Mandag morgen gjorde gassprisene i Europa nye hopp oppover - med rundt 30 prosent . Markedet reagerer på at russiske Gazprom nå sier at rørledningen Nord Stream 1, som er den viktigste forbindelsen for å levere naturgass til Europa, blir stengt på ubestemt tid etter noen dager med vedlikeholdsarbeid.
Det betyr at både gassprisene og energiprisene generelt presses opp, samtidig som bekymringen øker for hvordan vinteren vil bli for befolkning og næringsliv, særlig i Tyskland. Fra politisk hold har det kommet flere krav om at myndighetene må gripe inn med strakstiltak for å regulere markedet.
– Det er snakk om en fundamental samfunnsstruktur som ikke er konstruert for å håndtere en energikrise av dette slaget. Myndigheten må være på alerten big time, sier Bjarne Schieldrop, sjefanalytiker i SEB, til Nettavisen.
Sverige og Finland, men ikke Norge
Fordi prisene har mangedoblet seg, rammes likviditeten i energi- og kraftbransjen massivt. Mange aktører tjener godt på kortsiktige inntekter i spotmarkedet, men taper stort på langsiktige kontrakter.
– Du kan tjene godt noen måneder nå, men det spiller liten rolle hvis masse er tapt i 2023 og 2024, sier Schieldrop.
Når prisene og usikkerheten i markedet stiger så kraftig som nå, øker også marginkravene, det vil si den sikkerheten selskapene må stille. Når prisene blir ekstremt høye, forsvinner i praksis likviditeten i markedet, og derfor roper bransjen nå på slike garantier.
Putins gassgrep i helgen førte mer eller mindre direkte til at Sverige og Finland i helgen kunngjorde at at landene vil stille med likviditetsgarantier på henholdsvis 250 og 100 milliarder kroner til selskapene som er knyttet til oppgjørssentralen Nasdaq Clearing.
– Vi trenger garantier nå
I Norge meldte Finansdepartementet søndag at det så langt ikke er aktuelt å stille liknende garantier, begrunnet med at likviditeten i norske kraftselskaper er god nok til å tåle den pågående krisen.
«Vurderingen per nå er at tiltakene som er varslet i Sverige og Finland vil redusere risikoen for uro i det finansielle systemet. Det er ikke behov for norske tiltak rettet mot norske selskaper nå, men behovet blir vurdert fortløpende», skriver Finansdepartementet.
Men selv om Finansdepartementet synes situasjonen er under kontroll, mener Toini Løvseth, som er leder for marked, elektrifisering og kunder i bransjeorganisasjonen Energi Norge, at norske myndigheter nå må gjøre som i Sverige og Finland:
– Årsaken er at ting skjer så fort at det er greit å ha garantiene på plass i det tilfellet at situasjonen forverrer seg svært raskt, sier Løvseth til DN.
– Marginkrav som er det hvite ut av øyet
Lånegarantiene gjelder foreløpig for alle selskaper som har en relasjon til Nasdaq Clearing, også de norske:.
– De stiller opp slik at ingen går teknisk konkurs. Nå har man jo en situasjon der de fleste kraftprodusenter tjener bra på produksjonen, men pengene forsvinner inn som sikkerhet i det finansielle markedet, og da risikerer de å havne i en likviditetsskvis før de får oppgjør for den fysiske varen, sier Ulstein, som til daglig jobber som leder for finansiell handel i Volue Insight, til DN.
Schieldrop vil ikke uttale seg spesifikt om de norske kraftselskapene eller behovet for lånegarantier i Norge, men mener at markedet for hele den europeiske energisektoren i praksis er blitt dysfunksjonelt:
– Nå eksploderer forward-prisen og du får marginkrav som er det hvite ut av øyet. Ingen kan operere i dette markedet ut fra normale spilleregler, med den risikoen som aktørene har nå. Du kan tjene penger i en måned, men blø de neste tre årene, sier han til Nettavisen.