*Nettavisen* Økonomi.

Planene til politikerne og næringslivet gjør Guro (29) rasende

Guro Bjånes - Vern Kverneland

TAR OPP KAMPEN: Guro Bjånes har aldri engasjert seg så mye i noe før, men mener at den verdifulle matjorden på Jæren kun kan reddes dersom hun og de andre innbyggerne i bygden sier ifra. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Politikere og næringslivet vil ha Google og Facebook til bygden, og lokker med tusenvis av arbeidsplasser. Men til hvilken pris, spør innbyggerne.

18.10.20 12:46

– Jeg er sjelden en som setter meg ytterst på en gren, sier Guro Bjånes (29).

Himmelen er blå, og været er spektakulært til oktober å være i den lille bygden Kverneland på Jæren. Trebarnsmoren Bjånes tar Nettavisen Økonomi med på spasertur opp på en liten høyde, noen få hundre meter fra huset hennes.

Fra toppen kan vi se utover området som heter Kalberg – eller Kalberg Valley, som mektige næringsaktører og politikere i regionen vil at det skal hete.

Jæren er ikke bare kjent for surfestrender og å ha fostret opp Erling Braut Håland, men også for noen av Norges største landbruksbedrifter og mat av ypperste kvalitet. Grunnlaget for matproduksjonen er matjorden, en nær uerstattelig ressurs som den biologiske prosessen bruker opptil tusen år på å danne.

En gruppe mektige politikere og næringslivaktører håper imidlertid at Jæren kan bli noe mer; nemlig et knutepunkt for verdens teknologigiganter, slik som Facebook, Google, Amazon, Microsoft og Apple.

Men vil store klynger av datasentre på Kalberg bidra til å ødelegge deler av matfatet som Jæren trykker til sitt bryst?

Ja, mener Bjånes. Drømmen av å bli værende i området som bonde er også på spill

– Jeg har vokst opp på gård, og i dag leier vi ut jorden vår. Dersom Time kommune viser oss at bønder har en framtid her, ser vi for oss å satse for oss selv, sier Bjånes, som i dag jobber som sykepleier.

Nå er hun blant medlemmene i aksjonsgruppen Vern Kvernaland, en gruppering av grunneiere og engasjerte som vil gjøre alt de kan for å stoppe «Big Tech» fra å slå leir.

Klikk på bildet for å forstørre. OMRÅDET: Fra en høyde på Fjermestad kan man se enorme jorder, skog, bebyggelse og fjell. Her kan det bli plass til datalagring for Facebook, Amazon og Microsoft i framtiden.

OMRÅDET: Fra en høyde på Fjermestad kan man se enorme jorder, skog, bebyggelse og fjell. Her kan det bli plass til datalagring for Facebook, Amazon og Microsoft i framtiden.  Foto: Magnus Ekeli Mullis

Opptil 6.200 arbeidsplasser - men matjord vil forsvinne

Det var i fjor høst at ideen og planene for et datasenter - eller en klynge av flere store og små datasentre - først ble lansert litt ut av intet. Statnett bygger en transformatorstasjon i området, noe som vil gi tre uavhengige forsyningslinjer med strøm. Drømmen om enorme Kalberg Valley begynte å vokse.

Guro Bjånes hadde knapt hørt om noe datasenter før noen fra et entreprenørselskap banket på døren før jul i fjor og ba henne om å godta en opsjonsavtale om å selge familiens eiendom. 29-åringen visste knapt hvilket bein hun skulle stå på, og hun opplevde tilbudet som invaderende.

– Det ble brukt hersketeknikker mot oss, og etterpå måtte vi sette oss ned og summe oss. Vi lurte rett og slett på hva som hadde truffet oss, sier Bjånes.

Presisering: Etter at Bjånes og familien takket nei til tilbudet om å selge arealet hvor huset hennes står, har det foreslått omregulerte området blitt planlagt til utenfor familiens eiendom.

Les også: Kinesisk bitcoin-selskap gir opp Norge

I løpet av det siste året har planene for et Kalberg Valley utviklet seg. Politikere og aktører i næringslivet drømmer om at jærbuer, siddiser, sandnesgauker og andre rogalendinger kan leve mer av data, og mindre av olje. Datasenter-selskapet Green Mountain, eid av mektige Smedvig, ønsker sammen med kraftgiganten Lyse å legge til rette for at gigantene kan få drive med datalagring på 1.880 dekar.

