Over flere år har PR-toppen Lars Erik Grønntun ligget i en «trekrig» med naboen sin i fasjonable P. T. Mallings vei på Bygdøy i Oslo.

Stridens kjerne stod først om hvorvidt fire bøketrær skulle felles. Da den saken var avgjort i retten, dreide striden seg over til å handle om ett felt pæretre.

Grønntun grunnla i sin tid PR-byrået Gambit og er global toppsjef i byrået Hill+Knowlton Strategies.

Uenig siden 2013

I 2006 bladde Grønntun opp syv millioner kroner for eiendommen i P. T. Mallings vei, som ligger innerst i en liten vik på Bygdøynes. Gateadressen går for å være en av landets mest eksklusive.

Her førte han opp en villa, og plantet flere trær. Seks år senere fikk Grønntun ny nabo. Hun punget ut 13 millioner kroner for leiligheten og det var den gode sjøutsikten hun skal ha falt pladask for.

Året etter, i 2013, oppstod problemene. Da hadde fire av Grønntuns bøketrær vokst seg høye og stengte for kvinnens sjøutsikt. Men PR-toppen var ikke like begeistret for tanken om å beskjære trærne, selv om kvinnen tilbød seg å betale for det.

Han valgte likevel å få dem trimmet før saken i 2017 havnet i domstolen. Grønntun ble dømt til å «fjerne det sydligste treet av de fire søyleagnbøkene», slik at naboen fikk gjenopprettet utsikten. De tre andre trærne fikk stå.

- Grunnlag for politianmeldelse

Kort tid etter at domstolen avgjorde saken, i januar 2018, tikket det inn en e-post til Plan og bygningsetaten i Oslo kommune.

- Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at vår nabo i P. T. Mallings vei, nylig har fjernet et meget stort og flott tre på sin eiendom. Vi ber med dette om at treet kreves gjenplantet. Vi mener det også er grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr, eventuelt politianmeldelse, heter det i mailen Grønntun sendte til kommune.

Dette skulle bli starten på den nye trestriden mellom naboene, viser dokumenter fra Plan og bygningsetaten.

Grønntun viste i mailen til at naboens eiendom var omfattet av den såkalte Småhusplanen, som forbyr felling av større trær. Denne reguleringsplanen tillater ikke felling av trær med «stammeomkrets over 90 centimeter, målt én meter over terreng.

Felling av trær over denne størrelsen er avhengig av dispensasjon fra Plan- og bygningsetaten», ifølge Oslo kommune. Tanken er å «opprettholde eksisterende landskap, vegetasjon og biologisk mangfold i området, og bevare områdets grønne preg.»

Målte stubben

Før Grønntun tipset kommunen, tok han turen over til nabotomten med målebåndet. Han mente stammeomkretsen på stubben «må ha vært ca. 250 centimeter».

- Treet har vært plassert nær grensen til tomtene rundt og har hatt en betydelig estetisk og annen verdi, og gitt grøntpreg, for hele området. Det har også skjermet viktige siktlinjer mot naboer og gitt fin skjerming mellom tomtene. Meg bekjent har ingen blitt gjort oppmerksom på planen om å fjerne treet før dette ble gjort, skrev Grønntun videre til kommunen.

Han poengterte at treet var svært viktig for nabolaget, fordi det var ett av få trær som sto igjen etter at området ble bygget ut.

- Trær skaper gode miljøer, og eldre trær i et nyutbygget område gir et helt annet og bedre arkitektonisk preg på ellers flate, planerte eiendommer, tok han videre til ordet for.

PR-toppen ba kommunen om få følge opp «det ulovlige forholdet på adekvat vis».

Fikk dispensasjon

Etter litt frem og tilbake, ga kommunen i juni i fjor naboen dispensasjon for den ulovlige trefellingen. Dette skjedde mot at hun plantet et nytt tre i samme området som det gamle stod, sendte inn fotobevis, og at det nye treet skulle ha såkalt stedegnet vegetasjonstype.

Dispensasjonen ble gitt på grunnlag av opplysningene naboen hadde gitt i søknaden.

- Søker beskriver i sine brev at treet var råttent og at sammen med AA Trefellerne ble det besluttet at treet måtte felles for å ivareta sikkerheten. Treet utgjorde en fare for huset på eiendommen. Ifølge søkers redegjørelse var ikke treet vernet og det var såpass råttent at felling av treet ikke ville være søknadspliktig, konkluderte kommunen med.

Videre kommer det frem at «å unnlate felling av et slikt tre ville være både uansvarlig og føre til erstatningsansvar». I tillegg ble det vist til kvinnen ikke hadde utsendt nabovarsel, fordi hun oppfattet at fellingen ikke var søknadspliktig.

- Ser ut som en kvist

Etter at naboen hadde plantet et nytt tre, så Grønntun seg nødt til å kontakte kommunen igjen.

- Som Plan og bygningsetaten er kjent med reagerte en rekke av hennes naboer på den egenrådige og skjødesløse fremferden hun utviste, uten noen reell konsultasjon med naboer. I varselet fra kommunen fremgår det tydelig at vilkåret for å innvilge etterskuddsvis dispensasjon for felling av det store pæretreet på tomten var gjenplanting av nytt tre, het det nå.

PR-toppen viste til at «dette skulle være av samme sort og med stammeomkrets på 20-25 én centimeter over bakken».

