver fra fjern og nær. Foto: Stein Nervik

- De kom anonymt i posten i dag. Vi får støtte og heiarop fra hele landet, sier Sandvik.

Støtte fra fjern og nær

Bak ham passerer en buss på vegen mellom aksjonistenes camp og anleggsmaskinene på andre siden av veien. Sjåføren tuter og strekker en tommel opp ut gjennom vinduet. Landskapet rundt anleggsmaskinene er kledd med hundrevis av norske flagg.

- De blir sikkert fjernet igjen i natt, men vi skal sette opp nye. Vi gir oss ikke.

- Hvorfor har norske flagg blitt et symbol for dere?

MER ENN FRØYA: Aksjonistene mener de kjemper en kamp på vegne av urørt natur i hele landet og bruker derfor norske flagg aktivt når de aksjonerer. Foto: Stein Nervik

- Dette er en kamp vi kjemper for hele landet. Det handler om lokalbefolkningens rett til å styre over egne ressurser. Klarer vi å stoppe utbygginga her, vil det bety mye for de som kjemper mot vindkraftutbygging andre steder i landet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.