Eirik Gundegjerde, direktør for strategiske prosjekter i Lyse, forklarer hva Lyse drømmer om:

– Vår vurdering er at det kan komme tre typer datasentre: Hyperscalers er den største typen, som legger til rette for aktører som Amazon, Microsoft, Google og Facebook. En medium størrelse datasenter er det vi kaller co-location-sentre, der for eksempel Green Mountain kunne leid ut til mindre aktører som Lyse, banker og sykehus. Og så har du mindre bedriftsdatasentre, hvor globale aktører som eksempelvis bilfabrikker, Adobe og Booking.com kan lagre data, sier Gundegjerde.

Klikk på bildet for å forstørre. MULIGHETER: - Vi snakker ikke bare om ett datasenter. Det vi har sett i Europa, og til dels i norge, er at datasentrene kommer i klynger og at aktørene ønsker å være nær hverandre for å dra nytte av infrastruktur og kompetanse, sier Eirik Gundegjerde, direktør for strategiske prosjekter i Lyse.

MULIGHETER: - Vi snakker ikke bare om ett datasenter. Det vi har sett i Europa, og til dels i norge, er at datasentrene kommer i klynger og at aktørene ønsker å være nær hverandre for å dra nytte av infrastruktur og kompetanse, sier Eirik Gundegjerde, direktør for strategiske prosjekter i Lyse. Foto: Lyse

Les mer: Nå kan norsk varehandel bli snudd fullstendig på hodet av Amazon

Og antallet arbeidsplasser er anslått til å bli spektakulært: I en såkalt mulighetsstudie fra tidligere i år, fant Lyse og Green Mountain at en datasenter-klynge på Kalberg kunne skape mellom 4.100 og 8.300 permanente arbeidsplasser i regionen.

En uavhengig studie fra Norconsult fra august anslår at datasentrene på kort sikt kan skape mellom 3.200 og 6.200 arbeidsplasser på sikt.

– 10 prosent av disse ansatte kommer til å være knyttet til datasentrene, mens resten vil være elektrikere, rørleggere, ingeniører med kjølekompetanse og flere andre typer jobber som vi allerede har i oljeservicebransjen i dag. Datanæringen kan på flere måter være en arvtaker for oljebransjen, slik vi ser det, sier Lyses Gundegjerde.

Klikk på bildet for å forstørre. AKTUELT: Dette er et av områdene som Green Mountain og Lyse ønsker å bygge datasentre på. - Ingen skal ta høyproduktiv matjord. Samtidig må vi understreke at jorden på Kalberg er en blanding av jord av ulik kvalitet. Noe er dyrket, men mye er også utmark og stein, sier Lyses Eirik Gundegjerde.

AKTUELT: Dette er et av områdene som Green Mountain og Lyse ønsker å bygge datasentre på. - Ingen skal ta høyproduktiv matjord. Samtidig må vi understreke at jorden på Kalberg er en blanding av jord av ulik kvalitet. Noe er dyrket, men mye er også utmark og stein, sier Lyses Eirik Gundegjerde. Foto: Lyse

Fakta

Dette er saken: Arbeidsplassene eller jordvern?

Les også: Bygger smittevernfabrikk i Halden: – Vil skape 120 arbeidsplasser

Mener politikerne blir blendet: – David mot Goliat

Grunneier Bjånes sier at mange i bygda og i regionen har latt seg begeistre av den forventede sysselsettingen. Tusenvis av jobber er vanskelig å si nei til. Men alt handler ikke om arbeidsplasser. Hva med måten datagigantene opererer i utlandet på, hvordan naturressursene blir behandlet, og hvilken bygd Kverneland vil bli dersom Kalberg Valley blir en realitet?

Matprodusent og bonde Kirsten Kverneland (46) er også med i protestgruppen Vern Kvernaland, som sier hun er skremt over hva bygda kan komme til å si ja til.

– Disse aktørene er utrolig mektige, og vi har ingenting å stille opp med. Taktikken deres er å spille land og kommuner opp mot hverandre, og de lar styringsorganene tro at dette er noe som må til for å redde Norge. Dette på tross av bekymringene rundt matsikkerhet som vi så i begynnelsen av koronaperioden i vår. Vi føler oss som David mot Goliat i denne saken, sier Kverneland.

Klikk på bildet for å forstørre. Kirsten Kverneland

KVERNALAND: Kirsten Kverneland (46) mener at de som sier at jorden på Kalberg ikke er god nok, ikke vet hva de snakker om: - Det er som å si at en diamant er mer verdt fordi den er slipt, eller at en fersk tusenlapp er mer verdt enn en seddel du har hatt i lomma. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Hun møter ofte oppgitte svar fra politikere og andre som spør hva Kverneland og Jæren skal leve av dersom bygda griper denne muligheten, i en tid der oljeinntektene ikke er hva de en gang var. Hvor dyrkbar jorda på Kalberg egentlig er, er også omdiskutert.

– Det eneste vi ønsker, er at politikerne skal ta kunnskapsbaserte valg. Det er ikke vårt ansvar å si hva Times befolkning skal leve av i framtiden, men må det være datasentre på verdifull matjord? Dette er matjord som naturen trenger opptil tusen år på å danne. Alt som ligger i feltene de planlegger, er enten dyrket jord eller beitemarker. Områdene for beite er vel så viktig som dyrket jord, sier Kverneland.

Mener matjorden er et nødvendig offer

Interesseorganisasjonen Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, er blant dem som presser på for at politikerne skal si ja til datasenter-utbygging på Kalberg. Det kan først skje tidligst i mars, når områdeplanen har blitt behandlet i formannskapet i Time kommune og sendt på høring.

I en tid hvor mye handler om å kutte utslipp, har de store teknologigigantene vendt seg mot den utslippsfrie norske strømmen - og interessen for å etablere datasentre i Norge har aldri vært større.

Abelia-direktør Øystein Søreide Eriksen viser til at dataøkonomien er ventet å doble seg fra 150 milliarder kroner til 300 milliarder i løpet av de neste ti årene. Å verne matjorden på Jæren er et godt argument når politikerne skal bestemme seg, men det bør ikke veie tungt nok, mener Søreide Eriksen, som selv inspiserte Kalberg-områdene nylig.

– Med så mange arbeidsplasser på bordet, må vi avveie hensynene på tross av ulempene datasentrene kan skape for matjord. Vi mener at mulighetene og fordelene er større, sier Abelia-sjefen.

Les også: Omdømmebygging i pandemiens tidsalder

Klikk på bildet for å forstørre. MILJØPROSJEKT: Lyse ser for seg at en i framtiden kan utnytte spillvarmen til datasentrene til å lage biogass, og dermed skape vekst innenfor jordbruket. - Kontinuerlig drift av gartnerier, smolt og for eksempel oppdrettsanlegg for skalldyr på land ved bruk av spillvarme, kan både gi økt matproduksjon og kutte klimagassutslipp, sier Eirik Gundegjerde i Lyse.

MILJØPROSJEKT: Lyse ser for seg at en i framtiden kan utnytte spillvarmen til datasentrene til å lage biogass, og dermed skape vekst innenfor jordbruket. - Kontinuerlig drift av gartnerier, smolt og for eksempel oppdrettsanlegg for skalldyr på land ved bruk av spillvarme, kan både gi økt matproduksjon og kutte klimagassutslipp, sier Eirik Gundegjerde i Lyse. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Planene for Kalberg har skapt betydelig interesse i næringslivet, og IKM-gründer Ståle Kyllingstad og oljeservicesjefen Inge Brigt Aarbakke er blant profilene som har bladd opp til sammen 10 millioner kroner til et datasenter-fond. Prosjektet er etterlengtet i en tid der næringslivet er desperate etter flere bein å stå på.

NHOs regionale direktør Tone Grindland sparer ikke på de store ordene når hun skal beskriver utsiktene:

- Dette kan skape flere tusen arbeidsplasser, milliarder i verdiskapning og betydelig reduserte klimagassutslipp. Kalberg-prosjektet vil ha store konsekvenser i flere generasjoner for hele Jæren, hele fylket og store deler av Norge. Det er en av de store næringspolitiske sakene de siste tiårene, sier Grindland.

Les mer: Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene

Ordføreren slår tilbake: - Vi legger ikke ned jordbruket

Ordfører Andreas Vollsund (H) i Time kommune merker også at det er store forventninger og stort engasjement rundt saken. Noen av politikerne i Time sliter med å velge mellom jordvern og datasenter, men Vollsund har bestemt seg: Han ønsker et datasenter mer enn velkommen.

