Onsdag ettermiddag lanserte EU-kommisjonens president Ursula van der Leyen fem forslag som hun mener samlet kan løse den akutte europeiske energikrisen. Van der Leyen uttalte følgende:

• - Vi må spare elektrisitet smartere - og derfor arbeide for å dempe etterspørselstoppene.

• - Vi trenger et tak på inntekter for energileverandører som har høye priser og lave produksjonskostnader. Omsetningen gjenspeiler ikke produksjonskostnadene. Uventet store inntekter fra lavkarbonkilder bør derfor omdirigeres til husholdningene som rammes av høye priser.

• - Uventet store inntekter fra kull, gass og olje bør gå til et solidaritetsfond for fossilenergi-selskaper - dette bør investeres i sårbare husholdninger og enøk-tiltak.

• - Aktørene i kraftmarkedet må hjelpes til å takle volatilitet i markedet - ved at medlemsland støtter opp med med statsgarantier for å sikre at selskapene har tilstrekkelig likviditet.
  
  
• - Vi trenger et pristak på russisk gass. Fossilinntektene finansierer Putins krigføring, og derfor er vi nødt til å gjøre mer for å kutte Putins inntekter fra gass.

- Da får de ingenting

- Vi vil diskutere disse tiltakene med medlemslandene i et hastemøte fredag. Hvis vi er besluttsomme nok og viser nok politisk vilje, vil vi få til dette, sa Van der Leyen i pressemøtet.

Reaksjonen fra Russland lot ikke vente på seg. Den kom faktisk før EU-toppen varslet tiltakene.

Putin talte tidligere i dag Vladivostok, langt øst i Russland. Putin var forberedt på tiltaket, og advarer om at forsyningsavtaler kan bli nullet ut om Vesten gjør alvor av å fryse gassprisen.

I sin tale sa han at Vesten vil bli «fryst som halen på en ulv», et bilde hentet fra et kjent russisk eventyr.

– Kommer det politiske beslutninger om å bryte med avtalene? Ja, da lar vi bare være å oppfylle kontraktene. Vi vil ikke levere noe som helst om det er i strid med våre interesser, sa Putin, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Da leverer vi verken gass, olje, kull eller fyringsolje - da vi vil ikke levere noe som helst, sa Putin.

Ikke full enighet

Europa importerer vanligvis om lag 40 prosent av sin gass og 30 prosent av oljen fra Russland. Den såkalte G7-gruppen av rike land annonserte for en uke siden en plan om å tvinge gjennom et pristak på russisk eksport-olje - tiltaket var ment å begrense Russlands mulighet til å forsikre tankskip fra land utenfor G7.

EU-landene skal avjholde et hastemøte om tiltakene på fredag. Det skal imidlertid være splid om hvorvidt tiltakene bør gjennomføres. Reuters siterer en tsjekkisk minister som mener forslag om pristak bør bort fra møte-agendaen.

– Det er ikke et konstruktivt forslag, synes jeg. Det er bare en ny måte å sanksjonere Russland på mer enn en faktisk løsning på Europas energikrise, sa den tsjekkiske energiministeren Jozef Sikela, ifølge Reuters.

Stengte gassledning

Før helgen stengte russiske Gazprom den store gassledningen til Tyskland, Nord Stream 1, på ubestemt tid, angivelig på grunn av vedlikehold. Utstyrsleverandør Siemens har til Reuters uttalt at en oljelekkasje på en turbin ikke er grunn til stenge rørledningen, mens russerne hevder det er opp til Siemens å fikse feilen.

Samtidig frykter kraftbransjens aktører i Europa en gedigen likviditetsskvis. I går gikk Equinor ut og varslet at det trengs 1500 milliarder dollar for å stille tilstrekkelige garantier til at aktøren kan sikre at regningene blir betalt i takt med at prisene mangedobler seg.