Forrige lørdag brøt det ut full priskrig på fisk da Kiwi, Norges største lavpriskjede, kuttet momsen på fisk med 15 prosent.

Rivalene Rema 1000 og Coop fulgte straks etter. Enden på visa ble et kutt på 20 prosent hos samtlige kjeder.

Anders Nordstad, siviløkonom og tidligere leder i Norges bonde- og smårbrukarlag, sabler ned priskuttet.

Han mener Kiwi ikke kan kommuniserer at de påtar seg et samfunnsansvar. Begrunnelsen hans er at markedsprisen på laks er 40 prosent lavere enn i mars.

– Jeg mener prisutviklingen på fisk eksemplifisert med fiskebørsen Fishpool, viser at alle dagligvarekjedene burde justert prisene i henhold til markedsutviklingen. Det er spekulativt av dagligvarebransjen å late som de kutter momsen, når det er en generell prisnedgang i markedet som ligger bak, sier Nordstad til Nettavisen.

Nettavisen har ettergått Nordstads påstander. Har han rett i at laksen burde vært langt billigere? Eller er kritikken mot Kiwi ubegrunnet?

Lakseprisene stuper

Ragnar Nystøyl er sjefanalytiker i Kontali, som er et uavhengig konsulent- og analyseselskap innen fiskeri og akvakultur.

Han forklarer at årets første halvår var preget av svært høye laksepriser.

Fiskebørsen Fishpool viser at prisen for oppdrettslaks er ned 43 prosent på verdensmarkedet, i perioden 13. mars til 20. august. I samme periode viser tall fra SSB at norske lakseoppdrettere fikk 37 prosent mer for laksen de eksporterte.

Prognosene viser at lakseprisene på verdensmarkedet skal ytterligere ned de kommende ukene. Slår det inn, vil eksportprisene være ned 55 prosent siden toppen i mars.

Nordstad: – Dagligvarekjedene er spekulative

Nordstad understreker at Kiwi ikke handler inn fisk på fiskebørsen Fishpool. Markedsprisen påvirker likevel prisen dagligvarebutikkene kjøper fisken av oppdretterne for. Han mener derfor det er upassende å komme med et reklamebudskap om at Kiwi kommer politikerne til unnsetning.

.

Et av slagordene i reklamen er at «Politikerne snakker, Kiwi handler» (...) vi ønsker nok en gang å bevise for våre politikere det alle vet – at jo lavere prisen er, jo mer fisk spiser vi!»

– Reklamestuntet er drøyt. Når man bruker markedene som forklaring på hvorfor prisene øker, kan man ikke late som markedene ikke eksisterer når prisene der går ned. Er dette virkelig konkurranse eller er det teater, sier han.

– Kjenner du til kontraktene mellom dagligvarekjedene og fiskeoppdretterne?

– Nei, det er ingen utenfor bransjen som kjenner til dem.

– Hvordan kan du da vite at deres innkjøpspriser gjenspeiler global markedspris?

– La oss si de har bundet seg til en fast pris de neste månedene. Hvis markedet går ned, er ikke det forbrukernes problem. Jeg mistenker at innkjøperne til dagligvarekjedene følger med på den globale markedsprisen, sier Nordstad, og forklarer:

– Hvis man driver med handel og velger å kjøpe fiskeprodukter for det neste året til en fast pris, og markedet faller, er det handelens problem, ikke forbrukernes. Dagligvarebransjen kan ikke dytte dårlige kjøp over på forbrukerne, sier han.

Kiwi svarer på kritikken lenger ned i artikkelen.

– Jeg har jobbet 25 år med innkjøp av råvarer. Regelen var at når kostnaden går opp dyttes de videre til forbruker, går de ned sitter man gjerne stille i båten, sier Norstad.

– Prisene er korrigert ned

Norge er verdens største lakseprodusent, men det hjelper lite så lenge vi er en del av verdensmarkedet, forteller analytiker Nystøyl.

For markedsprisen på fiskebørsene påvirker hva dagligvarekundene betaler for laksen i matbutikken.

De legger føringer for hva oppdrettsselskaper som for eksempel Mowi, Salmar og Lerøy forlanger for fisken de selger til de norske dagligvarebutikkene.

Tilbud og etterspørsel i Norge og globalt påvirker prisene. Etter sommeren har tilgangen på laks vært vesentlig bedre.

– Dermed er prisene korrigert ned, sier Nystøyl.

Det første halvåret endte prisene på laksebørsen langt høyere enn forventet, forklarer han.

– Mange ønsker kanskje å ta inn det tapet, og ikke selge videre med laveste margin. Det kan være en bedriftsøkonomisk beslutning de gjør, sier analytikeren.

– Ikke en selvfølge

I kontraktene tas det høyde for gjennomsnittspriser. Prisfallet og prognosene åpner opp for bedre innkjøpsavtaler, mener Nystøyl.

Analytikeren understreker at selv om prisfallet har vært stort siden mars, er det ikke ensbetydende med at man kan bruke det som argument for at dagligvarebutikkene må sette ned prisene på lakseproduktene sine.

– Hvorfor fungerer det ikke sånn?

– Kontrakter og kjøp av laksen gjøres på ulike måter. Norsk laksenæring har ikke dagligvarebransjen som hovedfokus. Det er en næring som forholder seg til global eksport, sier han.

Kiwi: – Det koster oss mange millioner

Nettavisen har stilt Kiwi en rekke spørsmål og bedt de svare på kritikken fra Nordstad.

Dette var det vi spurte om:

  • Hvor lange er kontraktene på laks? Baserer de seg på fremtidsprognoser i det internasjonale markedet?
  • Er prisene i Norgesgruppens kontrakter uavhengig av råvareprisen på de internasjonale laksebørsene?
  • Kostnadsøkninger på blant annet råvarer, som følge av pandemi og krig, brukes som argumentasjon for at matvareprisene går i været. Data fra Fishpool viser at prisene var betydelig ned allerede siste uke i mai (nesten 9 prosent) . Nå har de stupt med 43 prosent, prognosene spår en nedgang på 55 prosent? Hvorfor kommer ikke større del av prisnedgangen forbrukerne til gode?
  • Er 20 prosent momskutt godt nok, når dere selv kjøper fra et marked med råvarepriser som nesten er halvert?

Vi får ikke svar på en rekke av spørsmålene, men Kiwi sier til Nettavisen at de ikke tjener på momskuttet på fisk.

De svarer heller ikke på om de nå tar inn et eventuelt tap fra tidligere i år eller om de har inngått lange og dårlige kontrakter der de sender regningen til forbrukerne.

– Priskuttet koster oss mange millioner kroner. Vi i Kiwi er stolte av å ha startet momskutt på fisk, sier Nora Mile Helgesen, kommunikasjonssjef i Kiwi.

Hun viser til at kuttet ikke bare gjelder laks, men alt av fersk og frossen fisk, samt produkter som fiskekaker, puddinger og fiskegrateng.

Kommunikasjonssjefen mener de har vært «avantgardister» på fiskerabatten, og bidratt til at konkurrentene også svarte med tilsvarende priskutt på fisk. Både Rema 1000 og Coop har nå 20 prosent rabatt på fisk og fiskeprodukter.

Laksen har blitt 36 prosent dyrere

Kiwi sier at markedsprisen har falt de siste ukene, men da etter en periode med betydelig økte spotpriser.

Statistikken fra Fishpool viser imidlertid et annet bilde. Den viser en betydelig nedgang allerede i slutten av mai.

– Ser man tilbake i tid og sammenligner spotpris og butikkpris på laks, vil du se at prisene i butikk ikke svinger i takt med spotpriser, verken opp eller ned. Ser man for eksempel på spotprisene fra 2022, ser man at prisene gikk opp i april. Prisene på laks i Kiwi gikk ikke opp på dette tidspunktet.

Nettavisen skrev i oktober i fjor at prisene på Salmalaks hadde økt med 25 prosent på ett år. Siden har prisstigningen vært enorme. Prisstatistikk fra SSB viser forøvrig at fersk laks har blitt 29 prosent dyrere siste 12 måneder. For fryst variant er prisøkningen 36 prosent i dagligvarebutikkene.

– Vi har hatt voldsomme prisøkninger på fisk

Tross tallenes tale sier Kiwi de har hatt voldsomme prisøkninger.

– Vi avtaler kontraktspriser for lengre perioder så lenge vi kan, eller selv sørger for utjevning av prisen over tid, sier Helgesen, og utdyper;

– Vi handler ikke på spotmarkedet, men derimot av norske leverandører med betydelig mer langsiktige avtaler enn det spotprisene gir uttrykk for, ettersom spotprisene kan forandre seg fra time til time. Vi har fått voldsomme prisøkninger inn til oss på fisk det siste året. Råvareprisene på laks er bare én av årsakene til dette.

– Av hensyn til konkurranseloven kan vi ikke si hvor lave marginer vi har på fisk, men det er godt kjent at det er en veldig lite lønnsom varegruppe. Det er åpenbart at lønnsomheten blir vesentlig svekket av at vi kutter prisen så mye som vi har gjort nå.

Helgesen sier at Kiwi forhandler langsiktige kontrakter og at Nordstad ikke har kjennskap til hvilke kontrakter de har.

– Av hensyn til konkurranseloven kan vi ikke dele informasjon om hvordan vi forhandler, sier Helgesen, og avslutter:

– Kiwi lever av tillit og vi lurer ikke kundene våre.