- Utover dette fremgår også en rekke andre vilkår for planting av nytt tre. Rett før fristen 1. september er et nytt tre plantet, dvs det fremstår mer som en kvist, het det nå.

Videre viste han til at stammeomkrets var på ca. 3,5-4,0 centimeter én meter over bakken.

- På ingen måter tilfredsstiller dette kravet fra Plan og bygningsetaten og naturligvis heller ingen naboer, som hadde sett frem til å få et nytt tre av betydelig størrelse gjenplantet – for å gjenopprette noe av det ødelagte preget som det gamle treet ga, fortsatte han.

Grønntun ba derfor kommunen om å «beslutte de nødvendige tiltak for at vilkårene for dispensasjonen til å felle det gamle treet faktisk blir imøtekommet og oppfylt, og at et ordentlig tre i den angitte størrelsesorden blir plantet slik som var forutsatt».

Mailet kommunen syv ganger

Før Grønntuns nabo rakk å svare, så han seg nødt til å sende en ytterligere mail til kommunen.

- Jeg har gjennomgått det siste svarbrevet fra etaten. Jeg må si jeg reagerer på at det nærmest gir fri anledning til å avvike fra etatens egne instruksjoner om planting av nytt tre, het det i september i fjor.

Han viste til at de opprinnelige instruksjonene fra Plan – og bygningsetaten «var meget klare, og på ingen måte urimelige». I tillegg til at dette var det «eneste gjenværende tre i området fra tomtens opprinnelige vegetasjon og at det var åpenbart ønsket beskyttet gjennom kommunens egen småhusplan, som skal følges opp og forvaltes strengt av plan- og bygningsetaten».

- Når den opprinnelige reaksjonen fra etaten på den ulovlige fellingen kom var det med klare instrukser om å gjenplante for å erstatte både mht type tre og med omfang/størrelse som i noen grad skulle erstatte det tapte. Selv med 20-25 cm diameter ville det være langt fra å oppnå dette, men med den lille planten som nå er plassert kunne man likegodt sett bort fra kravet om gjenplanting helt og holdent, het det videre.

På det grunnlaget ba han kommunen om aktivt å ta tak i saken og «gjøre nødvendige beslutninger for å få gjenopprettet så mye som mulig det preget opprinnelig vegetasjon ga».

Dette var den syvende e-posten Grønntun fyrte av gårde til Oslo kommune i sakene som dreide seg om naboens trefelling.

- Fikk råd fra fagperson

Grønntuns nabo forteller at det var en profesjonelle trefellere som sa at treet måtte tas.

- Det var farlig. Det kunne ta livet av folk og knuse hele huset mitt dersom det falt ned, sier naboen til Grønntun.

Trefelleren skal også ha avvist overfor kvinnen at hun måtte søke kommunen om tillatelse til å fjerne det.

- Da vi tok det ned, så anga noen av naboene rundt meg til kommunen og lagde et h... uten like. Mens andre naboer skjønte hvorfor jeg hadde tatt det ned, fortsetter hun.

Hun måtte hyre inn en advokat til å håndtere dispensasjonsaken og er glad for at hun fikk gehør for at det var riktig av henne å felle det farlig treet.

I slutten av april ble kvinnen varslet om at hun ville få overtredelsesgebyr av kommunen og har innen 1. juni til å svare kommunen.

- Så plutselig får jeg beskjed fra Plan og bygg at jeg kanskje får en bot. Jeg har nok en formening om hvem som står bak, avslutter hun.

- Unikt tre

Lars Erik Grønntun kommentere trestriden slik:

- Det er korrekt at kommunen ble varslet om trefellingen fra oss og flere av våre naboer. Dette var et stort og helt unikt tuntre som hadde stått der i hundre år og var det eneste gjenværende fra den opprinnelige vegetasjonen på tomten og var ifølge kommunen ikke lov å ta ned, sier han.

Han legger til:

- Vi mener det bør bevares et grøntpreg i et ellers tettbebygget område og at trær er viktig for miljøet. Det har en verdi i seg selv å ivareta opprinnelig vegetasjon, selv om vi skjønner at noen trær må vike når man skal bygge nytt. Man bor tett i småhusområdene i Oslo og vegetasjon er viktig både for trivsel og estetikk. Hensikten med å si fra til kommunen var å prøve å få et tilsvarende tre tilbake, fortsetter han.

Grønntun avviser at motivasjonen for å varsle kommunen var andre årsaker.

Han kommenterer utfallet av rettssaken og hvorfor partene ikke klarte å løse saken utenfor domstolene slik:

- Jeg synes det er dårlig idé at noen bryr rettsapparatet med å kreve å få felt så små og spredte trær som det var tale om. Systemet i Norge er slik at søksmål kan man bli utsatt for når som helst. Til og med helt marginale saker. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjennomføre saken for å se hvordan det gikk. Ikke vårt ønske å bruke rettsapparatet på dette, fortsetter han.

Grønntun understreker at de kun måtte felle ett av fire trær, og at retten var i tvil om det siste treet.

- Dette var det treet som sto aller lengst unna naboen. Vårt syn at rettsapparatet ikke er noe sted å pleie naboforholdet. Får vi ikke verre problemer å stri med i livet, vil vi være godt fornøyd, avslutter han.