*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

Pinlig å se samfunnstoppenes tilbaketog

Samfunnstopper

PINLIG Å SE: FN-ambassadør Mona Juul, milliardær Nicolai Tangen, daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Den enes drømmeseminar er blitt andres mareritt. Og tidenes smøretur er blitt til tidenes tilbaketog.

Det var VG som lørdag morgen avslørte hvordan påtroppende sjef for Oljefondet, Nicolai Tangen, i november i fjor inviterte et 30-talls samfunnstopper til tidenes drømmeseminar i Philadelphia.

I en kommentar samme dag skrev jeg at noen ganger blir fristelsene så store at dømmekraften rett og slett fordunster i champagneboblene.

Og i løpet av helgen har smøreturen, og alle forklaringene og bortforklaringene, blitt bare mer og mer pinlig:

Les også: Noen ganger blir fristelsene så store at dømmekraften fordunster i champagneboblene

  • Norges Bank skal plutselig undersøke om deltakelsen til avtroppende sjef i Oljefondet, Yngve Slyngstad, var etter reglementet. Var turen ukjent for dem før VG skrev om den?
  • Norges FN-ambassadør Mona Juul finner plutselig ut at hun skal betale deler av oppholdet på luksushotellet i Philadelphia selv.
  • Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) finner like plutselig ut at seminaret burde stått på det offisielle programmet hans, og at han burde oppgitt Sting-konserten og resten av bevertningen i gaveregisteret.
  • For ikke å snakke om alle bortforklaringene om hvorfor ingen av deltakerne delte noe om seminaret på sosiale medier. Ingen bilder, ingen synspunkter fra alle de utrolig spennende foredragsholderne.

Men pinlighetene stopper ikke her. Og igjen må regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i nevnes spesielt, fordi han så åpenbart burde ha skjønt tegningen. Han har altså kjent Nicolai Tangen i 34 år, forklarer han. De to har vært forlovere i hverandres bryllup, og faddere til hverandres barn.

Bestevenner, med andre ord. Nærmere kommer du ikke.

Likevel synes altså regjeringsadvokaten det er helt ok å bli påspandert privatjet over Atlanteren, tredagers opphold på Hilton med alt betalt, inkludert mat fra mesterkokken Jamie Oliver og privatkonsert med Sting.

Det var nemlig en privat tur, forklarer han. Bortsett fra at han står oppført som regjeringsadvokat når han deltar i programmet.

Også Erna har påtalt dette, fordi gaver selvsagt skal registreres. Samtidig som det nesten kan bli stående som selve symbolet på samrøre og sammenblanding av private og offentlige interesser, der den ene vennetjenesten er den andre verdt.

Les også: Han får en av Norges viktigste jobber. Privat har han penger i dette beryktede skatteparadiset

Regjeringsadvokaten vet nemlig utmerket godt hva som skjer dersom en annen statstjenestemann, la oss si kulturminister Abid Raja, blir invitert til åpningen av for eksempel et kulturhus i Stavanger:

(Les videre etter målingen)

Om han da skulle være så (u)heldig å få for eksempel et lite vikingskip i sølv som takk for innsatsen, da må herligheten registreres i departementets gaveregister. Han kan ikke uten videre ta vikingskipet med hjem, han kan kanskje ha den på kontoret, men om der er fullt fra før, går vikingskipet rett på lager.

Mens regjeringsadvokaten altså kan bli hentet i privatfly av bestekameraten, milliardæren med alle de internasjonale finansvennene, og neste dag stille seg til disposisjon som norsk regjeringsadvokat.

Det blir like pinlig når vi ser det fra Tangens side: I prosessen for å bli ny sjef for det norske Oljefondet, oppga han altså den norske regjeringsadvokaten som referanse til rekrutteringsbyrået.

LES OGSÅ: Avslører hittil ukjent epost

Mannen han akkurat har hentet med privatfly og fraktet til ... ja du vet. Og som han altså har hatt som sin nærmeste venn i 34 år, og vært barnefadder og forlover til. Tok han kanskje med moren sin som referanse også?

Poenget er: Ingen, absolutt ingen, oppgir nære, personlige venner som referanse i jobbsammenheng. Hvis vennen altså ikke tilfeldigvis er regjeringsadvokat.

Litt i samme gate: Nå i ettertid bedyrer Nicolai Tangen at invitasjonene til det nå skandaliserte seminaret ble sendt ut mange måneder før han i det hele hadde tenkt å bli sjef for Oljefondet. Det hadde overhodet ingen sammenheng. Tidligere har han sagt at stillingen var selve guttedrømmen.

Og nå bare baller det på seg:

I dag kommer det fram at Tangen ba avtroppende sjef i oljefondet, Yngve Slyngstad, om en tjeneste etter luksusturen. Og i dag må sentralbanksjef Øystein Olsen innrømme at Tangen ikke har oppgitt hele kundelisten sin før de ansatte ham, og at Norges Bank ikke har stilt spørsmål ved hans forbindelser til skatteparadiser som Caymanøyene og Jersey.

De har stolt på opplysninger gitt av Tangen. Spørsmålet blir da: Kan vi stole på opplysninger gitt av Tangen?

Mange vil nok mene nei, og dette blir et av de sentrale punktene når representantskapet i Norges Bank i morgen skal gjennomgå ansettelsesprosessen. Hva var det egentlig som skjedde? Hvorfor sto han ikke på søkerlisten?

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Og enda viktigere: Hans nåværende formue på sju milliarder kroner viser ganske riktig at Nicolai Tangen er en mann som er usedvanlig flink å investere.

Men den viser også en mann som er usedvanlig flink til å berike seg selv. Hva har Norges Bank gjort for å sikre at han ikke bruker sin nye jobb som sjef i det gigantiske Oljefondet til å fortsette med nettopp det - å berike seg selv i stedet for fellesskapet?

Det kan godt hende Nicolai Tangen kommer helskinnet gjennom denne prosessen. I så fall kommer han haltende ut fra startgropa med et solid selvskudd i foten.

Det er ikke noe godt utgangspunkt for Nicolai Tangen. Det er ikke noe godt utgangspunkt for Norges Bank. Og det er ikke noe godt utgangspunkt for vårt felles Oljefond.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag