Gå til sidens hovedinnhold

Prishopp i Norge - matvareprisene bidrar mest

Matvareprisene bidrar mest til et prishopp i Norge i februar.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at den totale prisstigningen fra januar til februar var på 0,7 prosent og på 3,3 prosent de seneste tolv månedene. Tolvmånedersveksten er 0,8 prosentpoeng høyere enn i januar, mye takket være rekordhøye strøm- og nettleiepriser.

SSB skriver at matvarer og alkoholfrie drikkevarer var den største bidragsyteren til oppgangen. Prisoppgangen her var på 2,0 prosent fra forrige måned.

Det var særlig økte priser på meieriprodukter og egg, samt kjøtt og alkoholfrie drikkevarer som bidro til oppgangen. En årsak bak prisoppgangen er leverandørenes halvårlige prisjusteringer per 1. februar.

Les også: Test av matvarepriser: Prishopp på nesten 20 prosent på dagligvarer

Tvilsomme priser

Strømprisene samt prisutviklingen for gruppen møbler og annet interiør bidro også til oppgangen i KPI. I motsatt retning har prisutviklingen på bøker og boligtekstiler vært med på å dempe prisoppgangen.

Nedgangen har vært henholdsvis 16,7 og 9,1 prosent. SSB skriver at prisnedgangen for bøker er blant annet et resultat av det årlige Mammutsalget, som startet i midten av februar. Nettavisen skrev for noen uker siden at det her selges bøker til det dobbelte av gammel pris.

Det har også vært en nedgangen i de estimerte prisene på passasjertransport med fly i februar, spesielt innenriksflyginger. Prisene på andre tobakksprodukter, sank med 12,8 prosent i perioden. Dette kan sees i sammenheng med avgiftsreduksjoner på snus fra nyttår.

Lavere enn ventet

Kjerneinflasjonen (se lenger ned) steg med 0,4 prosent i februar og med 2,7 prosent på årsbasis.

Norges Bank og ekspertene så i gjennomsnitt for seg at kjerneinflasjonen - KPI-JAE - de seneste tolv månedene ville øke med 2,9 prosent. Det er godt over det langsiktige målet for pengepolitikken på 2 prosent, men Norges Bank tillegger det lite vekt så lenge koronarestriksjonene dominerer.

Og Handelsbanken Capital Markets skrev i en morgenrapport tidligere denne uken at kjerneinflasjonen er på vei ned. Det skyldes at svekkelsen av kronen tidlig i koronaperioden ikke lenger trekker inflasjonen opp.

Les også: Jubler for Coop-kutt: - Det er kanskje på tide at staten slutter å tjene penger på at vi blør hver måned

Sterk krone

Nettavisen skrev i går at kronen er på sitt sterkeste mot euro siden slutten av februar 2020. Det skyldes både signaler fra Opec om å holde på produksjonskuttene, samt forventninger om høyere renter når Norges Bank avholder rentemøte neste torsdag.

Konsumprisindeksen - KPI - viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer KPI-JAE - er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene. Det er altså denne prisutviklingen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter. En høy kjerneinflasjon over tid vil isolert sett øke faren for renteøkninger.

Reklame

Gigantisk pute: Denne gir optimal sovestilling