Gå til sidens hovedinnhold

Professor om strømkrisen: - Det er en kjempeutfordring

Mener én ting er kraftig underkommunisert som årsak til de skyhøye prisene.

Hvorfor har vi egentlig en energikrise?

Er det lite vann i magasinene og lite vind? Er det eksport til utlandet? Handler det om at EU har det litt for travelt med å skru av nødvendig strømproduksjon?

Les også:Lite regn og vind? Dette er de egentlige årsakene til skyhøye strømpriser og energikrise

Eller er det noe mye større?

Det som skjer i Kina påvirker strømprisen i Norge

- Jeg kan bare fortsette der du stoppet, for dette er så sammensatt: Alt henger sammen med alt. Det er selvsagt mange flaskehalser og imperfeksjoner i markedet - bare se på strømprisen i nord og sør i Norge, men det grunnleggende er at energimarkedene har blitt veldig integrerte. Det er ikke slik at oljeprisen lenger bestemmer alle andre energipriser.

Det sier Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen Innlandet. Han er også Senior Fellow ved Harvard.

- Det er underkommunisert at gassmarkedene i Europa og Asia nå prises nokså likt gjennom omfattende handel med flytende naturgass (LNG). Også amerikansk eksport av LNG prises slik, sier Austvik.

Innad i USA er derimot gassprisene mye lavere fordi de har så lav eksportkapasitet.

Tidligere var markedet for Europa nærmest lukket overfor resten av verden. Norge sender i stor grad gass i rørledninger rett til kontinentet, og denne gassen kan ikke brukes på så mange andre steder.

Men Europa har over tid endret seg fra lange avtaler på rørgass, til spotpris-avtaler med handel på verdensmarkedet.

- Europa har bygget opp en veldig stor mottakskapasitet for flytende gass (LNG). Asia har hatt det lenge. Når man kan laste opp båter med gass og kjøre hvor som helst i verden, og da vil prisene jevne seg ut på samme måte som for olje. Det betyr at når prisen på gass presses opp i Asia, så presses den opp også i Europa, sier han.

Siden Europa er så avhengig av gass, blir den høye gassprisen styrende for strømprisen.

Full gass etter kort brems

Nylig la Det internasjonale energibyrået (IEA) frem sin årlige analyse. Nedgangen i verdensøkonomien som følge av pandemien ble langt mer kortvarig enn mange hadde trodd, samtidig som mange investeringer ble satt på pause.

Public spending on sustainable energy in economic recovery packages has only mobilised around one-third of the investment required to jolt the energy system onto a new set of rails, with the largest shortfall in developing economies that continue to face a pressing public health crisis. Progress towards universal energy access has stalled

IEA World Energy Outlook

- De sier rett ut at investeringene for fornybart er altfor lave til å nå de målene de tidligere har presentert om nullutslipp i 2050, sier han.

Det var IEA som i sommer la frem en rapport om hva som måtte til for å nå verdens klimamål. Den pekte på et investeringsbehov i fornybar energi som nærmest overgår fatteevne.

- Men investeringene i fossil energi er også mye lavere enn det som skal til for å holde tritt med etterspørselen. Olje, gass og kull forventes også å øke de nærmeste årene, påpeker han.

- Kombinasjonen av oljeprisfallet i 2014, fallet under pandemien, det grønne skiftet og snakket om å legge ned produksjon, har ført til at investeringene har vært lave til å møte økningen i produksjon som de mener må komme hvis det ikke skjer noe mer med det fornybare. Vi har et stramt marked, og det gjelder alle energibærere.

Vil kjøpe mer enn det som finnes

I rapporten skriver IEA om utviklingen frem mot 2050, med dagens politikk og investeringer:

«Globale utslipp øker gjennom perioden, selv om det bremses av regionale tiltak, fornybar vekst og økt energieffektivitet».

Høy vekst i verden, kombinert med lave investeringer, skaper problemer:

- Etterspørselen i Kina og andre land har vokst kraftigere enn tilbudet, og da presses prisene opp. Det er en energipriskrise i Kina også, ikke bare i Europa. Sammenhengen er direkte på gass, sier han.

