Gå til sidens hovedinnhold

Rådmann fikk gullkantet avtale verdt 1,2 millioner for å slutte: – Veldig uheldig for skattemoralen

Flere kommuner brukte etterlønnsavtaler som brekkjern i kommunesammenslåingen. Professor mener utbetalingene sender feil signal til skattebetalerne i kommunene.

I Harald Eias tv-program Sånn er Norge på NRK, viser komikeren og sosiologen til at den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge de siste fem årene har vært på 2,7 prosent, mens lønningene i offentlig sektor har økt 3,9 prosent.

Hvorfor skal toppledere i det offentlige ha så mye høyere lønn i forhold til resten av de ansatte, spør Eia i programmet som ble sendt tidligere i høst.

Stig Berge Matthiesen, professor ved Handelshøyskolen BI, så programmet - og bet seg merke i grunnene som ble presentert for høy lønn til toppbyråkratene.

– Her argumenteres det med at toppsjefen på Oslo universitetssykehus har en av Norges vanskeligste jobber, og at en høy lønn kan virke rimelig i en så krevende stilling, sier Matthiesen og fortsetter:

– Men gjelder den samme argumentasjonen for små kommuner og små forhold? Når blir lønnsnivået til en rådmann i en liten kommune grenseløst og ukritisk, spør Matthiesen.

Nettavisen Økonomi har bedt om innsyn i samtlige arbeidsavtaler og sluttavtaler til rådmenn i kommuner som har gjennomført kommunesammenslåing de siste årene. Fremover vil det komme flere artikler om funnene.

Som en naturlig konsekvens av at 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye kommuner i forbindelse med kommunereformen løpet av få år, har flertallet av rådmennene måttet slutte, pensjonere seg eller gå over i en lavere stilling.

En av dem er tidligere rådmann i Lyngdal, Norman Udland (62), som valgte å pensjonere seg i stedet for å ta opp kampen mot Audnedal-rådmann Kjell Olav Hæåk (54) om å bli øverste leder i nye Lyngdal kommune fra 1. januar 2020.

Med seg ut fikk Udland en sluttavtale med pensjonsrettigheter verdt 1,22 millioner kroner i et år, og over 700.000 årlig deretter.

Les også: Vinner Sløseriprisen 2020 etter Norges dyreste ordførerkjede: – Det var et godt kjøp

Trengte sluttpakke for en «smidig» løsning

Anne Karin Fuglestad, som hadde ansvar for kommunesammenslåingen mellom Lyngdal og Audnedal, uttalte til Fædrelandsvennen for tre år siden at Lyngdal-rådmann Udland hadde utvist stor raushet i sammenslåingsprosessen.

– Avtalen som nå er inngått med Norman Udland har bidratt til å forenkle prosessen rundt råmannstillingen, sa Fuglestad til avisen i desember 2017.

I retur fikk Udland, som fikk jobben som rådmann i Lyngdal i 2012 etter en omstridt ansettelsesprosess, en pen sluttavtale:

  • Fra 1. mai 2020 gikk Udland av med full pensjon, tilsvarende 66 prosent av rådmannlønnen på rundt 1.070.000 kroner - eller rundt 700.000 kroner.
  • Som kompensasjon for tapt inntekt ved å si fra seg retten til en retrettstilling, samt gi muligheten til å finne nytt arbeid, fikk Udland en ekstra servicepensjon. Denne tar utgangspunkt i lønnen Udland ville hatt dersom han hadde fortsatt som rådmann, og er inkludert åremålstillegg og årlig avtalefestet lønnsvekst - som ifølge avtalen er minst 12G. Det tilsvarer minst 1,2 millioner kroner. Åremålstillegget som avtalen tar utgangspunkt i, er på 150.000 kroner.
  • Avtalen om servicepensjon strekker seg ut 30.april 2021.
  • Sluttavtalen innebar også at Udland jobbet i en rådgiverstilling med full rådmann-lønn fra 1. januar til 30. april. I løpet av denne tidsperioden skulle han også få en måneds lønnet studiepermisjon med dekning av studierelaterte utgifter tilsvarende inntil 145.324 kroner - eller 1,5G. Studieperioden ble imidlertid aldri noe av på grunn av koronapandemien.

Lyngdal kommunes Fuglestad skriver i en kommentar til Nettavisen Økonomi at utgangspunktet før kommunesammenslåingen var at begge rådmennene hadde rettskrav på stillingen. Norman Udland var imidlertid villig til å gå av med pensjon mot en sluttavtale, noe politikerne i Lyngdal enstemmig stemte gjennom.

