Vi har handlet 16 identiske matvarer, og gjort en prissammenligning av lavpriskjedene i Norge og Sverige.

Nettavisens pristest viser prispåslag opp mot 100 prosent når den samme matvaren krysser grensa.

11 identiske, internasjonale merkevarer koster fra 38 kroner til 10 kroner mer per stykk.

To for én i Sverige

24 ruller med Lambi toalettpapir er nesten 40 kroner dyrere i Norge.

Du får to bokser med Nutella og to pakker med 3 pk Lionsjokolade for prisen av én i Norge.

Wasa Knekkebrød, te og lasagneplater får også solide prispåslag i hjemlandet. Prisforskjellen er opp mot 16 kroner for samme vare.

Brus, som Coco Cola, Fanta Orange og Pepsi Max har et prispåslag opp mot 88 prosent sammenlignet med Sverige. 1,5 liter med Pepsi Max koster nesten 14 kroner mer per stykk i Norge.

SE HELE PRISTESTEN LENGRE NED I SAKEN

Bruker pandemien

Felles for varene i handlekurven er at de er internasjonale merkevarer. I pristesten er det i hovedsak varer som ikke er underlagt det særegne, norske importvernet for vern av landbruksvarer, et vern som gjør at for eksempel kjøtt og meieriprodukter er mye dyrere i Norge. Utvalget er også utelukkende varer fra internasjonale merkevarer som selges både i Sverige og Norge.

Flere av varene i pristesten var tidligere underlagt den særnorske sukker- og sjokoladeavgiften, som ble avskaffet fra nyåret.

LES OGSÅ: Pristest: Så mye dyrere er spylervæske på bensinstasjonen

Hvorfor selges da identiske varer så mye dyrere her enn i Sverige?

– Dagligvarebransjen utnytter at grensene er stengt, og prøver å tyne mest mulig ut av kundene. I prinsippet kan de ta hva de vil, sier Rune Nikolaisen bak nettstedet Gjerrigknark.com til Nettavisen.

Han mener bransjen kynisk utnytter av vi er midt i en pandemi.

– Det er bombesikkert at bransjen utnytter pandemisituasjonen, overskuddet blir bare større og større, sier han og tilføyer at vi har ikke noe valg i disse tider.

– Vi er bondefanget og er tvunget til å handle dyre varer i Norge, sier han.

Han mener bransjen vil unnskylde seg med at det er konkurransen i markedet som styrer. Og at det ikke vil bli riktig å sammenligne prisene i utlandet. Nikolaisen sier at det er ikke uten grunn at grensehandel i Sverige er så utbredt.

– Hvis du drar til Norbysenteret, ser at du at folk har fylt opp handlekurvene sine med brus, dopapir, ost og kjøttvarer. Folk drar ikke dit på impulskjøp, men fordi det faktisk er store summer å spare.

Savner åpenhet

Han understreker at for en vanlig forbruker er det veldig vanskelig å vite hva vi skal forvente at skal være billig eller dyrt i forhold til både toll, import og kutt i avgifter. Grunnen er at dagligvarebransje ikke har noe åpenhet om hvordan de setter prisene sine.

Selv handler Gjerrigknark både dopapir, pasta og ost i Sverige. Han anslår at han sparer mellom 20 og 25 prosent på å handle på Norbysenteret. Da er også reisekostnader inkludert.

– Jeg ville vært dum om jeg ikke utnyttet muligheten til å spare penger på grensehandel, sier Nikolaisen, og ser at det går mer penger til mat nå, enn før pandemien.

Til tross for avgiftskuttene dette året på både sjokolade og lettbrus, har han liten tro på at butikkene følger opp med tilsvarende priskutt.

– Når tallene kommer på hvor mye dagligvarekjedene og baronene der tjener i året, får vi fasiten, sier han ironisk.

Redaktør i Kampanje, Knut Kristian Hauger, konkluderte nylig at fjoråret ble en fest for dagligvarebransjen med en omsetningsvekst på 17 prosent. For første gang i historien bikket dagligvarebransjen 200 milliarder kroner, stengte grenser på grunn av koronaen er noe av årsaken.

Utnytter nordmenns kjøpekraft

Generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Nordstad mener norske butikker utnytter kjøpekraften til nordmenn, og mener det forklarer hvorfor maten er rundt 25 prosent billigere i Sverige.