The world is not investing enough to meet its future energy needs, and uncertainties over policies and demand trajectories create a strong risk of a volatile period ahead for energy markets.

IEA

Ting tar lenger tid enn man tror

- Og slik vil det være i lang tid fremover?

- Investeringer tar jo tid, sier han retorisk.

- Har man hatt for stor tro på at overgangen vil gå fort, og lagt ned annen kapasitet for tidlig?

- Jeg tror det er et element som har virket inn. Man har for lave investeringer i ny energiproduksjon, og da får man en priskrise. Det sier også IEA at er et element.

- Finnes det noen kortsiktige løsninger, eller er dette den nye hverdagen?

- Vi hadde en oljekrise på 70- og 80-tallet, det var også en priskrise. Det førte jo til veldig mye økonomisk omfordeling, både innad i land, men også mellom land. Utviklingslandene fikk det verst. Kong Olav satt på trikken i Norge for å spare olje.

- Men om man kan få mer balanse? Det er en kjempeutfordring. Uansett hva slags energiform det er, så tar det tid. Kina satser jo fortsatt fremover på å bygge et kullkraftverk omtrent hver 14. dag - før de skal bli klimanøytrale. Samtidig er de fremst i å investere i fornybar energi. De er realpolitikere i Beijing, sier professoren.

- Men også de har problemer, og har blitt påvirket av den totale etterspørselen i verden. Det er ikke bare de som drar opp prisene for oss, det er vi som gjør det for dem også, så de sitter i samme båt. Energisparing er kanskje det viktigste tiltaket, ikke bare produksjon, men det tar også tid. Det kortsiktige er krisehåndtering om prisene holder seg høye, mer enn løsning på det grunnleggende problemet.

Han understreker samtidig at fordi problemet nå er globalt, kan det ta tid før løsninger merkes for forbrukerne.

- Hvis man bygger nye vindturbiner, så vil jo det kunne være god butikk for de som investerer hvis det er gode priser, men det virker egentlig ikke for konsumentene. Det betyr bare at du selger strøm til en høy pris, men det er for lite til å presse prisene ned så lenge du har den internasjonale prisingen.

Har vi blitt for sårbare?

Ifølge Austvik er hovedutfordringen kombinasjonen et felles energimarked i verden, og en etterspørsel som øker mer enn investeringene.

- IEA sa nettopp dette nylig. Det er en ubalanse. De antar at verdensøkonomien skal vokse 5,9 prosent i år. Det høres ut som Kina-tall, men det er tall for hele verden. Da er veksten over det den var i 2019. Man har tatt igjen 2020 og litt til, og i mellomtiden har fossilinvesteringene stoppet mye opp. 85 prosent av verdens energiforbruk er fortsatt fossil.

- Prognoser blir alltid feil, jeg tenker tilbake til oljekrisen: Det var en underliggende strukturell ubalanse. Hele verden hadde bygget opp et industrisamfunn basert på olje og delvis kull, og hadde helt glemt at det var risikofullt. Så dukket det opp en situasjon der du har en krise i Midt-Østen der ting stopper noe opp, prisene går til himmels og du får en politisering på begge sider. Nå har man også en underliggende ubalanse, som kan vare en stund. Så er spørsmålet hvor lang en stund er.

Professoren stiller spørsmål ved om vi har blitt for avhengige av en velsmurt verdensøkonomi.

- Vi har fått en globalisert økonomi, der utviklingen har gått fortere enn politikken har klart å følge med. Det er nå priser som gjelder i hele verden, og du har varestrømmer som går i hele verden - og du har epidemier som går i hele verden. Mye av dette er jo bra, men vi har ikke tatt skikkelig innover oss at det er mye usikkerhet og risiko ved det. Vi må også ta hensyn til den risikoen. Vi må ha beredskap på mat, medisiner og kanskje energi - nødvendighetsvarer - som ikke bare markedet kan løse, sier han.

Les også: Dette er hva sjokkrapporten egentlig betyr