SpareBank 1 Gruppen har spurt drøyt 1000 nordmenn om feriemål og feriepenger. Sentrale spørsmål er hvor mye de planlegger å bruke på sommerferien og om de må låne penger til den.
Lånte penger kan det fort bli behov for. Synderne er en mye svakere krone og en høy prisvekst. Utgiftene denne sommeren kan bli et sjokk for mange norske Syden-turister.
– Sammenligner vi en Syden-tur med en tilsvarende tur i fjor sommer, vil reise og opphold i år være opp mot 40 prosent høyere. Vi kan heller ikke utelukke at de store valutaene vil styrke seg ytterligere. Da kan prisene øke ytterligere, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank til Nettavisen.

Nordea med dyster kronemelding
Turistutgifter stiger mest
– 40 prosent høres mye, hvordan er du kommet frem til et så høyt tall?
– Kronen har svekket seg 17-18 prosent i verdi mot euro. Prisveksten i typiske euroland er høy. Det gjelder særlig feriekjøp som mat og drikke og hotellopphold. Enkelte flyreiser er blitt 50-60 prosent dyrere, svarer Knudsen.
En familie som brukte 50.000 kroner på ferien i fjor kan risikere 70.000 kroner i år for den samme turen. Og det bør norske turister merke seg: I høysesongen i juli kan regnestykket bli enda verre:
– Mange av stedene er flinke til å sette opp prisene hvis de har muligheten til det. For mange i reiselivsbransjen var det tøffe år under pandemien. Den faktiske prisveksten kan være mye høyere enn de rapporterte tallene på 10 prosent.
– Inflasjonen i juli og august er trolig vesentlig høyere under høysesongen. Det skyldes blant annet at både fly og hoteller er fullere, sier Knudsen.
Har du de samme ferieplanene i år enn i fjor, må du bruke pengene smartere. Det gjør mange av de spurte.
15 prosent svarer at de vil være mer forsiktig med pengebruken i utlandet enn de ellers ville vært. En av ti nordmenn dropper å dra til utlandet i sommerferien. 7 prosent som reiser på en kortere ferie til utlandet enn de ellers ville gjort.
– Jeg synes ikke det er overraskende at mange justerer ned ferieutgiftene. Det er ansvarlig og betryggende at folk tilpasser seg økte utgifter når kronekursen tross alt kan bety såpass mye. Husk på at dette for de aller fleste kommer oppå økte renter og generell prisstigning, sier Knudsen.

Kronekursen: Hit lønner det seg å reise nå
50-60 prosent prisvekst
– Kombinasjonen av både en svak krone og en høy prisvekst er det sentrale. Mot tyrkiske lire har kronen holdt seg greit i verdi. Kronen har styrket seg noe) Men den årlige prisveksten i Tyrkia er på 50-60 prosent. De som kun ser på kronekursen og ikke den lokale prisveksten, vil bli overrasket, advarer sjeføkonomen.
Kronen har siden 2013 svekket seg med om lag 60 prosent mot euro. En vare som for ti år siden kostet 100 euro, koster nå 160 euro. Da har vi bare sett på kronekursen. I tillegg kommer prisveksten.
– Har du noen gode forklaringer på hvorfor kronen har falt så mye i verdi?
– Det er nok en kombinasjon av flere ting. Norge har gått fra å være en oljedrevet økonomi som skal gjennom en omstilling. Det er mye snakk om det grønne skiftet. Oljeinntektene blir mindre, og gassprisene har falt mye.
– Norske renter er lavere enn utenlandske renter, det er uro i verden. Norge er et lite land der kronen svinger mye. En større investor vet ikke hvor dette ender. I tillegg har vi den politiske risikoen gjennom skatteendinger. En svak krone kan i seg selv bidra til en enda svakere krone, sier Knudsen.
Ikke bestill utenlandsturen nå: – Rådyrt!
Kronen svinger mye
– Hva tror du om kronen mot euro og dollar frem mot høysesongen?
– På kort sikt venter vi nokså uendrede kurser. Men for tiden er det ganske stor usikkerhet og store bevegelser. Kronen har svingt 15-20 øre per dag mot store valutaer som euro og dollar. Det er mye, svarer Knudsen.
Kronen har falt mye i verdi hittil i år. Sjeføkonomen sier det er sjelden vi opplever så stor svekkelse på såpass kort tid. Unntakene er store kriser som pandemien, oljefallet i 2014 og finanskrisen i 2008-2009.
– Jeg tror derfor det er noe potensial for at vi etter hvert får en noe sterkere krone. En styrking på 40-50 øre gjennom sommeren vil ikke være overraskende, sier Knudsen.