– Erfaringene fra andre kommunesammenslåingen har vist at fokuset på hvem og hvordan man skal håndtere valg av rådmann for ny kommune har vært både kostbar og vanskelig. Lyngdal og Audnedal var i en situasjon der begge rådmennene hadde stor tillit både internt i organisasjonen og blant folkevalgte, skriver Fuglestad og fortsetter:

– Kanskje er smidighet det beste ordet for å beskrive hvorfor man valgte denne løsningen.

Eks-rådmann Udland skriver i en kommentar til Nettavisen Økonomi at han i utgangspunktet ikke ønsket å gå av som rådmann, men at det først ble aktuelt å vurdere i lys av kommunesammenslåingen.

– Alternativet til at en av oss sluttet ville vært at kommunen hadde fortsatt arbeidsgiveransvaret for to tidligere rådmenn, med den ene i en ny type rådgiverstilling. Siden jeg nærmet meg pensjonsalder, valgte jeg å stille min stilling til disposisjon, skriver Udland.

– Mener du at avtalen din er rimelig på en slik måte at den tåler offentlighetens søkelys?

– Jeg har levd med og akseptert at offentligheten har hatt innsyn i alle mine arbeidsavtaler og betingelser gjennom årene. Min sluttavtale er et politisk vedtak som har vært offentlig i snart tre år, svarer Udland.

Har du tips om pengebruk i kommune-Norge? Tips Nettavisens journalist her.

Les også: Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn

Les andre saker om offentlig pengebruk her.

Flere gullkantede sluttavtaler

Nettavisen Økonomis innsynsbegjæringer viser at flertallet av rådmennene eller kommunedirektørene som sluttet som følge av kommunesammenslåingen ikke krevde eller fikk noen form for sluttavtale. Det finnes likevel flere eksempler på kommuner som inngikk avtaler om godt betalte sluttavtaler:

Tidligere rådmann Kai Terje Dretvik i Leksvik kommune fikk en sluttavtale på 1,1 millioner kroner i 2017, etter at kommunen slo seg sammen med Rissa kommune.

Tidligere Sande-rådmann Olav Roger Grande (63) gikk av med pensjon i sommer i forbindelse med sammenslåingen med Holmestrand. Han får med seg full lønn hvert år fram til han blir 70 år.

Spydeberg-rådmann Heidi Vildskog inngikk forlik med Spydeberg kommune om en utbetaling på 600.000 kroner i etterlønn, etter at hun i utgangspunktet hadde krevd full lønn i 18 måneder etter kommunesammenslåingen.

BI-professor advarer mot sløsing: – Veldig uheldig for skattemoralen

Stig Berge Matthiesen, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, mener det er viktig at både små og store kommuner bør være oppmerksom på at lønnsnivået til kommunedirektørene og rådmennene ikke blir for høyt. Han mener det kan sende et feil signal til innbyggerne som betaler skatt og bærer kommuneøkonomien.

– Det er veldig uheldig for skattemoralen til borgerne dersom politikerne gir inntrykk av at de sløser med skattepengene. Jeg kommer ikke med noen form for fasit, men man bør ha i bakhodet at man ikke skal ha en lønnsglidning som er svært forskjellig fra resten av samfunnet. Det vil kunne gi inntrykk av grådige politikere som meler sin egen kake, sier Matthiesen.

Professoren mener at alle instanser, og ikke minst kommunene og det offentlige, bør bidra til det norske prinsippet om moderate forskjeller mellom høyest og lavest lønn i arbeidslivet.

– Som toppbyråkrat innenfor det offentlige, og spesielt i kommunal sektor i småkommunene, bør man tenke på at man er en rollemodell for mange. Som offentlig rollemodell må man unngå å signalisere noe som kan fortolkes som grådighet, eller som kan oppfattes dithen at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, sier Matthiesen og fortsetter:

– Alle rådmenn bør få en lønn som er rimelig eller rettferdig, men dersom folk flest reagerer eller synes det er altfor mye, bør en kanskje tenke seg om. Et godt etisk prinsipp er at avtalene om lønn og lønnsbetingelser må tåle offentlighetens lys uten at folk synes det stinker.

Les også: Flytting av flyplassen i Bodø vil koste samfunnet 5 millioner kroner per meter

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar