Se video: Ekstreme prishopp i dagligvarehyllene:

Nettavisens prisundersøkelse med 25 vanlige dagligvarer avslører at du som forbruker betaler langt mer for denne handlekurven enn bare for kort tid siden. Extra er desidert dyrest.

Tiden er altså forbi hvor du betalte tilnærmet likt for samme handlekurv hos lavpriskjedene.

Nettavisens pristest viser:

• Prishopp på opp til 20 prosent - 146 kroner på handlekurven til Extra, sammenliknet med i fjor høst.
• Hos Kiwi og Rema 1000 har prisene på de samme varene steget med henholdsvis 14,9 og 15,5 prosent.
• Et beger med 500 gram vaniljeyoghurt har hatt en prisøkning på 80 prosent hos Extra (siden oktober i fjor). Prisoppgang på nesten 9 kroner per beger.
• Pizza Grandiosa original 575 g - prisoppgang på nesten 67 prosent. 30 kroner i oktober, til nesten 50 kroner nå.
• Både I kg Gulost fra Synnøve og 1 kg med Norvegia har økt med 50 prosent.
• Lettrømme fra Tine har også gått opp med nesten 30 prosent. Nå koster et beger nesten 19 kroner mot 15 kroner tidligere.
• 500 g med Gudbrandsdalsost fra Tine koster 8 kroner mer for hos Extra, enn hos de andre lavpriskjedene. Osten har hatt økt med 16 prosent på det meste.
• Potetgull classic 240 gram har også fått et solid prishopp hos Extra på nesten 30 kroner.

SE HELE PRISTESTEN LENGRE NED I SAKEN.

– Skummer fløten

Store deler av prisøkningen er på produkter fra norsk landbruk, som oster og Gilde kokt skinke.

Generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Nordstad, avviser at det finnes en logisk forklaring på det gigantiske prishoppet man nå ser i dagligvarebransjen.

– Dagligvarebransjen benytter korona-situasjonen til å skru opp prisene, og skummer fløten av økt forespørsel. De er kjøpmenn, og de selger så klart så dyrt de kan, konkluderer han.

Norstad understreker at verdikjeden i Norge ikke har endret seg.

LES OGSÅ: Test av matvarepriser: - Uvanlig at det er så likt

– Det er ingen endringer i norsk jordbrukspolitikk som tilsier en slik økning. Den norske melkebonden har ikke sett noe til prisoppgangen i det hele tatt. Ingen andre i verdikjeden på mat har sett noe til prisøkning. Dette må dagligvarehandelen forklare selv. Jeg regner med at de vil skylle på at prisene var kunstig lave en periode, og at de nå har gått over til normalt nivå, sier Nordstad.

Han synes prishoppet er lite sympatisk overfor forbrukeren.

LES OGSÅ: Test av matvarepriser: Så mye skiller Kolonial fra lavpriskjedene

– Dagligvarekjedene forsøker å hente ut så høy fortjeneste som mulig. De hadde en priskampanje før jul der de later som de er billige, og snakker stadig om løftet til forbrukerne om å presse prisene ned. Hadde vi trodd på det løftet, ville vi snart vært nede i null, sier han ironisk.

Stor profitt

Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Tor Wallin Andreassen, mener det gigantiske prishoppet er et paradoks.

– Prisøkningene vi nå ser, er langt over konsumprisindeksen, og bryter med dagligvarebransjens budskap utad; om at de kjemper for forbrukeren med lave priser, sier Wallin Andreassen til Nettavisen.

– Hvis bransjen skal fremstå som troverdige i kommunikasjonen med kundene, burde de være i tråd med konsumprisindeksen, mener han.

– Det er helt åpenbart at de ønsker å tjene penger. De sloss i hvert fall ikke for forbrukeren. Det er noen som tjener mye penger på dette, slår Andreassen fast.

LES OGSÅ: Ekstremvekst hos Rema 1000: Kunder ble stoppet i døren

Han mener de konstante prissvingningene på varene i dagligvarebutikken har en uheldig konsekvens for forbrukerne.