– Dagligvarebransjen består av kjøpmenn som alltid vil selge varene så dyrt de kan. De tar ikke bare innkjøpspris, men legger også på et solid prispåslag, sier han til Nettavisen.

– Prisene i Norge gjenspeiler kjøpekraften vår, og jeg antar at innkjøpsprisen for varene i disse handlekurvene er tilnærmet lik i Norge og Sverige. I Sverige er det også mer konkurranse i dagligvaremarkedet, og ikke tre kjeder som styrer, slik det er i Norge, sier han.

LES OGSÅ: Selger marengs uten egg i dagligvarehyllene: – Du må nesten anta at du blir lurt

Nordstad mener det ikke må være tvil om at dagligvarebransjen forsøker å ta ut så høy pris som mulig. Samtidig som han også understreker at andelen av nordmenns inntekt som går til mat, kanskje er mindre i Norge enn Sverige.

– Kostnadene ved å drive butikk i Norge er høyere fordi kjøpekraften og kostnadene er høyere.

– Så lenge nordmenn er villig til å betale, og vi mangler reell konkurranse i dagligvarebransjen i Norge, kan butikkjedene forlange den prisen forbruker er villig til å betale, sier han.

Han mener det er problematisk at samme aktør er både grossist, driver distribusjon og er detaljist i det norske systemet.

– Det finnes ingen reell konkurranse mellom kjedene. Norgesgruppen sikrer seg en høy markedsandel gjennom sine mange butikker – noe som gir stor innkjøpsmakt og lave innkjøpspriser. De to andre aktørene følger egentlig bare etter prissettingen hos den største kjeden, fastslår han og sier:

– Kjøpmenn selger alltid så dyrt som mulig. Det er ikke noe å lure på. Jeg er utdannet kjøpmann selv.

Dagligvarebransjen tar ikke kritikk

Kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, mener prisdifferansen på identiske varer i Nettavisens prissammenligning har en god forklaring.

– Coop skal med Extra være den billigste lavpriskjeden, og den butikken med størst utvalg i Norge. Når man sammenligner prisene i Norge med andre land som Sverige, må man huske at kostnadsnivået og rammevilkårene fortsatt er helt annerledes her, sier han til Nettavisen og fortsetter:

– Selv om avgiftene nylig ble kuttet i Norge, er det fortsatt stor forskjell i avgiftsnivået blant annet på emballasje, sukker og alkohol. Norge har også en helt annen geografisk spredning på butikkene, og derfor også en mye dyrere transport.

– Noe vi vel skal være glad for, ellers hadde vi fått de samme fraflyttingstendensene som i Sverige, eller tilsvarende sentralisering som der borte, mener han.

SJEKK PRISFORSKJELLENE HER:

Lokketilbud

– Vi skal også huske at det er dobbelt så mange svensker og dobbelt så mange butikker i Norge per innbygger. Dette er store merkevarer, og her handler det også om innkjøpsvolum, sier Kristiansen.

Han forklarer at i Norge har vi Nugatti, som gjør at det blir et mindre volum på Nutella, som igjen gir utslag i innkjøpspriser.

Kristiansen mener at Nettavisens handlekurver er veldig liten, og at den generelt inneholder varer som nordmenn Harry-handler i svenske grensebutikker.

– Prisene er ikke de samme andre steder i Sverige. Selv om svensken som oftest kommer dårligst ut av svenskevitser, er han ikke dummere enn at han kjører lokketilbud på de mest populære produktene hos Ola Nordmann, sier kommunikasjonssjefen.

For ordens skyld; varene i Nettavisens handlekurv er ikke handlet i en grensebutikk.

Tidligere målinger viser at forskjellen mellom en handlekurv i Norge og Sverige ligger på rundt 40 prosent, som er lavere enn denne smale testen viser.

Går i rette med kritikken

Kristiansen mener Rune Nikolaisen og Anders Norstad sin kritikk, ikke samsvarer med virkeligheten.

– Tall fra SSB viser at de siste tolv månedene har matprisene vært nær uendret, med en økning på kun 0,1 prosent, så faller påstanden på steingrunn. Coops lavpriskjeder Extra og Obs jobber hele tiden for å ha så lave priser som mulig til sine kunder.

De siste fem årene har prisøkningen i februar vært på 2,5 prosent i snitt. I år økte den med bare 2 prosent. Dette bare bekrefter at vi ikke skor oss på stengte grenser, understreker han.

