– Det er helt forferdelig å lese om disse valpene som har levd med lidelser, sier stortingsrepresentant fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Et kort liv i sykdom, smerte og utmagring, fikk sitt sørgelige punktum for valpen Boy, kun elleve måneder etter han kom til verden.

Valpenettverket i Arendal
Han er blant valpene oppfostret i et nettverk av oppdrettere som har fortsatt å bruke foreldredyr i avl, tross informasjon om valpenes helseplager.
Nettavisen har kartlagt nettverket i en rekke saker. Tre norske dyrevernorganisasjoner har varslet at de vil anmelde forholdet etter avsløringene.

Varsler anmeldelser etter Nettavisen-avsløring
Også på Stortinget har saken vakt reaksjoner.
– Det burde bli mye strengere å drive hundeavl i Norge. Det er jo snakk om levende individer som skal kunne leve gode liv, sier Thorsvik.
Dette er valpenettverket i Arendal
Nettavisen publiserte i slutten av april en sak om valpenettverket i Arendal. I saken har vi kartlagt et nettverk som driver oppdrett av hunderasen Staffordshire bull terrier. Nettavisen fant flere tilfeller hvor nettverket har fortsatt å bruke foreldredyr i avl, tross informasjon om avkommenes plager.
Nettavisen har vært i kontakt med over 30 eiere som har hunder fra oppdretteren Sonja Borji, eksmannen hennes Kim Andre Deinboll og deres samarbeidspartnere. Deinboll har ikke blitt registrert som oppdretter på nye valper siden 2020.
Flere av hundene fra oppdrettet har smertefull allergi, mister pels og klør seg til blods. Nettavisen kjenner til flere som har blitt avlivet. Oppdretteren har også blitt utestengt fra Norsk Kennel Klub (NKK) fra 2016 til 2018 for måten hun har avlet valper på.
Ifølge Nettavisens gjennomgang av NKKs register, har oppdretteren og nettverket rundt henne avlet opp minst 312 valper siden 2019. Den gjennomsnittlige kjøpesummen på kontraktene Nettavisen har sett er på 20.196 kroner per hund.
Nettverket Nettavisen har avdekket består av minst ti personer i Arendal. Dette består av oppdrettere, og andre som tar imot penger og registrerer kullene under sitt navn. En som tidligere var en del av nettverket forteller at valpene lå på betonggulv under verandaen, uten tilgang på mat og drikke.
Borji sier at fortjenesten på salg av hund er marginal, og at kostnadene er store. Hun oppgir ikke noe tall på hvor mye hun har tjent på oppdrettet.
Etter avsløringen har Dyrevernalliansen anmeldt Borji. NKK har tatt grep og opprettet et bekymringsutvalg. Flere organisasjoner har varslet anmeldelse.
Dyrevernorganisasjonene krever også at Finn.no tar grep etter Nettavisens avsløring.
Utbredt problem: – Burde ikke vært avlet på
Historier om avlere som bruker dyr til tross for tunge genetiske problemer, når stadig vekk politikerens ører.
Det er nemlig alt for lett for useriøse oppdrettere å drive på i Norge, mener hun. Dette til tross for lovens klare bud om avl av dyr med plager ikke er lov.
– Det avles på mange hunder i Norge som det ikke burde blitt avlet på.
Slik vil Venstre stramme inn norsk lov om hundeavl
- Tydelige krav til helsetilstand og genestiske disposisjoner før hunder kan brukes i avl.
- Tvangsparing forbys, og kun foreldrehunder som kan pares naturlig får brukes i avl.
- Inseminering tillates kun i svært spesielle tilfeller, og må i så fall utføres av veterinær.
- Innavlsgraden innenfor de ulike hunderasene overvåkes nøye, og man sørger for en oversikt over hvor mye den gjennomsnittlige innavlen i populasjonen øker over tid. Innavl innenfor rasen hindres når innavlsgraden nærmer seg uetisk.
- Det etableres en søkbar database med informasjon om egenskaper for hunder knyttet til avl.
Regler om avl skal gjelde både rasehunder og blandingshunder, uansett hvor mange kull oppdretteren får.
Venstre foreslo før jul en kraftig innstramming i reglene for avl. De vil ha klare krav til helsetilstand og genetiske disposisjoner før hunder kan brukes i avl.
Myndighetene skal også kunne gripe inn når innavlsgraden innenfor de ulike hunderasene er for stor.
Forslagene fikk ikke flertall.
– Regjeringen motarbeider dyrevelferd
Det er snart duket for ny debatt om dyrevelferd i Norge. Regjeringen skal presentere sin politikk på området i en stortingsmelding i 2024.
Det er for seint, mener Thorsvik. Venstre fikk med seg et knapt flertall på Stortinget i februar for at dyrevelferdsmeldingen må komme i vårsesjonen 2023.
Sesjonen er i praksis over i juni. Men landbruks og matminister Sandra Borch (Sp) har bedt om at skriftlige innspill til én del av meldingen må inn innen 15. September.

Valpenettverket undersøkes
Venstre-representanten tror det er særlig én grunn til at regjeringen ikke ser ut til å følge opp vedtaket om at meldingen må komme i vårsesjonen i år.
– Hver gang vi foreslår noe på dyrevelferd, vil de kunne vise til denne meldingen og si at vi må vente til den kommer. Det er jo det som har skjedd i praksis nå, sier hun og fortsetter:
– Det haster å få på plass et strengere regelverk for avl av hunder. De kan ikke være sånn at vi skal vente med alle saker som kan bedre velferden for dyr fordi regjeringen ikke klarer å bli ferdig med denne meldingen, sier Thorsvik.

Valpenettverket: Sendte flere sider langt tips
Fra før er hun ikke særlig imponert av regjeringens innsats på området.
– Regjeringen er jo ikke kjent for å være veldig opptatt av god dyrevelferd.
– På hvilken måte?
– På den måten de bedriver politikken sin på. De aktivt motarbeider alt vi kommer med som vil kunne bedre dyrevelferden.
Hun peker på partiets forslag til endringer i forskrift om hundeavl, bedre dyrevelferd i landbruket og importforbud på pels. Ingen av forslagene har fått regjeringspartienes støtte.
MDG: – Uansvarlige amatører
Miljøpartiet de grønne er også blant dem som ønsker seg strammere regler for hundeavl.
– Det finnes alt for mange uansvarlige amatører som produserer valper som man ikke kjenner familiehistorien og sykdomsbakgrunnen til, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant i Stortingets næringskomité for MDG.
Han er heller ikke nådig mot regjeringens dyrevelferdspolitikk.
– Jeg har fått klar melding fra regjeringen om at de ikke prioriterer dette. De sier det er privat virksomhet, og lar det i stor grad gå under radaren. De er ikke villig til å sette inn nok ressurser til å stille nok krav til hundeavl. Da får man slike resulateter som valpenettverket i Arendal.
Han forventer at regjeringen går inn for MDGs forslag om chipping og registrering av avlshunder når statsråd Borch (Sp) legger frem dyrevelferdsmeldingen.
– Men har du noe tro på at dette kommer fra Sp-statsråden?
– Ikke utifra det hun har sagt hittil. Men hvis hun lytter til fagmiljøene, og leser dyrevelferdsloven, så burde hun ombestemme seg og og gå inn for dette tiltaket. Eller noen av hennes samarbeidspartnere i regjeringen burde få henne til å gjøre det.
Kommer ny forskrift om hundeavl
Landbruks- og matminister Sandra Borch skriver til Nettavisen i en e-post gjennom kommunikasjonsavdelingen at arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd er i full gang.
– Dette arbeidet er svært omfattende og involverer to departementer, skriver Borch.
Den skal gi innblikk i hva som har skjedd på feltet siden forrige melding fra 2002 – 2003, i tillegg til å sette mål for retningen fremover.
– Arbeidet med stortingsmeldingen er en tidkrevende prosess som man ønsker skal resultere i et dokument som gir rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet. Det er derfor naturlig at det vises til meldingen så ikke behandlingen av nye forslag og problemstillinger forskutterer konklusjoner som kommer i meldingen, skriver Borch.
Hun viser til Mattilsynets påbegynte arbeid med en forskrift om hundeavl.
– Den videreutvikler dyrevelferdslovens krav om at all avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Forslaget vil sendes departementet for klarering og vil deretter bli lagt ut til alminnelig høring sånn at alle interessenter kan gi sine innspill, skriver hun og fortsetter:
– Når det gjelder den kommersielle siden av å drive hundeavl så vises det til skatteetaten. Etaten gjør en vurdering av økonomiske forhold knyttet til den enkelte virksomhet, avslutter Borch.
Sonja Borji, som har hatt en nøkkelrolle i valpenettverket i Arendal, har fått anledning til å kommentere denne saken. Hun har ikke besvart våre henvendelser.