Gå til sidens hovedinnhold

Prisen økte 18.000 prosent, så forsvant strømmen. Kan det skje i Norge?

Strømsituasjonen er anstrengt både i Norge og Europa, med rekordpriser og kraftverk som skal skrus av.

Kulda hadde lagt seg som et teppe og behovet for oppvarming var enormt da det utenkelige skjedde: Strømnettet kollapset.

Kraftverkene klarte ikke å produsere nok strøm, som igjen utløste en serie uventede hendelser. Strømmen var borte i lange perioder av gangen mens folk frøs og vannrør sprakk.

I de periodene strømmen var tilgjengelig, var spotprisen omtrent 180 ganger høyere enn normalen: Rundt 80 kroner per kWh. Det var situasjonen i Texas i vinter da de igjen ble rammet av en vinterstorm.

Les også: Biden erklærer Texas for katastrofeområde

Kan det samme skje i Norge?

Strøm er den viktigste ressursen vi har. Uten strøm bryter alt sammen. Ingen vann. De fleste mister varmen. Transport blir nesten håpløst. Ingen internett. Ingen telefon. Sykehus vil være lammet. Ikke noe lys. Ingen TV.

Men strømmen er sårbar: Den må produseres samtidig som den brukes. Balansen mellom forbruk og produksjon må holdes kontinuerlig. Det finnes ingen (tilstrekkelig) løsning for å lagre strøm, noe som betyr at selve produksjonen hele tiden må tilpasses forbruket.

Les også: Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

- Spenningen i kraftsystemet søkes alltid å være i balanse og opprettholdelse av en spenningsfrekvens på 50 Hz. Faller det under settes det i gang mer produksjon. Går den over 50 Hz blir produksjonen redusert. Dette styres hovedsakelig av vannkraft i Sør-Norge, sier Karl Einar Svor i Gudbrandsdal Energi til Nettavisen.

Historisk lite vann i norske vannkraftverk

Det nærmeste batterier vi har er innsjøer fulle av vann som brukes til vannkraft. På denne tiden i fjor var «vannbatteriene» 91,2 prosent fulle, og høstens regnvær fylte de helt opp til 95,7 prosent før vinteren tok til.

I år er nesten 1/3 av alt dette vannet borte. Batteriene er bare 65,6 prosent fulle, og mengden har vært fallende i flere uker. Hvis vi ikke får en våt høst, står vi i fare for å møte vinteren med den laveste vannmengden noen gang. På vestlandet er situasjonen allerede lavere enn det som noen gang er målt på denne tiden av året.

Lite vann kommer av en kombinasjon av tre ting:

  1. Det var lite snø i fjellet i vinter som ga mindre smeltevann
  2. Det har blåst lite, både i Norge og Europa, som har tilført lite vindkraft på markedet
  3. Prisen på strøm i Europa har vært så høy at norske kraftprodusenter har eksportert kraft i full fart, selv om det har vært lite vann

To nye utelandskabler til Tyskland og Storbritannia (åpner 1. oktober) gjør at muligheten til å sende strøm ut av landet (og importere) er bedre enn noen gang.

Europa kutter strømproduksjon

Men hva er det som gjør det så attraktivt å sende strøm til Europa?

Mye av forklaringen ligger i at man forsøker å kvitte seg med to av de viktigste strømkildene i Europa samtidig: Både skitten kullproduksjon og utslippsfri atomkraft. Kullkraften vil man ha bort på grunn av klima og luftkvalitet, atomkraft på grunn av panikk etter Fukushima-ulykken. Begge deler gir jevn og forutsigbar strømproduksjon.

I Tyskland har ønsket om å bli kvitt atomkraften vært større enn motviljen mot kullkraft. Sluttdatoen for atomkraft er satt allerede til 2022. 60 prosent av produksjonen er allerede borte, og i løpet av et år skal de siste seks forsvinne. Disse kraftverkene produserer mer strøm enn det normale strømforbruket i Norge unntatt industri.

Tre av disse kraftverkene er i utgangspunktet planlagt avsluttet før årets slutt. Det skaper et vakuum som må fylles av andre energikilder. Planen har vært å erstatte begge deler med fornybar strøm, i all hovedsak vindkraft, men utbyggingen går ikke raskt nok. Tysklands kullforbruk øker, og i fjor ble det til og med åpnet et nytt kullkraftverk.

Historisk høye priser

Kull rammes kraftig av kvoteprisene på utslipp: Økt kullproduksjon fører til større CO2-utslipp, som skaper press på kvotemarkedet i et Europa som er på vei ut av pandemidvale. For et knapt år siden var kvoteprisen 24 euro. Nå har den passert 62 euro per tonn. Det gjør at bare kvoteprisen på kullkraft har passert 60 øre per kWh - pluss moms.