– Det er et generelt trekk i varehandelen at prisene endres oftere og oftere. Konsekvensen er at forbrukeren mangler en fast oppfatning av hva for eksempel 1. liter med melk koster. Bransjen får for eksempel en prisvariasjon på en vare på mellom ti og femten kroner. De spekulerer i at de oftere ligger mot øverste pris enn nederste pris. Kundene reagerer ikke, fordi de faktisk ikke husker hva det kostet for eksempel i oktober. Kundene mister rett og slett fotfeste, og klarer ikke å realitetsorientere seg i markedet. Det gir en superprofitt for bransjen, og er deres hovedsalgsstrategi, fastslår professoren ved NHH.

– Hva betyr det for merkevaren Extra at de nå er klart dyrest?

– Det er først når dette viser seg som et gjennomgående trekk at kundene kan vende Extra ryggen. Når forbrukeren opplever at de ikke kjemper for lavere priser slik de lover i reklamen, kan de så klart stå i fare for å miste troverdighet.

Andreassen mener prishoppet kan være en konsekvens av at den såkalte prisjeger-ordningen er avviklet. Ordningen innebar at konkurrentene overvåket prisene hos hverandre.

– Prishoppet vi nå ser viser at prisjegersystemet opptrådte på vegne av forbrukeren, konkluderer Andreassen.

Se kjedenes tilsvar under tabellen.

Avviser kritikken

Kommunikasjonssjef i Extra, Harald Kristiansen mener Nettavisens pristest ikke gir et riktig bilde.

– Mange av produktene som er med i undersøkelsen er varer som i oktober var med i priskutt-kampanjer og tilbud, men som nå er tilbake til mer «normal» pris. Vi er nå også inne i en periode med mange prisøkninger fra leverandører, som gjør at denne måten å sammenligne priser på gir et misvisende bilde av prisstigningen. Ukentlige pristester viser at det fortsatt er små forskjeller mellom lavpriskjedene, hevder Kristiansen.

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, stiller seg også kritisk til Nettavisens pristest.

LES OGSÅ: Pristest av vegetarprodukter - enorme prisforskjeller hos lavpriskjedene

– Denne prissjekken viser et svært begrenset utvalg og inkluderer seks varer som var med i Kiwis priskutt i 2020. Det gir et feil bilde når man sammenligner priser i dag med dem som har vært i et midlertidig priskutt i fjor. Man må eventuelt sammenligne med normalpris før priskuttet, for få dette sammenlignbart, understreker Aakvaag Arvin, og lister opp eksempler fra vår prisundersøkelse:

– Pizza Grandiosa var med på både vårt tredje og fjerde priskutt. Yoghurt vanilje, Synnøve 1kg og Norvegia 1kg, Maarud Potetgull, samt Cottage cheese Mager var også med på priskuttet som varte frem til julaften. Prisene på disse produktene gikk da tilbake til normalprisen de hadde før priskuttet, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin til Nettavisen.

– 1. februar hvert år har vi prisøkninger fra leverandørene våre, og flere av prisene er da blitt justert etter dette. Dette gjelder Synnøve, Norvegia og vaniljeyoghurt fra priskuttet, i tillegg til Gudbrandsdalsost, kokt skinke, Nugatti, Zalo, havregryn og Tine meierismør, sier hun.

– På flere varer, inkludert Grandiosa, har vi holdt samme pris, til tross for prisøkning fra leverandør 1. februar, sier Aakvaag Arvin.

Kunstige priser

Rema 1000 mener at prisene har vært kunstige lave, og at de vi ser nå er mer mot det normale.

– Prisene som er valgt ut her var med i et stort priskutt som ble gjort i høst, der hundrevis av varer lå uvanlig lavt priset, både hos oss og konkurrentene. Det er ikke uvanlig at store mengder varer har spesielt lav pris i perioder, som for eksempel inn mot jul eller påske. Akkurat nå har prisene på disse produktene normalisert seg, mens vi har andre offensive priskutt, som blant annet 20 prosent priskutt på alt av frukt og grønt i Æ, det sier PR- og kommunikasjonssjef Calle Hägg til Nettavisen.