Det internasjonale energibyrået (IEA) er av mange regnet som olje- og gassbransjens allierte - og har fått kritikk fra forskere, aktivister og politikere for å ha undervurdert hvilken rolle fornybar energi vil spille i fremtiden. For to år siden rykket for eksempel Miljøpartiet De Grønne ut i Nettavisen med en bønn til olje- og energiministeren om å lene seg på andre kilder enn IEA.

Men mandagens sjokkrapport fra energibyrået kan regnes som alt annet enn oljevennlig: Rapporten konkluderer med at forbruket av olje, gass og kull må falle raskt, og at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt etter 2021.

Tidligere har IEAs beskjed vært at selv med lavere utslipp og mindre etterspørsel etter olje og gass, vil det være behov for nye investeringer i olje og gass. Det har også norske myndigheter og oljeselskaper lagt til grunn når de i år etter år har investert i leting etter ny olje og gass.

Fatih Birols krystallklare beskjed om at «denne retningen trenger ikke nye investeringer i fossil produksjon», er fundamentalt forskjellig fra tidligere signaler som har blitt gitt.

Les hva Norsk olje- og gass-direktør Anniken Hauglie mener rapporten betyr for oljebransjen i Norge.

Sjokkpriser på olje og gass

IEA skisserer et scenario som er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius, og det innebærer at prisene på olje, gass og kull faller betraktelig:

Dagens oljepris på 70 dollar per fat vil synke til 35 dollar fatet i 2030 og deretter fortsette nedgangen til 28 dollar fatet i 2040 og 24 dollar fatet i 2050.

Det er over 55 prosent lavere enn prisforutsetningen til den norske oljegiganten Equinor, som anslår at oljeprisen vil være på 64 dollar fatet i 2040 og under 60 dollar fatet i 2050.

Og hvordan skal oljerike land forholde seg til denne utviklingen? I IEAs 1,5 gradersscenario vil disse landene nok uansett komme til få større og større markedsandeler innen olje og gass, i og med at de allerede har flere store eksisterende felt i produksjon som det vil ta tid å tømme.

Men mye kommer an på hvordan de største oljelandene, som for eksempel Saudi-Arabia, Russland og USA, velger å spille kortene sine.

Et fryktinngytende scenario er at oljegigantene blir desperate i takt med at etterspørselen etter olje og gass svikter. Dersom de velger å skru opp temperaturen og øke produksjonen av olje og gass for å få enda større markedsandeler, kan vi få en situasjon som ikke er ulik oljekrisen våren 2020:

– Kombinasjonen av sviktende etterspørsel og økt tilgjengelighet av billig olje kan uten tvil føre til enda lavere og mer svingende priser, skriver IEA i rapporten.

Rapporten tegner et bilde av at oljerike med lave produksjonskostnader i Midtøsten fortsatt kan tjene penger på nye felt selv med priser på 24 og 28 dollar per fat. Men IEA advarer landene mot å gå i den retningen, ettersom økt oljeproduksjon vil sende prisene enda lenger ned.

Den gjennomsnittlige balanseprisen for oljefeltene på norsk sokkel har blitt redusert betydelig siden årene før oljekrisen i 2014, og var i 2019 på 21 dollar per fat.

Les mer: 2 av 3 i oljebransjen skal ansette og tror på høyere omsetning

1 prosent har elbiler i dag - «alle» har det om 29 år

I et scenario der effekten av global oppvarming begrenses til 1,5 grader, skriver IEA at salget av nye bensin- og dieselbiler bør opphøre i 2035 og at verden raskt må se mot elbiler. Da bør også omtrent alle nye biler være elektriske.

Dagens elbilbestand utgjør rundt en prosent av bilparken - men dersom utviklingen skjer i tråd med linjen IEA legger seg på, vil 60 prosent av bilene være elektriske i 2040. Ti år etter, i 2050, vil 86 prosent av bilene være elbiler.

Og hva med luftfarten? IEA anslår at vi kommer til å fly tre prosent mer hvert år mellom 2020 og 2050. Energibyrået tror at en rask utbygging av hurtigtog og en brems i forretningsreiser med langdistanse gjør at tidligere anslag som spådde seks prosent vekst årlig nå justeres ned.

IEA tror at utslippene fra luftfarten vil vokse fra 640 megatonn i 2020 til 950 megatonn i 2025, før utslippene faller til 210 megatonn i 2050 på grunn av økt bruk av drivstoff med lavere utslipp. Energibyrået har lite tro på at elfly vil stå for en betydelig del av flåten i 2050, selv om bruken vil øke fra 2035.

Les mer: Kjemperesultat fra Equinor - jekker opp utbyttet

Reaksjoner: – Bør få betydning for norsk oljepolitikk

IEA-rapporten har fått mye oppmerksomhet i mediene internasjonalt og i Norge. På sosiale medier er det tirsdag formiddag mange som etterlyser svar fra norske myndigheter.

Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener det ikke er mulig å se bort fra rapporten fra IEA.

Forskningsdirektør Glen Peters ved Cicero er blant forskerne som har kommet med en fagfellevurdering, og omtaler rapporten som «store nyheter for klimaet»:

SV-leder Audun Lysbakken skriver at rapporten viser at norsk oljeleting er økonomisk gambling:

Bjerknes-direktør Tore Furevik mener norske politikere vil få et forklaringsproblem:

WWF Norges Karoline Andaur mener at IEA-rapporten bør få betydning for norsk olje og gass:

Les mer: Oljebransjens kjempeproblem: – Faller alarmerende fort