Gassprisene trekkes dessuten opp av både økt priser på kullkraft og økt etterspørsel etter gass i verden. Og siden det er den dyreste strømmen på markedet som i praksis setter markedsprisen, er prisen for strøm nå historisk høy.

Det hjelper ikke på at det har vært uvanlig lite vind den siste tiden, noe som rammer vindkraftproduksjonen. Dette påvirker både Norge og kontinentet, men i virkelig stor grad Storbritannia: Storbritannia opplevde før helgen at spotprisen på strøm ble nesten 2,7 kroner, og analytikere omtaler situasjonen som anstrengt.

Men det kan bli verre: I januar hadde Storbritannia en strømtopp på over 17 kroner per kWh.

Alt dette betyr at Norge har lite vann klart for vannkraftverkene, samtidig som etterspørselen er høy i land rundt oss.

Kan Texas skje i Norge?

Det store spørsmålet er om Norge kan opplevde det samme som skjedde i Texas?

For øyeblikket tror ikke «markedet» at det vil skje, og Statnett definerer fortsatt kraftsituasjonen som «normal». Det betyr at de tror ting vil gå greit om det blir omtrent normalt med nedbør fremover. Karl Einar Svor i Gudbrandsdal Energi forteller at det først og fremst handler om at Norge har så mange utenlandsforbindelser:

- Ulikheten mellom Norge og Texas er overføringskabler og våre vannmagasin som enkelt kan igangsette kraftproduksjon. Nettet i Texas ble privatisert og bortimot helt lukket. De kunne dermed ikke få inn ekstra produksjon gjennom kabler fra nabostatene. Texas har faktisk vannmagasin de også, med det holdt ikke, sier Svor til Nettavisen.

Han tror derimot at vi må belage oss på høye priser fremover:

- 65,6 prosent fyllingsgrad høres kanskje bra ut, men gjennomsnittet pleier akkurat nå å ligge på 81 prosent. Nå går vi også inn i en periode med kjøligere vær og mer forbruk, og det er heller ikke sannsynlig at det vil regne mer enn vanlig fremover. Det indikeres derimot at det kommer til å komme mindre nedbør enn normalt de neste ukene. Det som gav oss historisk lave priser gjennom 2020, treffer oss i år med helt motsatt fortegn. Nå er det tørt, lite vind og lite vann i magasinene samt overføringskabler i drift mot et Europa som har en presset ressurssituasjon på gass. Da blir det høye priser i Sør-Norge. Tirsdag koster det 1,72 kr for en kWh inkludert mva mellom kl 08 -09.

Senioringeniør Sigrun Kavli Mindeberg i NVE forteller til Nettavisen at vi har «en tørr periode med svekket hydrologisk balanse», men at vi er langt unna en kritisk strømsituasjon.

- Det er fortsatt stort utfallsrom på hvordan den hydrologiske balansen i vannmagasinene vil være når vi går inn i de kaldeste vintermåneden, sier Mindeberg.

I 2018 hadde for eksempel Norge en ganske tilsvarende situasjon som nå med en knusktørr sommer, men Norge ble reddet av en historisk regntung høst som fylte opp vannmagasinene til normalnivåer gjennom oktober og november.

Kan innføre strømrasjonering

Om alt går galt, har myndighetene likevel mulighet til å innføre strømrasjonering:

- Rasjonering er kun et alternativ i ekstraordinære situasjoner og det er flere grep en vil ta før en eventuelt erklærer dette. I moderne tid har det aldri vært erklært kraftrasjonering i Norge. Vi ønsker at kraftmarkedet skal fungere så lenge som mulig. Norge har kraftforbindelser til flere land med mulighet for import, hvor Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og UK (snart) som de viktigste. Det er en rekke hendelser som må skje samtidig for at en eventuelt skulle erklære rasjonering. Det er også enda mindre sannsynlig at en vil erklære rasjonering for hele Norge. Vi er et langstrakt land med store variasjoner i hydrologisk balanse og med produksjon og vannmagasiner spredt ut over hele landet, forteller senioringeniøren.

For tiden er situasjonen historisk dårlig på Vestlandet, og på historisk lave nivåer på Østlandet, mens det ser bedre ut i Nord-Norge.

Det som da skjer kan ha dramatiske konsekvenser. Først vil det innføres «avskrekkende» høye priser på strøm for å presse ned forbruket. Holder ikke det, må noen tas fra strømmen.

Mer om det i neste sak.