Gå til sidens hovedinnhold

Provosert over nye lønnstall: - Gjør meg ille til mote

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer etter at nye tall viser store forskjeller.

- Det som er påfallende og oppsiktsvekkende er at det ikke er blitt noen lønnsløft for de som jobber i helsevesenet - at det er de som sakker akterut sammenlignet med andre grupper. Det er ekstremt interessant tatt i betraktning arbeidsbyrden de har vært gjennom, og at det har vært veldig synlig for oss alle sammen, hvor avgjørende jobbene deres er, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Nettavisen.

Han viser til tallene som kommer frem i den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Les også: Her er snittlønnen i 350 yrker

- Ille til mote

Rapporten ble lagt frem mandag, og viser til en foreløpig beregnet årslønnsvekst på 1,75 prosent i helseforetakene. Det kommer blant annet frem at mens rammen for frontfaget i oppgjøret ble beregnet til 1,7 prosent, så har flere bransjer i privat sektor hatt en langt bedre lønnsutvikling: Både varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent og ansatte i industrien på over 2 prosent.

I staten endte årets oppgjør på 1,8 prosent, mens tallene fra kommunesektoren ennå ikke er klar. Ifølge forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, ble imidlertid rammen på 1,7 prosent fra frontfagsoppgjøret så godt som «et diktat» i oppgjørene i offentlig sektor i fjor.

- Da har de blitt avspist med den veksten - selv om de ikke har en arbeidsgiver som på ingen måte er truet av konkurs som følge av koronaviruset. Da har gapet økt. Yrkene innenfor helse- og omsorg, som folk er opptatte av å hylle, og som alle er enige om at har vært avgjørende for å få oss gjennom pandemien, har sakket akterut. De kommer dårligere ut sammenlignet med andre enn det de gjorde for et år siden, sier Kristjánsson.

Ifølge regjeringens perspektivmelding, som ble lagt frem forrige uke, kom det dessuten frem at man ser for seg at hver tredje person må jobbe med helse- og omsorg i 2060. Heller ikke det står i forhold til lønnsveksten, mener Kristjánsson, som sier tallene gjør ham «ille til mote» etter et år der folk har stått ute på balkongene sine og klappet for nettopp helsearbeidernes innsats under pandemien.

Gunnar Stavrum: Stortinget tjener mer enn 95 prosent av befolkningen og mener det er helt greit

- Uforståelig

Året før lå lønnsveksten for både helseforetakene og finanstjenester på 3,4 prosent.

Reallønnsveksten er foreløpig beregnet til 2,2 prosent for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel og 2 prosent for ansatte i finanstjenester, mens statsansatte får 0,7 prosent.

Sykepleierforbundet krevde i oppgjøret i fjor et ekstra løft for sykepleiernes store innsats under koronapandemien, men møtte lite forståelse for det blant partene i frontfaget som manet til nøkternhet.

– Våre medlemmer opplever det uforståelig i lys av de belastningene de har stått i det siste året, sier Larsen om fasiten for fjorårets lønnsoppgjør.

– Frontfaget fungerer ikke

I staten endte årets oppgjør på 1,8 prosent, mens tallene fra kommunesektoren ennå ikke er klar. Ifølge Larsen ble imidlertid rammen på 1,7 prosent fra frontfagsoppgjøret så godt som «et diktat» i oppgjørene i offentlig sektor i fjor.

– Dermed har arbeidsgiverne vi har møtt i forhandlinger, ikke hatt den muligheten de har trengt til å sikre bemanningen gjennom konkurransedyktige lønnsoppgjør for sine virksomheter, sier hun.

Larsen mener tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for Sykepleierforbundets grupper.

– Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet. Nå krever vi at statsministeren kommer på banen for å rydde opp, sier Larsen.

Unio-leder Ragnhild Lied er også provosert over tallene.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Lied.

Norsk Sykepleierforbund er ett av forbundene i Unio.

Les også: Her er Norges tryggeste yrker: Ingvild og Solveig er nærmest garantert jobb i 20 år

TBU-leder: Svinger begge veier

Leder av TBU, SSB-direktør Geir Axelsen, sier det hvert eneste år vil være en forskjell mellom den endelige lønnsveksten i ulike næringer og rammen som ble forhandlet fram i frontfaget.

– Det er ikke uvanlig, og det vil gå begge veier, sier Axelsen til NTB.

Han peker på at det i 2019 var offentlig sektor som endte med en høyere lønnsvekst enn rammen. Den gangen fikk industriarbeidere 3,1 prosent lønnsvekst, mens offentlig sektor endte på 3,5 prosent.

Axelsen sier det er flere forhold som påvirker de endelige lønnstallene, blant annet strukturendringer innad i en bransje. Han peker på at mange lavtlønte i ulike bransjer har blitt arbeidsledige, noe som automatisk har økt gjennomsnittslønnen i disse bransjene.

– Er det slike effekter som først og fremst har gitt den økte lønnsveksten i industrien, varehandelen og finansnæringen i fjor?

– Det vet vi ikke ennå. Siden 2020 var et dramatisk år i arbeidsmarkedet og næringslivet, så må vi ta et større forbehold om tallene, men vi håper å ha mer informasjon om dette til den endelige rapporten i mars, sier Axelsen.

Han sier veksten i varehandelen delvis kan forklares med at det ble utbetalt en del bonuser i næringen i fjor, noe TBU har anslått til å forklare 1 prosentpoeng av veksten innenfor dette området.

Jekker ned prisveksten

TBU anslår en prisvekst på 2,6 i år. Det er godt under regjeringens anslag på 3,5 prosent i nasjonalbudsjettet i fjor høst, og kan gjøre det enklere å møte arbeidstakerorganisasjonenes krav om å sikre kjøpekraften i årets oppgjør, som starter 15. mars.

I regjeringens prognoser ble det anslått en reallønnsnedgang i år for første gang siden 2016.

Rapporten fra TBU er et viktig premiss foran årets lønnsoppgjør, og sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.

Reklame

Kun i dag: 30 prosent på alt hos Christiania Glasmagsin