Det er knyttet stor spenning til møtet om lakseskatten i Finansdepartementet fredag morgen - som fem av de største lakseaktørene torsdag kveld meldte at de ikke vil stille opp på.

Regjeringen har fått så mye pes for sitt forslag til ny lakseskatt, at møtet både har som mål å roe gemyttene og trolig imøtekomme næringen med noe nytt om normprisen, som mange reagerer på.

Les også: Ap-ordfører ut mot egen regjering

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo sier til Nettavisen at den mye omtalte normprisen selvsagt best mulig skal reflektere verdien av den fisken som tas opp av mærene:

– Vi er ute etter en mest mulig objektiv fastsettelse, presiserer hun overfor Nettavisen dagen før møtet mellom næringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Ulltveit-Moe ledet en lang utredning og anbefalte en innføring lakseskatt i 2019. Den gangen ble forslaget avvist av et stortingsflertall. Hun står fast på at det er riktig å innføre skatten, til tross for de mange protestene fra bransjen.

Advarer

– Hvilke forventninger har du til møtet?

– En mest mulig konstruktiv samtale om fakta i denne saken og at normprisen innrettes slik at den tar høyde for at fisken i spill har ulik kvalitet.

Ulltveit-Moe er særlig opptatt av én ting:

– Det blir helt feil å legge til grunn selskapenes egne verdifastsettelser. De sitter på begge sider av bordet og kjøper av seg selv, så hvis vi skulle lagt det til grunn, ville vi fått internprising som uthuler skattegrunnlaget som resultat. Det vil medføre en uriktig reduksjon i inntekten i den delen av verdikjeden hvor grunnrenteskatten skal gjelde, advarer hun.

– Ikke så vanskelig

– Hvor vanskelig er det å legge "objektivt skjønn" til grunn?

Det er ikke så vanskelig. Dette er kjent problematikk som blant annet vil kreve noe mer registrering, men som vi har systemer og kompetanse til å håndtere.

Men:

Jeg er ikke så sikker på at næringen vil løse dette. Nå har de hatt to måneder til å komme med innspill og så setter de alle kluter inn nå som vi nærmer oss desember og deadline.

Professoren reagerer også på at det snakkes så mye om «lange kontrakter».

– Leter hele tiden etter nye innvendinger

– Ser vi på Salmar i 2021, sto de korte kontraktene for 75 prosent av alle deres kontrakter.

– Hva synes du om oppførselen til laksebaronene?

– Jeg oppfatter at de hele tiden leter etter nye innvendinger mot lakseskatten. Jeg tror sannheten er at de ikke er villige til å betale mer skatt, sier hun.

– Blodig alvor

I Nettavisen torsdag sto ordføreren i laksekommunen Austrheim fram med en liknende oppfatning. Laksenæringen svartmaler situasjonen, mener Per Lerøy fra Austrheim. Flere av leverandørene mener imidlertid at skatten blir en alvorlig byrde og skaper mye usikkerhet:

Det er ikke bare oppdrettsselskapene som rammes av den nye skatten:

– Vi er en leverandør til oppdrettsselskapene. Da varslene om grunnrenteskatten kom, medførte det stor usikkerhet, sier administrerende direktør Knut Nesse i AKVA group til Nettavisen.

Oppdrettsselskapene tilpasset seg og stoppet en hel del av investeringene sine, forteller han.

– Det rammer leverandørene. Det var blodig alvor fra dag én. Selskapene tilpasser seg omgående, leverandørleddet lider hver dag, fordi vi ikke har fått presisert rammebetingelsene, sier Nesse, som sikter til rammebetingelsene:

Ap på glid: – Selvsagt rom for justeringerHvilke rammebetingelser sikter du til?

– Det er referanseprisen som lager stor usikkerhet og hvilket skatteregimet for investeringer som vil komme på plass på landsiden

Hva trenger dere fra regjeringen?

– En avklaring om ikke for lang tid er det beste leverandørindustrien kan håpe på. Det verste for leverandørindustrien er at dette tar for lang tid. Du er helt i limbo. Alt er stoppet av investeringer.