- Vi legger ikke ned jordbruket i Time, slik noen påstår. Det er snakk om et par gårder som i dag er i drift. Vi skal ikke ekspropriere for å utvikle næring, og de grunneierne vi snakker med ønsker at området skal bli utviklet på denne måten, sier Vollsund.

Klikk på bildet for å forstørre. ORDFØREREN: I tillegg til potensielle sysselsettingseffekter, viser Time-ordfører Andreas Vollsund til at tungtransport som i dag kjører forbi skoler og barnehager i Kverneland vil kunne få en omkjøringsvei som et ledd i utbyggingen av en datasenterklynge.

ORDFØREREN: I tillegg til potensielle sysselsettingseffekter, viser Time-ordfører Andreas Vollsund (H) til at tungtransport som i dag kjører forbi skoler og barnehager i Kverneland vil kunne få en omkjøringsvei som et ledd i utbyggingen av en datasenterklynge. Foto: Time kommune

Ordføreren anslår at rundt 200 mål fulldyrket matjord kan gå tapt dersom kommunestyret bestemmer seg for å gå for datasenter. Han ønsker ikke å forskuttere noe, men sier han har fått signaler om at ordførere i nabokommunen kan komme til å frede sin matjord for å få jordvernmålene til å gå opp. Gevinsten, et sted mellom 3.200 og 6.200 arbeidsplasser, er for stor til å si nei til et slikt prosjekt, mener Vollsund.

- Tenk for et løft for regionen hvis vi bare får 1.000 arbeidsplasser. Det ville betydd vanvittig mye for jobbene på Time, men også for arbeidere i Stavanger, Sandnes og andre steder. Vi kan gå fra å være et oljefylke til å være et datafylke, sier Vollsund.

Sandnes-ordfører Stanley Wirak sier til Nettavisen Økonomi at Time kommune kan regne med Sandnes dersom politikerne vil legge til rette for datasenter.

- Jeg blander meg ikke inn i behandlingen. Det må de finne ut av selv. Men vi er klare på at vi vil være med på et spleiselag dersom Time ber oss om det når det gjelder matjord. Men vi er nøye på at vi ikke skal ødelegge prosessene, dette er deres prosjekt, sier Wirak.

Les også: Apple latterliggjøres etter iPhone-lansering

Venstre-politikere velger jordvern - næringsministeren vil ikke blande seg

Til tross for at Venstre i regjering har vært en aktiv pådriver for at Norge skal bli en datasenter-nasjon, blant annet gjennom en egen strategi fra 2018, har Venstre-politikerne i Time kommune landet på at de ikke ønsker at arealet skal reguleres for datasenter eller kraftkrevende industri.

Abelia-sjef Eriksen Søreide mener dette er merkelig, og mener at næringsminister Iselin Nybø bør plukke opp telefonen.

- Både næringsministeren og jeg er tilhenger av lokaldemokratiet, og jeg vil ikke anbefale en overstyring. Men det er jo et paradoks når Venstre i regjering har pekt på de store mulighetene med datasentervirksomhet, samtidig som man i lokalmiljøene stiller seg mot datasentre. Vi anbefaler at næringsministeren og Venstre i time snakker sammen slik at de kan komme til en felles forståelse, sier Eriksen Søreide.

Klikk på bildet for å forstørre. Næringsminister Iselin Nybø i forbindelse med statsbudsjettet - hos Lyse i Stavanger

FØLGER MED: Når Nettavisen Økonomi treffer næringsminister Iselin Nybø i forbindelse med statsbudsjettet, er hun klar på at hun følger saken - men ikke vil blande seg inn.  Foto: Magnus Ekeli Mullis

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier til Nettavisen Økonomi at hun følger nøye med på debatten, og registrerer at det er en stor diskusjon.

- Det er en klassisk jordverndebatt. De fleste er nok for datasenteret, men det er lokaliseringen som er problemet for noen. Dette er noe som må avgjøres lokalt, og som jeg ikke kommer til å blande meg inn i, sier Nybø.

Les mer: Hvert byråkratkontor vil koste 7,8 millioner kroner: – Her må øksa frem

Les også: Sparebank 1 advarer mot omfattende svindel

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.