– Når mange sitter på hjemmekontor, grensehandelen nærmest er fraværende og flere restauranter har stengt, så sier det seg selv at butikkene øker sin omsetning, fordi folk spiser mer hjemme. Så Coop tjener mer penger, men vi er den eneste kjeden som er eid av kundene, og vi utbetalte i januar rekordstort utbytte til våre kunder.

Slår tilbake mot påstandene

Gjerrigknark vil ikke finne én ’matbaron’ i Coop som har blitt rikere av pandemien, men 1,9 millioner nordmenn som har fått mer tilbake, som eier av Coop.

– Gjerrigknark etterlyser også åpenhet om hvordan dere priser, da det i seg selv er vanskelig å vite hva man skal forvente å betale for importerte varer? Vil dere endre noen her?

– Gjerrigknarken kan være trygg på at vi som er eid av kundene, gjør det vi kan for å være minst, like billig som konkurrentene, men hvordan vi priser varene kan vi ikke opplyse om ut fra konkurransehensyn. Det er mange faktorer som spiller inn på en pris, sier Kristiansen.

Kritiserer Nettavisens metode

– Kiwi mener Nettavisen bør bruke SSBs konsumprisindeks som kilde, hvis man skal si noe om prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen for februar viser at prisene for mat og alkoholfrie drikkevarer økte med kun 0,1% fra februar 2020 til februar 2021.

– Det er langt mindre enn den totale konsumprisindeksen på 3,3 %. Dette viser tydelig at kjedene ikke utnytter koronasituasjonen, men derimot bidrar sterkt til å holde konsumprisindeksen nede, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aaakvaag Arvin til Nettavisen.

– Det stemmer absolutt ikke at vi utnytter stengte grenser, hellet tvert imot. Vi har presset prisene nedover mer enn noen gang i 2020, og det har vi startet året med i 2021 også, sier hun.

– Dagligvarebransjen er en bransje med svært lave marginer. Vi har ikke høyere marginer enn dagligvarekjedene i Sverige, på varene våre, men det er mange andre grunner til at produktene er dyrere i Norge enn i Sverige, forklarer hun.

– Varekosten er høyere i Norge enn i Sverige. Vi betaler gjerne mer for samme vare enn svenske dagligvarekjeder. I tillegg til høyere varekost, har vi høyere kostnader til transport, husleie, lønninger osv., sier Aaakvaag.

Høyere utgifter i Norge

– I Norge betaler man høyere moms på mat og drikke enn hva man gjør i Sverige. I Norge betaler du 15 prosent moms for matvarer, mens denne satsen er 12 prosent i Sverige. I tillegg har vi særavgifter i Norge, som man ikke har i Sverige.

Slik forklarer Kiwisjefen hvorfor brusen er dyrere i Norge enn i Sverige.

– Først og fremst har vi høyere varekost, som tidligere nevnt, enn de svenske kjedene. I tillegg betaler vi norske særavgifter og 15% moms. I eksempelet Pepsi Max er det flere grunner til at den koster mer her enn i Sverige. Av de 29 kronene som en Pepsi Max koster i våre butikker utgjør avgiftene følgende:

15% mva: 3,78 kr.

Produktavgiften: kr 1,82 pr liter = 1,82 x 1,5L = 2,73 kr

Grunnavgift (emballasjeavgiften på selve flaska): kr 1,23 kr

Total avgift: 7,96 kr

Det gir en «nettopris» (eks avgifter) på 29-7,96= ca 21 kr, sier Aakvaag.

Dyrere innkjøp

Heller ikke Rema 1000 mener bransjen har noe å skamme seg over.

– Påstanden om at vi utnytter korona-situasjonen er helt feil, prisforskjellen mellom Norge og Sverige har vært stor lenge. Det er selvsagt flere årsaker til dette, som lønnsnivå og avgifter, men kort og godt kan vi si at vi generelt kjøper inn varer dyrere enn de gjør over grensa. Det er faktisk en del varer der vår innkjøpspris er høyere enn vanlig utsalgspris i Sverige, så da er det ikke så rart at det koster mer i butikken, sier Calle Hägg til Nettavisen.

– Vi jobber på hver eneste dag for å gi kundene så lave priser som mulig, og har lenge argumentert for at det burde tas grep mot prisdiskriminering i det norske markedet. Da kan vi få ned våre innkjøpspriser, og når vi betaler mindre for varene, får kundene enda lavere priser, sier han.